Husspissmus

Husspissmus
	Nomenklatur
	Crocidura russula; Johann Hermann, 1780
	Populærnavn
	husspissmus
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Insektetere
Familie	Spissmusfamilien
Slekt	Crocidura
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Fremmedartslista:
	HI — Høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, gressletter, landbruksområder, m.m.
Utbredelse:	Vest-Europa og Nord-Afrika
	Flere funn i Rogaland, Norge (2017)

Husspissmus (Crocidura russula) er et lite terrestriskt pattedyr i spissmusfamilien, der den tilhører gruppen av hvittannspissmus. Arten finnes i Vest-Europa og Nord-Afrika. Den har en lignende, men mindre slektning, hagespissmus, som foreløpig ikke er funnet i Norge.

I januar 2012 kom den første meldingen med bare et bilde, og det var i starten usikkert om det var husspissmus eller hagespissmus vi hadde her. Først i 2020 ble man overbevist om at det var en bestand av husspissmus som har etablert seg i Rogaland, da flere dyr ble funnet og kunne undersøkes grundig fra forskjellige steder i fylket, flest nord og vest for Stavanger^[4].

Beskrivelse

Husspissmus veier cirka 7–15 g. Hodet og kroppens lengde uten halen utgjør cirka 63–93 mm, mens halen måler cirka 32–45 mm.

Husspissmus kan skilles fra de mer vanlige Sorex-artene på flere kjennetegn:

Kort, tykk hale som smalner ut mot spissen. Halen har lange, tynne hår som står 45 grader ut fra halen. Omtrent som på ei antenne.
Frittstående ører uten hår, de andre spissmusartene i Norge har små, hårdekte ører.
Hvite tannspisser, i motsetning til de andre artene spissmus i Norge som har jern utfelt i emaljen som gir røde tannspisser.
Særegen lukt. Lukter litt som gamle gummistøvler eller tåfis.

Habitat

Husspissmus er glad i tempererte områder med stort utvalg av insekter. De er vanligvis funnet i habitater som gressletter, skog, hekker og hovedsakelig landbruksområder. Om vinteren kan de trekke inn til gårder og hager. Reiret kan finnes under steiner, stokker, og i forlatte bol fra andre arter. De foretrekker lavlandet opp til 3—400 meter, sjelden opp til 680 meter.

Atferd

Husspissmus er klassifisert som semi-sosiale pattedyr. I løpet av vinteren kan de dele reir. Par kan vokte sitt territorie sammen. Husspissmus er svært monogame, og viser et spredningsmønster hvor hunnene søker ut mens hannene blir der de er født, noe som er svært uvanlig for pattedyr^[5]. Dette spredningsmønsteret er et forebyggende tiltak mot innavl.
Husspissmus kan bruke stemmen svært aktivt og kan finne veien rundt omkring i reviret ved å bruke en primitiv form av ekkolokalisering der de lager høyfrekvente lyder for å tolke sine omgivelser. Ved å bruke disse skrikene og ved å bruke værhår til å kjenne omgivelsene i tillegg til synet, hjelper det dem å finne veien der de bor.

Reproduksjon

Husspissmus rekker vanligvis bare å oppleve én avlsesong i hele sin levetid, hovedsakelig fra mars til september. I den tiden har de vanligvis fire kull hvor ny befruktning skjer rett etter hver fødsel. De fire kullene kan inneholde alt fra 2—10 unger. Nyfødte unger veier mellom 0,7—1,4 gram. De åpner øynene etter 4—14 dager og dier cirka tre uker. Ungdyr lager i blant karavaner ved å bite seg fast i hverandres halerot. Ungene blir kjønnsmodne ganske raskt, unger som fødes om våren er kjønnsmodne allerede samme sommer. Kullene forblir i sine foreldres territorium til neste hekkesesong.

Føde

Husspissmus spiser mest insekter og deres larver, skrukketroll, edderkopper, snegler og litt plantekost. De kan av og til ta små gnagere, øgler og små amfibier.

Levetid

Husspissmus har en levetid på 18 måneder i naturen, men kan overleve i 30 måneder i fangenskap under laboratorieforhold.

Predasjon

Ugler, slanger og andre små rovpattedyr som røyskatt og snømus er de viktigste rovdyr. De oppholder seg gjerne under vegetasjonen for å unngå å bli tatt. Katter kan drepe spissmus, men spiser dem oftest ikke. Høy bestand av husspissmus kan føre til en nedgang i andre små pattedyr.

Utbredelse

Husspissmus er utbredt i Marokko og vestlige Algerie i nordvestlige Afrika, og i Vest-Europa nordover til Kanaløyene, Nederland og Tyskland. Innførte bestander finnes i Irland og Storbritannia. Det genetiske mangfoldet er størst i Marokko, og det kan tenkes at hele den europeiske bestanden stammer fra noen få marokkanske individer som kom til verdensdelen for mer enn 38 000 år siden. Spredningen kan ha skjedd med mennesker, men det er ellers ikke kjent at mennesker krysset Gibraltarstredet så tidlig.^[2]^[6]^[7]

På Gran Canaria i Kanariøyene finnes den endemiske underarten Crocidura russula osorio, som tidligere ble regnet som en egen art, men som antakelig er innført fra Spania med mennesker i nyere tid. Spissmusene fra østlige Algerie, Tunisia, Ibiza, Sardinia og Pantelleria som ble tidligere ble regnet til husspissmus, er en egen art, kalt enten Crocidura pachyura eller Crocidura ichnusae. Denne arten skilte seg ut fra husspissmus allerede for 2,25 millioner år siden.^[2]^[8]^[7]

I eldre litteratur er det rapportert funn av husspissmus i Øst-Europa og Vest-Asia, men det dreier seg om forvekslinger med hagespissmus.^[9]^[10]

I 2017 ble husspissmus oppdaget i Rogaland for første gang, der den er blitt registrert ved noen anledninger i Stavanger-området (Randaberg, Stavanger, Vaulen og Gausel) og i ett tilfelle i Varhaug sør for Bryne. Jeroen van der Kooij hevder det er en sensasjon at arten har klart å etablere seg her.^[4] Det er ukjent når og hvordan den har tatt seg til Norge, og hvor stor og hvor utbredt bestanden her eventuelt er. Teoriene er at arten kan ha kommet hit som blindpassasjer på frakteskip, eller til og med ha blitt utsatt her.^[4]. Arten kan også ha kommet til Norge med varetransport fra Mellom-Europa.^[11]