Elben

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Elben
Elben
Elben ved Sächsische Schweiz ved grensen til Tsjekkia.

Kart over Elben

Land Tsjekkia, Tyskland
Lengde 1091 km 
Nedbørfelt 148 268 km² 
Middelvannføring 711 /s 
Start Karkonosze-Krkonoše
  – Høyde 1386 moh.
  – Koord. 50°46′32″N 15°32′10″Ø
Munning Ved Cuxhaven i Nordsjøen
  – Koord. 53°54′20″N 8°49′10″Ø

Elben ved Cuxhaven

Elben eller Elbe (tysk: die Elbe, tsjekkisk: Labe. uttale ) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia. Elben er blant de største elvene i Europa og den nest største i Tyskland.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

I Tsjekkia[rediger | rediger kilde]

Elben flyter ca. 320 km gjennom Tsjekkia. Den har sitt utspring i Krkonoše (tysk: Riesengebirge) nord i Tsjekkia nær tettstedet Špindlerův Mlýn. Omtrent 1 km fra Elbens kilde ligger den 35-40 m høye fossen Elbenfallet. Elben løper først i en sørøstlig retning, men snur i en vid bue gjennom lavlandet i Böhmen mot nordvest i retning Tyskland. På veien mottar den fra venstre bielven Vltava ved Mělník og senere Ohře ved Litoměřice. Videre mot nordvest hever landskapet seg, og elven bryter gjennom Krušné hory (tysk: Erzgebirge) ved byen Děčín.

I Tyskland[rediger | rediger kilde]

Elben flyter ca. 770 km gjennom Tyskland. Fra Tsjekkias grense flyter den gjennom en trang dal. Ved Dresden begynner landskapet å flate ut, og elven fortsetter ut på den store nordeuropeiske sletten. Videre nordvestover møter den Schwarze Elster fra venstre ved den lille byen Elster, og Saale fra høyre ved Barby. Ved Magdeburg tar elven retning mot nord, mottar fra høyre Havel ved Havelberg før den knekker mot nordvest igjen. Slik fortsetter den, passerer Hamburg, og munner til slutt munner ut i et ca. 15 km bredt delta i Nordsjøen, ved Cuxhaven.

Byer ved Elben[rediger | rediger kilde]

I Tsjekkia[rediger | rediger kilde]

I Tyskland[rediger | rediger kilde]

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Elbens sideelver på over 100 km lengde. Listet fra utspring til munning. H=Høyre. V=Venstre

Mindre sideelver[rediger | rediger kilde]


Historie[rediger | rediger kilde]

Elvas lange seilbare løp gjorde at den allerede i oldtiden var en viktig handelsvei mellom Nord- og Sørøst-Europa. Verdifulle varer var bl.a rav fra Østersjøkysten. Den var også viktig for hanseatene.

Den har også en historie som grenseelv. Romerne forsøkte å utvide imperiet fra grensen ved Rhinen til Elben, men uten å lykkes. I middelalderen utgjorde elva den østlige grensen til Karl den Stores rike.

I 1945 møttes de allierte styrkene ved Torgau ved Elben. Etter krigen ble deler av elva grense mellom Øst- og Vest-Tyskland.

I dag utgjør elva flere steder grensen mellom tyske bundesländer.

Elva har hatt mange ødeleggende flommer, bl.a i 2002, 2006 og 2013.

Transport og skipsfart[rediger | rediger kilde]

Elben er farbar for fartøyer opp til 700 t. helt til Ústí nad Labem. For mindre fartøyer helt til Pardubice. Elben har kanalforbindelse med de andre store elvene i Tyskland (Mittellandkanalen), og også forbindelse til Østersjøen (Elben-Lübeck-kanalen).

Elben kan følges i full lengde med sykkel langs Elberadweg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fluss-Radwege: Elberadweg Riesengebirge - Dresden - Magdeburg - Hamburg - Cuxhaven». www.fluss-radwege.de. Besøkt 20. desember 2015.