Gråsidemus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gråsidemus
Gråsidemus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Myodes rufocanus
Sundevall, 1846,
[Clethrionomys rufocanus]
Norsk(e) navn: gråsidemus
Hører til: hamsterfamilien,
gnagere,
Glires
Habitat: fjellbjørkeskog og høyereliggende barskog, i Nord-Norge helt ut til kysten
Utbredelse: fra Skandinavia til Stillehavet, dessuten i Japan.
Se kart

Gråsidemus (Myodes rufocanus) tilhører en gruppe mus som kalles klatremusgruppa. I Norge består denne gruppa av klatremus, rødmus og gråsidemus. De har bl.a. det til felles at de har rødbrun overside og ganske kort hale. Gråsidemusa har i motsetning til de to andre rent grå kroppssider, dessuten er den noe større og kraftigere. Voksne gråsidemus kan oppnå en vekt på ca. 60 gram, mens de mindre slektningene sjelden blir tyngre enn 40 gram.

Tilpasning[rediger | rediger kilde]

Gråsidemusa er tilpasset nordlige og høyereliggende strøk. Etter istiden vandret den inn i Norge fra nordøst og spredte seg sørover. Den er trolig den vanligste musearten i Nord-Norge. I Sør-Norge finnes den opp på snaufjellet til ca. 1200 meters høyde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Den får normalt to til tre kull i løpet av sommerhalvåret. Vanlig kullstørrelse er fem-seks unger, men kull på opp til ti unger er registrert. Bestandene varierer sterkt og når en topp hvert tredje eller fjerde år i de såkalte «museår». I slike år går produktiviteten hos hunnene ned. Voksne hunner okkuperer et eget leveområde som de forsvarer mot andre voksne hunner.

Føde[rediger | rediger kilde]

Føden består for det aller meste av planter. Den har en variert diett, og spiser forholdsvis mer «grøntfor» og mindre frø enn de to slektningene. Den klatrer muligens ikke like godt som dem, og finner det meste av maten på bakken. Når den gnager bark av trær om vinteren, er det helst rothalsen like over bakken den går løs på. Den klatrer dog i busker og småtrær, hvor den kan ete både bark og blader.

Blåbærlyng er viktig mat om vinteren, og små hauger med avbitte blåbærris kan avsløre gråsidemusas tilstedeværelse når snøen smelter om våren.

Adferd[rediger | rediger kilde]

Gråsidemusa kan komme inn i hus om vinteren. Den kan være både nysgjerrig og lite sky. Den svømmer godt.

Nedgang i bestanden[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1900-tallet ble det registrert en sterk nedgang i bestanden i Nord-Sverige. Bestandstoppene hvert tredje til fjerde år forsvant, og arten så ut til å forsvinne fra store områder. En teori går ut på at sur nedbør kan være årsak til dette.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Clethrionomys rufocanus – detaljert artsinformasjon