Storkobbe

Storkobbe
	Nomenklatur
	Erignathus barbatus; Erxleben, 1777
	Populærnavn
	storkobbe; (blåsel)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Rovpattedyr
Familie	Selfamilien
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	NT — Nær truet; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	hav
Utbredelse:

Storkobbe (Erignathus barbatus), også kalt blåsel eller bartesel, er en av de største selene i norske arktiske farvann. De er godt kjent på grunn av de lange bartene. Storkobben kan bli opptil 3,75 m lang, og veie opp mot 400 kg, men gjennomsnittlig veier de rundt 230 kg.^{[trenger referanse]}

Storkobben opptrer stort sett alene i de isfylte delene av Barentshavet, som regel i drivis, men sjelden blir den observert nedover langs norskekysten. Storkobbene kaster (føder) om våren og selungen veier rundt 35-40 kg og etter tre uker dieperiode veier selungene rundt 100 kg. Storkobbene har en komplisert diett der de spiser alt fra bunndyr til fisk, og da spesielt polartorsk. Etter at ungen er ferdig diet, kommer paringsperioden der de voksne hannene skaper en undervannslyd («sang») for å tiltrekke seg hunnene. Storkobbene kan leve i 25–30 år i naturen, og tilhører de ekte selene (Phocidae). Storkobben, eller blåsel som den også kalles, har fått navnet sitt på grunn av de lange bartene den har rundt munnpartiet. Disse barten fungerer som et føleorgan i vannet, og hjelper selene med å finne mat. Selv om storkobben kan veie opp mot 400 kg, er den en ganske sky og forsiktig sel, og trekker seg som regel unna når den kommer i nærheten av mennesker.

Fylogeni

Phocidae

	ringsel (Pusa hispida)

	bajkalsel (Pusa sibirica)

kaspisel (Pusa caspica)

	flekksel (Phoca largha)

	steinkobbe (Phoca vitulina)

havert (Halichoerus grypus)

	harlekinsel (Histriophoca fasciata)

	grønlandssel (Pagophilus groenlandicus)

klappmyss (Cystophora cristata)

storkobbe (Erignathus barbatus)

	weddellsel (Leptonychotes weddellii)

	leopardsel (Hydrurga leptonyx)

krabbeetersel (Lobodon carcinophagus)

ross-sel (Ommatophoca rossii)

	sydlig sjøelefant (Mirounga leonina)

	nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris)

	middelhavsmunkesel (Monachus monachus)

	hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi)

Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.^[3]

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.
^ Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av storkobbe Erignathus barbatus som NT for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
^ Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x.

Eksterne lenker

(en) storkobbe – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) storkobbe i Global Biodiversity Information Facility
(no) storkobbe hos Artsdatabanken
(sv) storkobbe hos Dyntaxa
(en) storkobbe hos Fauna Europaea
(en) storkobbe hos Fossilworks
(en) storkobbe hos ITIS
(en) storkobbe hos NCBI
(en) Kategori:Erignathus barbatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Erignathus barbatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Erignathus barbatus – detaljert informasjon på Wikispecies

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[adb_taxon_48050-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.

[adb_rano-2] Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av storkobbe Erignathus barbatus som NT for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.

[Berta_2012-3] Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x.

[1]

[2]

[3]