Brunlangøre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Brunlangøre
Foto: Mnolf
Foto: Mnolf
Vitenskapelig(e)
navn
:
Plecotus auritus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: brunlangøre[1]
(langøreflaggermus, langøret flaggermus)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Flaggermus
Familie: Glattnesefamilien
IUCNs rødliste: [2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: huler, trær, bygninger m.m.
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for brunlangøre

Brunlangøre eller langøreflaggermus (Plecotus auritus) er en art i glattnesefamilien. Den har lange ører med en tydelig brett. Den ligner svært mye på den mye sjeldnere Plecotus austriacus som først ble anerkjent som egen art i 1960-årene.

En voksen brunlangøre har en kroppslengde på 4,5–4,8 cm, en hale på 4,1–4,6 cm og et vingelengde på 4–4,2 cm. Ørene er 3,3–3,9 cm lange og gjør denne arten lett å skjelne fra de fleste andre flaggermusartene.

De flyr relativt sakte sammenlignet med andre flaggermus.

Den yngler i bygninger, men oppholder seg også i hulrom i trær og flaggermuskasser.

Den jakter i skog. Den fanger stort sett møll, og plukker insekter fra blader og bark. Dette er en av de flaggermusene som bruker synet mer enn ekkolokaliseringen når de jakter.

Frekvensene den bruker for ekkolokalisering ligger mellom 27–56 kHz, har mest energi ved ca 50 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 2,5 ms.

De går i dvale om vinteren.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Artenn finnes nord i Eurasia, fra England og Frankrike til Korea og Japan.

Verdens naturvernunion har pr. februar 2018[2] listet opp følgende land hvor arten finnes:

Albania, Andorra, Aserbajdsjan, Belarus, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Hellas, Iran, Irland, Italia (Sardinia), Kasakhstan, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Moldova, Monaco, Montenegro, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, San Marino, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Østerrike.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]