Røyskatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røyskatt
Røyskatt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mustela erminea
L., 1758
Norsk(e) navn: røyskatt, vesel
Hører til: mårlignende rovpattedyr,
mårfamilien,
hundelignende rovpattedyr
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for røyskatt

Røyskatt (Mustela erminea, dansk: lækat, svensk: hermelin) er et lite rovpattedyr i mårfamilien. Røyskatten har en sirkumpolar utbredelse i nordlige tempererte, subarktiske og arktiske områder, dvs i Europa, Canada og USA. Den ble innført til New Zealand i et mislykket forsøk på å kontrollere kaninbestanden. Den er nå ansett som et skadedyr ettersom den eter fugleegg. Røyskatten er vanlig i hele Norge. Da den svømmer godt, har den klart å ta seg ut til øyer og holmer langt fra fastlandet, og finnes blant annet på Værøy i Lofoten. Bestanden avhenger dog av tilgangen på smågnagere, og er på topp i muse- og lemenår.

Røyskatten har en lang slank kropp (16-29 cm), halen er 8-12 cm lang. Hannen er større enn hunnen, hannen med en vekt på 450 gram, mens hunnen bare veier 150 gram. Sommerpelsen er lysbrun med kremgul underside og vinterpelsen som også kalles hermelin, er hvit. Halen er svart hele året. Den kan forveksles med snømus, men snømusa er mindre og har en kortere hale som er hvit om vinteren. Røyskattene som lever i sørlige strøk av utbredelsesområdet, får ikke hvit pels om vinteren.

Til tross for at den oftest lever i kalde strøk, har den en lang og smal kropp. Dette gir økt varmestråling fra kroppen. Fordelene med kroppsbygningen er likevel at den kommer inn i smale ganger og hulrom, ikke bare for å komme vekk fra kulden, men for også å forfølge byttedyr. Det er også en kompensasjon for «ugunstig» kroppsfasong i kalde strøk at den har korte ben, små ører og ikke minst en tykk pels.

Røyskatten er spesialist på å fange smågnagere, men den tar også andre smådyr, fugler og egg, og iblant fisk. Den klarer å fange dyr som er mye større enn den selv. Som de fleste mårdyr dreper den byttet ved å bite det i nakken. Røyskatten er lynrask, den svømmer godt og er også flink til å klatre i trær, og klatrer nedover en trestamme med hodet først som et ekorn. I overskuddsituasjoner hamstrer den, og det kjent at røyskatt kan stjele mat eller uspiselige gjenstander fra kjellere og lignende som den lagrer.

Røyskatten danner revir. Innen sitt revir har den gjerne flere hi, ofte overtatt etter byttedyr. Hiet er gjerne i et hult tre, i en fjellsprekk, under en trestamme eller i en steinur. Den lever vanligvis alene, utenom parringstiden. Vanligvis parrer den seg hvert år, og får 5-12 unger i hvert kull. Ungene fødes blinde, og åpner ikke øynene før etter en måned. Røyskatten danner en familiegruppe mens ungene er små, men ellers lever røyskatten alene. Bestandstørrelsen påvirkes av såkalte smågnagersvingninger.

Drektighetstiden er hele 11 måneder, men dette skyldes at egget ikke plasseres i livmoren før gjerne etter flere måneder etter befruktning, såkalt forsinket fosterutvikling. Den «egentlige» drektighetstiden er altså vesentlig kortere, ca. 3-4 uker. Årsaken til dette systemet hos røyskatten er tilpasning til det betydelig årstidsavhengige miljøet dyret lever under.

Røyskatten har god luktesans, men dårlig syn, selv om nattesynet er rimelig bra. Dyret er helst aktivt om natten og i skumringen.

Som nevnt ovenfor fanger røyskatt smågnagere, deriblant mus, og er av den grunn sett på som et nyttedyr blant mennesker. Smågnagere reagerer negativt på lukt av røyskatt, og dette har vært brukt til å beskytte nyttevekster mot gnagskader fra mus ved å smøre inn trestammer duftstoffer fra røyskatt.

Røyskattens hvite vinterskinn har tidligere vært solgt som et svært verdifull pelsverk under navnet hermelin. Denne pelsen har blitt et symbol på aristokratiet i Europa. De seremonielle kappene for medlemmene i Storbritannias overhus var kantet med hermelin. I 1937, da kong Georg VI skulle krones i Storbritannia, ble det sendt 50 000 hermelinpelser fra Canada.

Hermelin har lenge vært ansett som et symbol på renhet. I dag er ikke hermelin så ettertraktet som tidligere. Arbeidet med å behandle de små pelsene gjør pelsverket svært dyrt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Mustela erminea – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Mustela erminea – detaljert artsinformasjon
zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.