Piggsvinfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Piggsvinfamilien
Piggsvin, Erinaceus europaeus
Piggsvin, Erinaceus europaeus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Erinaceidae
Fischer, 1814
Erinaceomorpha
Norsk(e) navn: piggsvinfamilien[1],
piggsvindyr
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Insektetere
Antall arter: 24[2]
Habitat: terrestrisk, fossorial
Utbredelse: Eurasia og Afrika
Delgrupper:

Piggsvinfamilien eller piggsvindyr (Erinaceidae) er familie med pattedyr (Mammalia) som grupperes som insektetere (Eulipotyphla) og omfatter flere arter i både Eurasia og Afrika. Omkring to tredjedeler av artene har karakteristiske pigger i stedet for vanlig pelsbehåring. En art finnes i Norge.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Østpiggsvin
Firetået piggsvin

Ifølge Artsdatabanken heter arten piggsvin, men piggsvin og pinnsvin er sidestilte former på norsk. For øvrig foretrekker både «Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste» og «Store norske leksikon» pinnsvin. Radioprogrammet SpråkteigenNRK hevder at pigg- er nynorsk, og pinn- bokmål.[trenger referanse] Samlaget sin «Nynorsk ordliste» foretrekker piggversjonen. Eventuelt kan man si «bustyvel» fra det norrøne bustígull, ifølge ordlisten.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Piggsvin har lang og spiss snute og er terrestriske sålegjengere, som både kan klatre og svømme. De har moderat store øyne og ører. Alle artene har fem tær på hver fot, unntatt Atelerix albiventris som kun har fire tær på hver fot. Derfor kalles denne arten ofte firetået piggsvin.

Som andre insektetere er artene stort sett nattaktive og har fossorial adapsjon, men noen rottepiggsvin (Galericinae) kan også være aktive på dagtid. Noen arter har dessuten vinterdvale. Hos noen arter er fortennene forstørret, men ikke i samme grad som spissmusene.

Tannformel: I2-3/3, C1/1, P3-4/2-4, M3/3 = 36-44

Kroppsformen er rund og pelshårene hos egentlige piggsvin (Erinaceinae) består på oversiden og hodet av spisse pigger av keratin. Piggene er omdannede hårstrå som er hule. På undersiden har de vanlig pels. Piggene er ikke giftige, men utgjør et effektivt ytre forsvarsverk for artene, som typisk ruller seg sammen til en «ball» (med piggene ut) når de føler seg truet. Hodet og lemmene trekkes inn i «ballen». Som andre pelsdyr røyter også piggsvin, men ikke sesongvis. Derimot røyter de gjennom hele året, og mister en og en pigg. Rottepiggsvinene han normal pels over hele kroppen. Når de føler seg truet avgir de vond lukt som et forsvar.

Piggsvindyr er insektetere, men spiser også mye annet, for eksempel virvelløse dyr, reptiler, åtsler, røtter og frukt. De fleste artene kan derfor hevdes å være altetere.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Utstoppet månerotte

Slektskap mellom insektetere[rediger | rediger kilde]

Ordenen av insektetere inkluderer fem familier, inkludert Nesophontidae () som er uavklart med hensyn til slektsforholdet til de andre familiene.[3] En studie fra 2002 bekrefter at spissmus og piggsvin er søstergrupper.[4] Slektstreet under inkluderer de fire eksisterende familiene og følger Roca et al., 2004.[5] Brandt et al. (2016) bekrefter gjennom sin forskning med mitogenom at Solenodontidae har en basal posisjon i treet.[6]

   Eulipotyphla   

Solenodontidae (furespissmusfamilien)




Talpidae (muldvarpfamilien)




Soricidae (spissmusfamilien)



Erinaceidae (piggsvinfamilien)






Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av piggsvinfamilien følger Wilson & Reeder (2005),[7] men den regnes ikke som avklart.[8] Familien er inndelt i to underfamilier og 10 slekter, med til sammen 24 arter. Norske navn på artene er ikke offisielle navn, men kun en midlertidig beskrivelse.

Treliste

Internt slektskap[rediger | rediger kilde]

De interne slektskapsforholdene mellom slektene i piggsvinfamilien må ifølge He et al.(2012) regnes som uavklarte, selv om Erinaceinae og Galericinae har støtte som distinkte underfamilier.[8] Likeledes støttes at kladen med slekten Hylomys også inkluderer de to artene Neohylomys hainansensis og Neotetracus sinensis, samt at slektene Atelerix og Erinaceus er søstergrupper.[8]

 Erinaceidae 
 Galericinae 
 N.N. 

 Hylomys



 Neohylomys



 Neotetracus



 N.N. 

 Echinosorex



 Podogymnura




 Erinaceinae 
 N.N. 

 Erinaceus



 Atelerix




 Mesechinus


 N.N. 

 Paraechinus



 Hemiechinus






Andre piggsvin[rediger | rediger kilde]

Beskrivelsen piggsvin brukes også om dyr som ikke tilhører piggsvinfamilien, men har lignende hårpigger. Dette gjelder blant annet hulepiggsvin og trepiggsvin, som er to ulike arter med gnagere, og maurpiggsvin, som er et kloakkdyr.

Piggsvin i religion[rediger | rediger kilde]

Innenfor zoroastrismen har piggsvinet en fremskutt plass, da det tilbringer mye av sin tid med å fortære insekter, som denne religionen anser som mørkets myldrende yngel. Ett av djevelens tilnavn, Belsebub, er egentlig Baal Zebul (= herre over fluene, fluenes herre).[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Gruppens norske navn ble fastsatt til «piggsvinfamilien» september 2009
  2. ^ M. Valomy, L. D. Hayes, C. Schradin (2015). Social organization in Eulipotyphla: evidence for a social shrew. Biol. lett. 11: 20150825. doi:10.1098/rsbl.2015.0825
  3. ^ Whidden, H. P.; Asher, R. J. (2001). The origin of the Greater Antillean insectivorans. In Woods, C. A.; Sergile, F. E. Biogeography of the West Indies: Patterns and Perspectives. Boca Raton, London, New York, and Washington, D.C.: CRC Press. pp. 237–252. ISBN 0-8493-2001-1.
  4. ^ Douady CJ, Chatelier PI, Madsen O, de Jong WW, Catzeflis F, Springer MS, Stanhope MJ. 2002 Molecular phylogenetic evidence confirming the Eulipotyphla concept and in support of hedgehogs as the sistergroup to shrews. Mol. Phylogenet. Evol. 25, 200–209. (doi:10.1016/S1055-7903(02)00232-4)
  5. ^ Roca, A. L.; Bar-Gal, G. K.; Eizirik, E.; Helgen, K. M.; Maria, R.; Springer, M. S.; O'Brien, S. J.; Murphy, W. J. (2004-06-10). Mesozoic origin for West Indian insectivores. Nature 429 (6992): 649–651. doi:10.1038/nature02597. PMID 15190349.
  6. ^ Brandt AL, Grigorev K, Afanador-Hernández YM, Paulino LA, Murphy WJ, Núñez A, Komissarov A, Brandt JR, Dobrynin P, Hernández-Martich JD, María R, O'Brien SJ, Rodríguez LE, Martínez-Cruzado JC, Oleksyk TK, Roca AL (20 Apr 2016). Mitogenomic sequences support a north–south subspecies subdivision within Solenodon paradoxus. Mitochondrial DNA A DNA MappSeq Anal. PMID 27159724. DOI:10.3109/24701394.2016.1167891.
  7. ^ Don E. Wilson & DeeAnn M. Reeder (editors). 2005. Erinaceidae - Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), Johns Hopkins University Press, 2,142 pp. http://www.press.jhu.edu.
  8. ^ a b c He K, Chen J-H, Gould GC, Yamaguchi N, Ai H-S, Wang Y-X, et al. (2012) An Estimation of Erinaceidae Phylogeny: A Combined Analysis Approach. PLoS ONE 7(6): e39304. doi:10.1371/journal.pone.0039304
  9. ^ Tom Holland: Perserkrigene (s. 56), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-05-38564-1

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ronald M. Nowak: Walker's Mammals of the World. Johns Hopkins University Press, 1999 ISBN 0801857899
  • Gerhard Storch: Lipotyphla, Insektenfresser. In: Wilfried Westheide, Reinhard Rieger (red.): Spezielle Zoologie. Teil 2: Wirbel- oder Schädeltiere. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg – Berlin 2004, 712 Seiten, ISBN 3-8274-0307-3.
  • T. S. Kemp: The Origin & Evolution of Mammals. Oxford University Press, Oxford 2005. ISBN 0-198-50761-5
  • D. E. Wilson, D. M. Reeder: Mammal Species of the World. Johns Hopkins University Press, Baltimore 2005. ISBN 0-801-88221-4

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]