Utryddelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Geirfuglen ble trolig jaktet til utryddelse av våre forfedre. Den siste sikre observasjonen skjedde på Newfoundlandsbankene i 1852.[1][2]

Utryddelse, utdøing eller utdøen er uttrykk som definerer utrenskning av hele arter av dyr, planter og/eller mennesker. Den geologiske jordhistorien viser at de aller fleste arter på kloden vår har dødd ut. Utdøing er dessuten en naturlig prosess når nye livsformer oppstår, og gamle forsvinner, i det nye former besetter nye økologisk nisjer. I dag forsvinner imidlertid klodens arter (betydelig) raskere enn hva som regnes som naturlig.

I verdenssammenheng blir artens status med hensyn til utryddelse overvåket av IUCN, som utgir og oppdaterer IUCNs rødliste kontinuerlig. I tillegg har Evolutionarily Distinct and Globally Endangered fokusert spesielt på truede arter av dyr som representerer en unik og betydelig del av artenes evolusjonære historie.

I 2016 hevdet Ivar Myklebust (direktør i Artsdatabanken) og Hans K. Stenøien (professor ved NTNU-Vitenskapsmuseet) at, verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig, og at, dette kan ha dramatiske konsekvenser for naturens evne til å forsyne menneskeheten med livsnødvendige goder og tjenester, i en kronikk på forskning.no.[3]

I en banebrytende ny studie, publisert i den renommerte vitenskapelige journalen PNAS, hevder forskerne, at klodens biomasse har blitt forrykket, herunder at menneskeheten har ødelagt 83 prosent av alt liv, til tross for at verdens 7,6 milliarder mennesker kun utgjør 0,01 prosent av alt liv på planeten vår. Studien viser også, at 60 prosent av alle pattedyr på kloden er husdyr, for det meste storfe og gris. Menneskene utgjør selv cirka 36 prosent, mens ville dyr kun utgjør cirka fire prosent. Selv tamfugler (som tamhøns og tamgjess med flere) er mer tallrike enn ville fugler.[4]

Utryddelser i senere tid[rediger | rediger kilde]

Man regner med at menneskelig aktivitet har ført til utdøing av mer enn 800 arter de siste 500 årene. Tradisjonelt har isolerte arter på øyer og øygrupper vært mest utsatt, men i de to siste tiårene har imidlertid kontinentale arter vært like utsatte, og vandreduens utryddelse er også et bevis for at selv svært tallrike arter raskt kan forsvinne. Fra et anslått antall på 5–8 milliarder før innvandringen til Amerika tok til, tok det kun et par århundrer til den siste ville dua ble skutt i år 1900.[5] Arten døde imidlertid ut med dua «Martha», som levde i fangenskap i Cincinnati Zoo, Ohio, og døde der i 1914.[6]

Tilsvarende scenarier har gjentatt seg over hele kloden, om enn ikke i samme skala. Blant større dyr og på våre breddegrader gikk geirfuglen tapt på grunn av jakt. Den siste tasmanske tigeren døde ut i fangenskap i Hobart ZooTasmania den 7. september i 1936. DrontenMauritius døde ut rundt år 1681, kun cirka 175 år etter at den først ble oppdaget. Både kaspitiger og javatiger ble utryddet tidlig på 1970-tallet. Stellers sjøku ble oppdaget av en russisk ekspedisjon i 1741, men forsvant igjen (for godt) i løpet av kun 27 år. Bubal var ei nordafrikansk antilope som ble jaktet til utryddelse av europeiske jegere midt på 1900-tallet.

Et oppslag i HBW Alive, verdens største ornitologisk encyklopedi, viser at 157 arter av fugler har blitt utryddet i moderne tid, og blant disse var det 24 arter med riksefugler (Rallidae), 17 arter med duer (Columbidae), 17 arter med finker (Fringillidae), og 15 arter med parakitter (Psittacidae).

Masseutryddelse[rediger | rediger kilde]

Dinosaurenes utryddelse fulgte trolig etter et enormt asteroidenedslagYukatanhalvøya for omkring 65 millioner år siden.

Ofte vil utryddelse ramme mange arter eller grupper av arter samtidig, gjerne som et resultat av ekstreme miljøforandringer, som vulkansk aktivitet, havnivåforandringer og lignende. Det er funnet beviser for fem store masseutryddelser i klodens fortid, men mest kjent er nok den siste dem; dinosaurenes masseutryddelse for omkring 65 millioner år siden, ved utgangen av krittiden. Den fulgte trolig etter et enormt asteroidenedslag ved Chicxulub (Chicxulubkrateret), nær byen Progreso i Mexico.[7] En rekke mindre masseutryddelser er også kjent.

Noen er av den mening, at kloden vår i øyeblikket gjennomgår den 6. store masseutryddelsen, og denne gang er den menneskeskapt.[8][9][10]. Og det er etter hvert mange vitenskapelige studier som støtter disse uttalelsene, ikke minst den banebrytende studien til Bar-On, Phillips & Milo (2018).[4]

Lokalutryddelse[rediger | rediger kilde]

Utryddelse kan også skje på lokalplanet, når en art ikke lenger er å finne i områder den naturlig har tilhørt. Årsakene til dette kan være mange, som at habitatet drastisk endrer karakter. Dette skjer blant annet når store områder blir avskoget, etter nybrott for landbruks- eller bosettingsformål, og etter drenering av våtmarksområder. Fragmentering er også en viktig årsak til utryddelse, noe som gjerne følger av avskoging, nybrott og drenering.

I henhold til Henriksen & Hilmo (2015) er 114 arter antatt å ha dødd ut fra Norge siden år 1800, og har blitt plassert på nasjonal rødliste under kategorien regionalt utdødd.[11]

Pseudoutryddelse[rediger | rediger kilde]

Planter og dyr kan også endres i henhold til evolusjonsteorien som ble fremsatt av Charles Darwin, slik at de ikke lenger likner den originale arten de utviklet seg fra. Da får de et nytt artsnavn, og den gamle arten ansees som utdødd. Et eksempel er Homo erectus, en vidt utbredt tidligere art av mennesker som har gitt opphav til det moderne mennesket. H. erectus er derved ikke utdødd i streng forstand (siden etterkommerne fortsatt eksisterer). En slik utryddelse kalles en pseudoutryddelse eller pseudoutdøen.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Petersen, Ævar (1995). «Brot úr sögu geirfuglsins». Náttúrufræðingurinn (islandsk). 65 (1–2): 53–66. ISSN 0369-5921. 
  2. ^ Halliday, T.R. (1979). «The Great Auk». Oceans (engelsk) (12): 27–31. 
  3. ^ Ivar Myklebust og Hans K. Stenøien (August 12. 2016) Kronikk: Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. forskning.no. Besøkt 2018-07-08
  4. ^ a b Bar-On, Y. M., Phillips, R., & Milo, R. (2018). The biomass distribution on Earth. Proceedings of the National Academy of Sciences, 201711842. https://doi.org/10.1073/pnas.1711842115
  5. ^ Blockstein, D.E. & Tordoff, H.B. (1985) Gone forever: a contemporary look at the extinction of the Passenger Pigeon. Amer. Birds 39(5): 845–851.
  6. ^ Wilcove, D. (1989) In memory of Martha and her kind. Audubon 91: 52–55.
  7. ^ Schulte, Peter (5. mars 2010). «The Chicxulub Asteroid Impact and Mass Extinction at the Cretaceous- Paleogene Boundary». Science. 327 (5970): 1214–1218. PMID 20203042. doi:10.1126/science.1177265. Besøkt 8. mars 2010. 
  8. ^ NatGeo (udatert) Mass Extinctions. National Geographic, besøkt 2018-07-08
  9. ^ Paul R Ehrlich (2017) You don’t need a scientist to know what’s causing the sixth mass extinction. The Guardian, 11 Jul 2017. Besøkt 2018-07-08
  10. ^ Tilman, D., Clark, M., Williams, D. R., Kimmel, K., Polasky, S., & Packer, C. (2017). Future threats to biodiversity and pathways to their prevention. Nature, 546(7656), 73. doi:10.1038/nature22900
  11. ^ Henriksen S og Hilmo O (2015) Utdødde arter i Norge. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/UtdoddeArter>. Nedlastet 2018-07-08.
  12. ^ Allaby, Michael (2014). A Dictionary of Zoology (4th utg.). Oxford University Press. ISBN 9780199684274. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.