Kjeve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Underkjeven hos menneske sett fra venstre.

Kjeve er benstrukturen som gir feste til tennene hos menneske og dyr.

Overkjeven hos virveldyr er en fast benet del av ansiktskjelettet. Tannrøttene i overkjeven peker oppover og noen av tannrøttene kommer nesten opp til bihulene, maxillarsinus.

Underkjeven hos virveldyr er en buet benstruktur som holder tennene i undermunnen. De bakre deler av underkjeven fra kjevens bakre vinkel og oppover til kjeveleddene, som er synovialledd med brusk som forbinder underkjeven med ansiktskjelettet. (Synovia er væskehinne som holder leddflatene av brusk fuktige og glatte.) Underkjeven er festet til tyggemusklene, (m.masseter og m.temporalis)

Kjevens funksjon er primært å tygge maten, men hos rovdyr kan tennene og kjevene være viktig som våpen.

Kjevene hos fisker og amfibier[rediger | rediger kilde]

Moray ål har to sett med kjever. De fremre munnkjevene fanger byttet. De bakre svelgkjevene beveger seg fremover i munnen for å gripe om byttet og trekker det bakover mot spiserøret så byttet kan svelges.

Kjeven hos virveldyrene utviklet seg antagelig i silur-perioden.

Kjeven hos krypdyr[rediger | rediger kilde]

Hos krypdyr er underkjeven dannet av fem ben. Under utviklingen til pattedyr er fire av disse bena blitt mindre og er blitt del av ørebena i mellomøret, hammeren, ambolten og stigbøylen. Denne utviklingen er fordelaktig både siden ett kjeveben er sterkere, og fordi mellomørebena bedrer hørselen. For krypdyrene er det vanlig å svelge byttet helt. Da er det en fordel at kjeven er relativt løs omkring et stort bytte.

anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.