Tovdalselva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tovdalselva
Tovdalselva
Elva ved Senumstad bru i Birkenes. Brua krysser Senumstadfjorden i Tovdalsvassdraget.
Land Norge Norge
Fylker Aust-Agder, Vest-Agder
Kommuner Åmli, Froland, Birkenes, Iveland, Kristiansand
Lengde 143 km 
Nedbørfelt 1 864,81 km² [1]
Start Søylfjorden
  – Høyde 217 moh.
  – Koord. 58°48′31″N 8°09′32″Ø
Fjerneste kilde tjern ved Sjutjønnheia, Fyresdal
  – Høyde ca 890 moh.
  – Koord. 59°09′30″N 7°45′03″Ø
  – Vannstreng Bekker uten navn–Krossvatn–Ramvassåni–Straumsfjorden–...–Topsæ–Storåni–Dalsåna–Vrålstadvatn–Søylfjorden–Tovdalsåna
Munning Topdalsfjorden
  – Koord. 58°11′39″N 8°04′28″ØKoordinater: 58°11′39″N 8°04′28″Ø
Sideelver
  – Høyre

Koppsåna, Austrebekken, Uldalsåna, elv fra Ristjønn, Dikeelva, Bjorvatnbekken, Prestbekken
  – Venstre Håkodalsåna, Vesbekken

Tovdalselva ved Slettene bru i Birkenes.
Topdalselvas utløp i Topdalsfjorden (til høyre), med Kjevik lufthavn til venstre. I bakgrunnen ses elvedalen som løper nesten snorrett mot venstre bildekant.

Tovdalselva, eller Topdalselva, er en 143 km lang elv, og den lengste elva på Sørlandet som fortsatt renner fritt i hele sitt løp. Elva har sitt utspring i Telemark, renner blant annet gjennom bygda Tovdal i Åmli kommune i Aust-Agder og møter havet i Vest-Agder. I Topdalsfjorden mellom Hamresanden og Kristiansand lufthavn, Kjevik har elva på høyre bredd bygget opp en veldig sandbanke som flyplassen ligger på. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet er 65 m³/sek.

Vassdragets ulike deler[rediger | rediger kilde]

Elva har et østlig og et vestlig utspring som løper sammen i Herefossfjorden. Den østlige delen, Tovdalsgreina, er smal og langstrakt og har sitt utspring i fjelltraktene mellom Valle i Aust-Agder og Fyresdal i Telemark. Øvre deler av vassdraget har mange innsjøer, med Straumsfjorden (757 moh.) som den største.

Den vestlige greina, Uldalsgreina, har tre tilførselselver: Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna. Her er det også en kraftstasjon, Hanefoss kraftverk. (Det er også et mindre elvekraftverk i elvas nedre del.

Elva får også tilførsel fra et tredje, noe mindre sidevassdrag, med innsjøen Ogge i sentrum. Ogge har to utløp. Det største av disse er Rettåna, som går nordover til Uldalsgreina. Dikeelva renner ut i Flakksvann i Birkenes langt nede i vassdraget.

Nedbørsfeltet er ca. 1 800 km² og høyeste punkt ligger på 1 101 moh. Følgende kommuner har deler av dette feltet: Fyresdal, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Åmli, Froland, Grimstad, Birkenes, Iveland, Lillesand og Kristiansand.

Kulturminner langs vassdraget[rediger | rediger kilde]

Denne tavlen i støpejern forteller at Slettene bru er oppført 1909 av Nedenes Amt.

Ved Tovdalsvassdraget er det registrert en rekke fornminner, blant annet steinalderboplasser og jernvinneplasser. Ved Straumsfjorden er det registrert hele 32 boplasser og ved Topsæ 10.

Tovdalsvassdraget går gjennom store skogsområdet og var viktig for tømmerfløting. En rekke kulturminner knyttet til denne virksomheten finnes fortsatt langs hovedelva og sideelvene.

En rekke bruer over elva er å betrakte som kulturminner, blant annet Slettene bru i Birkenes.

Kraftutbygging eller vern[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet ble det vurdert om deler av vassdraget skulle bygges ut for vannkraftproduksjon. Det ble den gangen fremhevet at Sørlandet er en av de hardest belastede landsdeler når det gjelder vassdragsutbygging, og at i vernemessig henseende var landsdelen en hvit flekk på kartet.

Vassdraget nord for Rjukanfossen ble vernet gjennom Verneplan IV for vassdrag. I supplering av Verneplan for vassdrag i 2005 ble vernet utvidet ned til Heresfossfjorden. I juni 2009 ble også den nedre delen av vassdraget tatt inn i verneplanen, og med det er hele Tovdalsvassdraget unntatt den allerede utbygde Uldalsgrenen vernet mot kraftutbygging.[2]

Laksefiske[rediger | rediger kilde]

Elva var lenge ei av de beste lakseelvene i landet. I årene 1880-83 var den nummer tre i landet, regnet både etter vekt og verdi. Sur nedbør begynte å få betydning for elva allerede ved inngangen til 1900-tallet. Omkring 1970 var laksebestanden i elva tapt.

Det ble startet kalking i 1997, og dette ga resultater for fiskebestanden. I 2003 ble det tatt ca. 300 kg laks. Dette er likevel svært beskjedent i forhold til toppårene på 1880-tallet da fangsten var over 12 tonn. Laksen kan i dag vandre opp til Herefossfjorden, en strekning på ca. 45 km. Tidligere gikk den noe høyere, til Storefoss ovenfor Gauslåfjorden.

Nå (2012) er laksen på full fart tilbake i vassdraget. De senere år har fangstene økt, takket være rognutsetning, laksetrapper og kalking. Elva leverer meget gode resultater på lakseyngel og utvandrende smolt til havet.

De siste års fangster har vært som følgende:

  • 2008 1,5 tonn
  • 2009 1,6 tonn
  • 2010 1,2 tonn (kvoten ble redusert fra 3 til 1 laks pr. fisker pr. døgn)
  • 2011 3,0 tonn (fremdeles 1 laks pr. fisker pr. døgn)
  • 2012 1,9 tonn (fremdeles 1 laks pr. fisker pr. døgn og en svært vannfattig sommer med lav vannstand og vanskelige fiskeforhold)
  • 2013 1,5 tonn (fremdeles 1 laks pr. fisker pr. døgn og en svært vannfattig sommer med lav vannstand og vanskelige fiskeforhold)

Gleden over å få laksen tilbake i elva er stor.

Offisielle navn på elva[rediger | rediger kilde]

5. juni 2015 gjorde Klagenemnda for stedsnavnsaker et endelig vedtak på at for elven fastsettes skrivemåten Tovdalselva for den øverste delen, og Topdalselva og Tovdalselva sidestilt for den aller nederste delen.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Tovdalsvassdraget. Et nasjonalt ansvar å bevare det uberørt. Redaktør Torbjørn Torkildsen. Utgitt av Tovdal-Ogge-utvalget. Arendal 1977.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». NVE. Besøkt 24. juni 2015. 
  2. ^ «020/3 Tovdalsvassdraget». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 16. september 2015. Besøkt 16. januar 2016. 
  3. ^ «KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]