Verdens naturvernunion
| Verdens naturvernunion | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 IUCNs hovedkontor i Gland i Sveits | |||
| Offisielt navn | Union internationale pour la conservation de la nature et de ses ressources (1956–), International Union for Conservation of Nature and Natural Resources (1956–), Unión Internacional para la Conservación de la Naturaleza y de losRecursos Naturales (1956–) (IUCN, МСОП, UICN, МСОП, UICN, AICD, UICN, ԲՊՄՄ, UICN, IUBN, ХТҚО, МСЗП, МУЗП, MUZP) | ||
| Org.form | Sveitsisk forening | ||
| Stiftet | 5. oktober 1948 (Fontainebleau) | ||
| Land | Sveits | ||
| Hovedkontor | Gland (gate: Rue Mauverney) | ||
| Styreleder | Razan Khalifa Al Mubarak (11. september 2021) | ||
| Virkeområde | Globalt | ||
| Tjenester | IUCNs rødliste, IUCN Red List of Ecosystems | ||
| Formål | Naturvern, bærekraft, datainnsamling, dataanalyse, plant conservation | ||
| Utmerkelser | Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1988) Blue Planet Prize (1993)[1] | ||
| Nøkkelpersoner | Julian Huxley | ||
| Adm.dir. | Bruno Oberle (2020) | ||
| Antall ansatte | 1 089[2] (2024) | ||
| Salgsinntekter | 3 145 000 sveitserfranc (2024)[2] | ||
| Omsetning | 196 873 000 sveitserfranc (2024)[2] | ||
| Resultat | 6 313 000 sveitserfranc (2024)[2] | ||
| Nettsted | www.iucn. (en) www.iucn.org (fr) www.iucn.org (es) | ||
Verdens naturvernunion – International Union for Conservation of Nature and Natural Resources (IUCN) er en internasjonal organisasjon som har som formål å bevare natur og biologisk mangfold. IUCN ble grunnlagt i 1948, og har i dag 93 stater, 151 statlige forvaltningsorganer og mer enn 1200 ikke-statlige organisasjoner som medlemmer. Organisasjonen har hovedkvarter i Gland i Sveits.
Formål
[rediger | rediger kilde]IUCNs formål er å påvirke, oppmuntre og hjelpe samfunn over hele verden til å bevare helheten og det biologiske mangfoldet i naturen, og å sikre at all bruk av naturressurser skjer på en økologisk bærekraftig måte.
Organisasjonen
[rediger | rediger kilde]IUCN organiserer både stater, statlige forvaltningsorganer og ikke-statlige organisasjoner. Organisasjonen ledes av et råd med 30 valgte representanter for de 8 regionene som er definert globalt av IUCN (region Vest-Europa har 293 medlemmer). Rådet velges på IUCNs generalforsamling – Verdens miljøforvaltningskongress (World Conservation Congress). Kongressen holdes hvert fjerde år.
IUCN sysselsetter mer enn 1000 personer i 40 ulike land – de fleste ved sekretariatet i Gland. Generalsekretær er (2022) Bruno Oberle.
Fagkommisjonene
[rediger | rediger kilde]IUCN har seks fagkommisjoner som kartlegger jordas tilstand på sitt felt og forsyner medlemmene med kunnskap og gir råd om miljøspørsmål.
- Species Survival Commission (SSC) gir råd om tekniske sider ved bevaring av biologisk mangfold, og mobiliserer til handling for å bevare arter som er truet av utryddelse. Den utgir IUCNs rødliste over truede arter.
- World Commission on Protected Areas (WCPA) fremmer opprettelsen av og god forvaltning av et verdensomspennende nett av representative verneområder.
- Commission on Environmental Law (CEL) arbeider med internasjonal miljølovgivning, og hjelper stater med å utvikle et godt nasjonalt lovverk på miljøområdet.
- Commission on Education and Communication (CEC) arbeider med å styrke og utdanne nøkkelpersonell for kommunikasjon og undervisning om miljøspørsmål.
- Commission on Environmental, Economic and Social Policy (CEESP) bidrar med ekspertise om økonomiske og sosiale faktorer som påvirker jordas biologiske mangfold.
- Commission on Ecosystem Management (CEM) bidrar med ekspertise om helhetlig forvaltning av natur- og kulturlandskaper
Kategorier for verneområder
[rediger | rediger kilde]World Commission on Protected Areas definerer følgende kategorier av verneområder:
- Ia – Strict Nature Reserve
- Et land- eller sjøområde med særmerkte eller representative økosystemer eller spesielle geologiske eller fysiske forhold, primært tilgjengelige for forskning eller miljøovervåking.
- Ib – Wilderness Area
- Et stort, urørt eller lite påvirket land- eller sjøområde som har bevart sin opprinnelige karakter, uten permanent bosetning av betydning, som forvaltes på en måte som bevarer områdets naturtilstand.
- II – National Park
- Et naturområde som er ment å
- bevare ett eller flere økosystemer for nåværende og kommende generasjoner
- gi muligheter for undervisning og vitenskapelig utforskning, rekreasjon og friluftsliv innen miljømessig og kulturelt akseptable rammer.
- III – Natural Monument
- Et område med ett eller flere spesifikke natur- eller kulturelementer som er spesielt sjeldne, spesielt representative eller av spesiell estetisk eller kulturell verdi.
- IV – Habitat/Species Management Area
- Et land- eller sjøområde som krever aktiv innsats og forvaltning for å sikre bevaring av habitater eller spesielle arters krav til leveområde.
- V – Protected Landscape/Seascape
Et område der samspillet mellom naturforhold og befolkning over tid har frambrakt et kulturlandskap med spesielle estetiske, økologiske eller kulturelle verdier, ofte med stort artsmangfold.
- VI – Managed Resource Protected Area
Et område med overveiende upåvirkede naturlige systemer som forvaltes slik at naturverdier ikke går tapt, samtidig som en tillater en bærekraftig næringsutøvelse for å dekke behovene i berørte lokalsamfunn.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.af-info.or.jp[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d https://iucn.org/sites/default/files/2025-05/iucn-audit-report-and-consolidated-financial-statements-2024-signed.pdf; besøksdato: 27. august 2025; verkets språk: engelsk; utgivelsesdato: 9. mai 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisiell blogg
- (en) IUCN—International Union for the Conservation of Nature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Miljøstatus i Norge: Truede arter Besøkt 26. september 2014
