Mår

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mår
 Foto: Dani Kropivnik
Vitenskapelig(e)
navn
:
Martes martes
L., 1758
Norsk(e) navn: mår
Hører til: mårlignende rovpattedyr,
mårfamilien,
rovpattedyr
Habitat: skog
Utbredelse: Nord-Europa

Mår (Martes martes) er et skoglevende rovpattedyr i mårfamilien som også finnes i Norge.

Vår skogmår er en av syv mårarter. I Europa finnes også en steinmår og lenger øst finner man sobelen, en mårart kjent for sin meget verdifulle pels. I dag er mårbestanden ikke truet i Norge. I Ural forekommer det hybrider mellom skogsmår og sobel, som er kjent som Kidus eller Kidas.

Måren har en lengde på 65–85 cm, medregnet halen. Den er en dyktig klatrer som lever av smågnagere, ekorn, småfugler og egg. Ofte foregår jakten i trærne, hvor måren hopper fra grein til grein mens den styrer med den lange, bustet halen. Hannmårer kan veie opptil 2,3 kg, og voksne hunner ca. 1,3 kg. Kroppen er lang, slank og smidig, omtrent på størrelse med en katt. Hodet er kileformet med store, avrundede ører. Pelsen er mørkebrun på oversiden, mer gråbrun på undersiden og med gulhvit eller gul strupe.

Måren er utbredt over mesteparten av Europa (unntatt Island, den Iberiske halvøy og Hellas) og Russland til Ural. I Norge finnes den overalt, med unntak av noen øyer langs kysten.

Allerede i vikingtiden har handel med mårskinn vært viktig. På 1300-tallet var det organisert eksport av skinn til England. Samene betalte skatt i form av mårskinn både i Norge og Sverige på 1500-tallet. Etter hvert ble det jaktet så mye på måren at bestanden gikk kraftig ned. Fram til slutten av 1800-tallet økte bestanden jevnt igjen. Fra 1900 var prisene svært høye på mårskinn, faktisk hadde et slikt skinn en verdi tilsvarende en månedslønn for en skogsarbeider. Igjen ble fangsten av mår for stor for bestanden, og i 1930 ble måren fredet i Norge og i Sverige. Fra 1971 har så måren igjen vært jaktbar. En større oppgang av bestanden i 1980- og 1990-årene hadde en sterk sammenheng med nedgangen i rødrev forårsaket av parasitten skabbmidd. Nå blir det fanget ca. 4500 dyr årlig i Norge. I dag er arten verken sårbar eller truet.

Hårene på mårpelsen brukes blant annet til å lage malepensler av.

Måren har forsinket fosterutvikling, dvs at egget som er befruktet ikke utvikler seg med en gang til et foster. Dette er noe som er felles for mange mårdyrarter. Drektigshetstiden er på ca. en måned, og i løpet av april fødes 2-3 (opptil 7) unger. Hiplassen er gjerne et hult tre, men kan også være i en steinur eller i ubebodde hytter, koier eller uthus. Ungene er døve og blinde ved fødselen og de to første ukene. Ungene utvikler seg langsomt etter fødselen, og først etter 2 måneder etter fødselen begynner ungene å bevege seg med moren til andre boplasser utover sommeren. Utover høsten vokser ungene raskt, og de forlater moren, som parer seg på nytt. Etter et år er mårhunnene kjønnsmodne. Måren lever ca. 10 år i naturen, opptil 17 år i fangenskap.

Måren eter mye hare, ekorn og smågnagere, men også insekter, frosker, egg og småfugler, samt bær og sopp. Den spiser også åtsler. Den hamstrer mat og gjemmer den til senere bruk. Selv er måren et byttedyr for kongeørna. Måren trives ikke sammen med rev. Det er usikkert om reven jakter på mår, eller om de bare konkurrerer om føde.

Mår hevder revir i likhet med andre mårdyr. Revirene er veldig ulike i størrelse, fra 2–20 kvadratkilometer. Innenfor sine revir har en mår mange dagleier. Dagleier under bakken eller i trærne synes også å tjene som vern mot fiender. Noen mår forlater sine revirer, og kan da vandre over store områder. Måren unngår gjerne åpne flater og bruker de fleste typer skogsområder, men foretrekker skog av stor gran.

Måren er mest aktiv om natten i vinterhalvåret, men er mer dagaktiv om sommeren. Når det blir frost, søker måren gjerne varmeskjul i steinurer eller liknende. Måren har en langstrakt kropp og relativt dårlig isolerende pels som gir høy varmestråling.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Martes martes – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Martes martes – detaljert artsinformasjon