Kvitskjeving

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kvitskjeving
Hvalfangst på Færøyene (Kvitskjeving)
HvalfangstFærøyene (Kvitskjeving)
Atlantic white-sided dolphin size.svg
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lagenorhynchus acutus
Gray, 1828
Norsk(e) navn: kvitskjeving,
hvitsidedelfin
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Hvaler
Familie: Delfiner
Slekt: Lagenorhynchus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: hav
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for kvitskjeving

Kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus) er en delfinart som tilhører de klassiske delfinene, og således også er en tannhval. Den blir omkring 2,5–3 meter lang og har 30–40 par tenner.

Kvitskjeving har en tett kroppsform og kan virke litt butt. Hannene blir noe større enn hunnene. Vekten er typisk 200–230 kg. Den har en markant sigdformet, spiss ryggfinne, som kan påminne om en haifinne. Sveivene er også spisse i formen. Den spisse ryggfinnen er faktisk opphavet til artens latinske navn acutus, som betyr spiss eller skarp. Kvitskjevingen er sort fra overkjeven og over ryggen til halefinnen. Underkjeven og kroppens underside er hvit nesten helt bak mot halefinnen. På sidene har arten et grått felt som strekker seg helt tilbake til roten til halefinnen.

Man antar at kvitskjeving kan bli omkring 25 år gammel. Arten når kjønnsmoden alder da den er 6–12 år gammel. Hunnene føder i snitt en unge hvert 2–3 år, og kalvene dies til de blir omkring 18 måneder gamle. Ungen fødes som regel om sommeren, etter en drektighetstid på omkring 10–12 måneder.

Kvitskjeving er endemisk for Nord-Atlanteren og finnes i kaldt tempererte til subpolare farvann, der vanntemperaturen typisk ligger mellom 6 og 20 °C og havdybden er omkring 40–250 meter. Den rapporteres langs hele norskekysten bortsett fra inne i Oslofjorden og utenfor kysten av Finnmark, men er stadig sett utenfor Troms.[1][2]

Kvitskjeving er sosial og påtreffes oftest i mindre grupper, selv om også grupper på flere hundre dyr må betraktes som relativt vanlig. Dette er et atletisk dyr som ofte oppviser luftakrobatikk og gjerne rir på baugbølgene til både båter og store slektninger, som finnhval og knølhval.

Bestanden av kvitskjeving regnes som livskraftig både globalt og i Norge. Globalt estimat er anslått til 150 000–300 000 (Kaschner 2004). Tallrikhet i norske farvann er ca 4 000 reproduserende individer (totalbestand ca 10 000) (N Øien pers comm). Ingen indikasjoner på bestandsnedgang siste tre generasjoner.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 31. juli 2019. Besøkt 31. juli 2019. 
  2. ^ Mads René Trellevik. (2013-07-18). Det var helt rått! an.no (Avisa Nordland). Besøkt 2013-07-18
  3. ^ «Rødliste 2015». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 31. juli 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.