Spissmusfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Spissmusfamilien
Spissmusfamilien
Vitenskapelig(e)
navn
:
Soricidae
G. Fischer, 1814
Soricomorpha
Norsk(e) navn: spissmusfamilien,
spissmus,
spissmusdyr
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Insektetere
Antall arter: 378[1]
Habitat: terrestrisk og fossorial
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Ny-Guinea, Australia, New Zealand og Antarktis
Arter:

Spissmusfamilien (Soricidae) er den mest tallrike familien blant insekteterne (Eulipotyphla). Artene minner om mus, men er kun fjernt beslektet med gnagere (Rodentia). De nærmeste slektningene er faktisk piggsvinfamilien (Erinaceidae), som regnes som en søstergruppe. Artene i spissmusfamilien er tradisjonelt både terrestriske og fossoriale. Noen arter er også semi-akvatiske.

Spissmus har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, men finnes ikke naturlig på Ny-Guinea, Australia, New Zealand og i Antarktis. De har dessuten relativt nylig innvandret til Sør-Amerika, der de foreløpig bare finnes i det nordlige Andes.

Familien teller cirka 378[1] arter globalt og omfatter noen av verdens minste pattedyr, inkludert pygméspissmusa (Suncus etruscus), som faktisk regnes som verdens minste pattedyr og kun veier cirka 1,8 gram i snitt.[2]. I Norge har man tradisjonelt regnet med seks arter, men det er nylig (2017) avdekket at en sjuende art kan ha etablert seg her. Hagespissmus (Crocidura suaveolens) er nemlig oppdaget flere steder i Rogaland.[3]

Krattspissmusa (Sorex araneus) er synonym med typearten, slik den ble beskrevet av Carl von Linné i 1758. Den gir således opphav til det vitenskapelige navnet på såvel slekten Sorex som til familienavnet Soricidae.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Pygméspissmus er verdens minste pattedyr, målt i masse.[2]

Spissmus er små dyr. Den største arten, Suncus murinus (moskusspissmus) blir omkring 15 cm lang fra nese til halespiss og veier 50–100 g.[4] Den minste spissmusa, pygméspissmus (Suncus etruscus) veier kun omkring 1,8 g og er me det verdens minste kjente pattedyrart hva masse angår.[2]

Spissmusene har en lang, spiss og svært bevegelig snute med lange værhår ytterst, typisk små øyne og avrundede mer eller mindre prominente ører, som i flere tilfeller kan være noe sammenkrøllet, ikke ulikt øret til primater. Kroppen er langstrakt og lemmene korte, men kraftige. Hos spissmus mangler kraniet kinnbuer, noe som er unikt blant pattedyr. Hos noen arter danner tennene små rødaktige spisser ytterst, noe som skyldes at jern blir utfelt i emaljen. Jernet styrker emaljen og gjør den mer slitesterk. Andre arter mangler pigment i emaljen og har hvite tenner, men hos spissmus danner ikke hjørnetennene huggtenner. Noen få arter er giftige, men regnes som ufarlige for mennesker. En av disse er vannspissmusa (Neomys fodiens), som finnes i Norge.

De viktigst sansene er luktesansen og følelsessansen. Følelsessansen er et svært nyttig verktøy for dyra når de orienterer seg i mørke. Synssansen kan i mange tilfeller være redusert (og øynene svært små), men dette varierer mellom artene. Mange av artene har svært god hørsel (og prominente ører), mens andre kan ha redusert hørsel (og mer uanselige ører). Man antar også at noen arter har evnen til å bruke en enkel form for ekkolokalisering til å orientere seg med.

Som hos andre primitive pattedyr er pelsen fløyelsaktig, uten skillet mellom ullhår og dekkhår. Spissmus har et ekstremt høyt aktivitetsnivå og hviler sjeldent. De må spise mye for å holde aktivitetsnivået og kroppstemperaturen oppe, siden stoffskiftet er meget høyt. Artene går ikke i dvale om vinteren, men er aktive året rundt. I områder med snø og kulde tar de tilhold i det såkalte subnivale rommet, luftlaget mellom bakken og snøen. Dit søker også mange insekter og andre smådyr, så dyra klarer seg som regel greit gjennom vinteren, selv om nok noen dør.

De fleste artene har moskuskjertler for duftavsetning, noe som også gir dem et visst forsvar mot predatorer, siden de smaker forferdelig. Mange dyr avstår derfor fra å spise dem, men ikke alle. Det er blant annet kjent at flere ugler jakter og eter spissmus, som de sluker hele. Katter jakter og dreper også spissmus, men eter dem som regel ikke. Ellers er det kjent at rev, grevling og røyskatt kan ete spissmus.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Artene lever stort sett solitært og er mer eller mindre territoriale, og det er liten forskjell på kjønnene hva aggresjon angår. Hunner med unger er sogar svært aggressive, men mellom ulike arter er tonen mer avslappet. Individene markerer revirene med duftstoffer fra moskuskjertlene.

Livsløpet varierer mellom de ulike artene, men spissmus lever ganske kort, ofte ikke mer enn 12–18 måneder (eller kortere enda), av og til opp mot 30 måneder. I løpet av denne tiden kan en hunnen få flere kull, med fra to til ti unger i hvert. Ungene fødes blinde og nakne, men blir raskt voksne og kan i løpet av kort tid formere seg.

Spissmus lever mest av insekter og mark, men noen kan også ta smådyr på sin egen størrelse. De kan være meget aggressive og glupske og kan til og med spise hverandre. Ammende hunner kan ete opp mot det dobbelte av egenvekta og er stort sett på jakt etter mat døgnet rundt.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Slektstre[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av Eulipotyphla følger Brace et al. (2016) og inkluderer den utdødde familien Nesophontidae, som er søstergruppen til Solenodontidae.[5] Brandt et al. (2016) bekreftet gjennom sin forskning med mitogenom at Solenodontidae har en basal posisjon i treet.[6] En studie fra 2002 bekreftet at spissmus og piggsvin også er søstergrupper.[7]

   Eulipotyphla   


Nesophontidae



Solenodontidae





Talpidae




Soricidae



Erinaceidae






Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av spissmusfamilien følger Valomy et al. (2015) og teller 378 arter fordelt i cirka 26 slekter, hvorav en slekt (med tre arter) regnes som utdødd.[1] Slektene fordeles i tre underfamilier, hvorav den største deles videre inn i seks tribus. Av og til deles også familien inn i kun to underfamilier; Crocidurinae og Soricinae. Da deles Crocidurinae videre inn i to tribus; Crocidurini og Myosoricini.[8]

Treliste

Spissmus i Norge[rediger | rediger kilde]

Sju arter med spissmus lever i Norge; hagespissmus (Crocidura suaveolens), krattspissmus (Sorex araneus), dvergspissmus (S. minutus), knøttspissmus (S. minutissimus), lappspissmus (S. caecutiens), taigaspissmus (S. isdodon) og vannspissmus (Neomys fodiens). Sistnevnte spiser ofte fiskerogn og kan gjøre skade. Denne arten tilhører dessuten en liten og meget eksklusiv ikke-systematisk gruppe med toksiske pattedyr, sammen et fåtall andre spissmusarter, blant annet Blarina brevicauda, Neomys anomalus.

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Beskrivelsen spissmus brukes også om noen dyr som ikke tilhører spissmusfamilien, nemlig springspissmus og trespissmus. Disse artene ble tidligere regnet som insektetere, men har i dag blitt overført til andre ordner. Springspissmus er nemlig nærmere beslektet med dyr i gruppen Afrotheria enn spissmusene, og trespissmus er nærmere beslektet med primater enn spissmusene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c M. Valomy, L. D. Hayes, C. Schradin (2015). Social organization in Eulipotyphla: evidence for a social shrew. Biol. lett. 11: 20150825. doi:10.1098/rsbl.2015.0825
  2. ^ a b c Jürgens, Klaus D. (2002). Etruscan shrew muscle: the consequences of being small. The Journal of Experimental Biology 205 (Pt 15): 2161–2166. PMID 12110649.
  3. ^ Mathias Oppedal (23. august 2017). «Ekspert (Jeroen van der Kooij): – Dette er ein sensasjon». NRK. Besøkt 23. august 2017. 
  4. ^ Louch, C.D. (1966). «Seasonal Changes in Weight and Reproductive Activity of Suncus murinus in West Bengal, India». Journal of Mammalogy. 47 (1): 73-78. Besøkt 27. desember 2011. 
  5. ^ Brace, Selina; Thomas, Jessica A.; Dalén, Love; Burger, Joachim; MacPhee, Ross D.E.; Barnes, Ian & Turvey, Samuel T. (13 September 2016). "Evolutionary history of the Nesophontidae, the last unplaced Recent mammal family". Molecular Biology and Evolution (Epub ahead of print). 33: 3095–3103. PMID 27624716. doi:10.1093/molbev/msw186.
  6. ^ Brandt AL, Grigorev K, Afanador-Hernández YM, Paulino LA, Murphy WJ, Núñez A, Komissarov A, Brandt JR, Dobrynin P, Hernández-Martich JD, María R, O'Brien SJ, Rodríguez LE, Martínez-Cruzado JC, Oleksyk TK, Roca AL (20 Apr 2016). Mitogenomic sequences support a north–south subspecies subdivision within Solenodon paradoxus. Mitochondrial DNA A DNA MappSeq Anal. PMID 27159724. DOI:10.3109/24701394.2016.1167891.
  7. ^ Douady CJ, Chatelier PI, Madsen O, de Jong WW, Catzeflis F, Springer MS, Stanhope MJ. 2002 Molecular phylogenetic evidence confirming the Eulipotyphla concept and in support of hedgehogs as the sistergroup to shrews. Mol. Phylogenet. Evol. 25, 200–209. (doi:10.1016/S1055-7903(02)00232-4)
  8. ^ Dubey, S., Salamin, N., Ohdachi, S. D., Barrière, P., & Vogel, P. (2007). Molecular phylogenetics of shrews (Mammalia: Soricidae) reveal timing of transcontinental colonizations. Molecular phylogenetics and evolution, 44(1), 126-137. doi: 10.1016/j.ympev.2006.12.002

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]