Jord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren. Den består av mineraler og organisk stoff, blant annet levende organismer.

Jord er blant våre viktigste naturressurser på grunn av sin nærhet og dens dynamiske, fysiske, kjemiske og biologiske funksjoner. Selv om begrepet jord er vel etablert, er definisjonene varierende, alt etter perspektiv og bruksområde.

I geologi-, geoteknikk- og geografifagene er jord alt løsmateriale oppå det faste fjellet.

Klassifiseringer[rediger | rediger kilde]

Geoteknisk klassifiserer en jord etter størrelsen på kornene som:[1]

  • Leir som er de fineste partiklene, og partikkeldiameteren er mindre enn 0,002mm
  • Silt, der partikkeldiameteren er mellom 0,002mm og 0,06mm
  • Sand, der partikkeldiameteren er mellom 0,06mm og 2mm
  • Grus, der partikkeldiameteren er mellom 2mm og 60mm
  • Stein, der partikkeldiameteren er mellom 60mm og 600mm
  • Blokk, der partikkeldiameteren er mer enn 600mm.

Dersom leir utgjør mer enn 30 vektprosent, kalles materialet for leire uavhengig av graderingen.[2]

Jord kan også klassifiseres etter andre kriterier som:

  • Kornform og kornoverflate
  • Lagringstruktur og strukturstyrke
  • Fysiske egenskaper, som styrke og egenvekt
  • Porøsitet
  • Lagringstetthet
  • Geologisk opphav - som ulike typer morener, strandavsetninger, vindbåret, fyllinger mm.
  • Konsolideringsgrad - skiller oftest mellom normal- og overkonsolidering.
  • Andelen og typen av organisk materiale - som i torv og gytje
  • Sedimenteringsmiljø - land, sjø eller hav

Jordsmonnet[rediger | rediger kilde]

Jordsmonnet er den delen av jordskorpens løsavleiringer som er påvirket av klima, vegetasjon, dyreliv og mikrobielle omsetninger, slik at den skiller seg ut fra jorda under. Begrepet jordsmonn er synonymt med det øvre, biologisk aktive laget. De jordsmonndannende faktorene er klima, organismer, mineralmateriale, topografi og tid. Disse kan alle i varierende grad være virksomme.

Jordsmonnet er under våre forhold sjelden mer enn en meter tykt. Ved tynnere løsavleiringer kan det nå helt ned til berggrunnen. Det omfatter mer enn matjordlaget eller det laget som på dyrket mark årlig blir bearbeidet (ploglaget eller plogmålet). Levende planterøtter er i jordsmonnet.

Jordsmonnet består ofte av flere lag, med ulike dannelseshistorier. De kan klassifiseres som blant annet:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nilmar Janbu: Grunnlag i geoteknikk, Tapir forlag, 1970, side 36.
  2. ^ Nilmar Janbu: Grunnlag i geoteknikk, Tapir forlag, 1970, side 38.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Adams, J.A. 1986. Dirt. College Station, Texas : Texas A&M University Press ISBN 0-89096-301-0
  • Soil Survey Staff. (1975) Soil Taxonomy: A basic system of soil classification for making and interpreting soil surveys. USDA-SCS Agric. Handb. 436. U.S. Gov. Print. Office. Washington DC.
  • Soil Survey Division Staff. (1993) Soil survey manual. Soil Conservation Service. U.S. Department of Agriculture Handbook 18.
  • Logan, W. B., Dirt: The ecstatic skin of the Earth, 1995. ISBN 1-57322-004-3.
  • Faulkner, William. Plowman's Folly. New York, Grosset & Dunlap forlag, 1943. ISBN 0-933280-51-3.
  • Jenny, Hans, Factors of Soil Formation: A System of Quantitative Pedology, 1941.
  • Edward Hyams: Jordsmonn & sivilisasjon, Nisus forlag, 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

biologiDenne biologi- og geologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.