Nordflaggermus

Nordflaggermus
	Foto: Mnolf
	Nomenklatur
	Cnephaeus nilssonii; (Keyserling & Blasius, 1839)
	Synonymi
	Eptesicus nilssonii, ; Vespertilio nilssonii
	Populærnavn
	nordflaggermus, ; nordserotine
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Flaggermus
Familie	Glattnesefamilien
Slekt	Cnephaeus
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	VU — Sårbar; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	flere forskjellige
Utbredelse:	Eurasia
	Cnephaeus nilssonii

Nordflaggermus (Cnephaeus nilssonii) er én av 15 arter i slekten Cnephaeus. Slekten inngår videre i underfamilien Vespertilioninae, som er én av fire underfamilier i glattnesefamilien (Vespertilionidae). Nordflaggermus er Norges mest utbredte flaggermusart (Chiroptera). To underarter er beskrevet.

Taksonomi

I en studie publisert i 2023 ble det konkludert med at Cnephaeus, en tidligere underslekt i slekten Eptesicus, skulle heves til full slektsstatus.^[3] Dette innebar at arter i den tidligere underslekten nå benevnes med slektsnavnet Cnephaeus, mot tidligere Eptesicus.

Nordflaggermus og sørflaggermus (C. serotinus) tilhører samme slekt, men til tross for navnene er de ikke hverandres nærmeste slektninger.

Inndeling

Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026)^[4] og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).^[5] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige kallenavn.

Treliste

Chiroptera, flaggermus, 2 underordener, 5 overfamilier, 21 familier, 1 515 arter
- Yinpterochiroptera, 2 overfamilier, 7 familier, 439 arter
  - - Pteropodidae, fruktflaggermus (flygehunder), 204 arter
  - Rhinolophoidea, 6 familier, 235 arter
- Yangochiroptera, 3 overfamilier, 14 familier, 1 076 arter
  - Emballonuroidea, 2 familier, 69 arter
  - Vespertilionoidea, 6 familier, 747 arter
    - Vespertilionidae, glattnesefamilien, 4 underfamilier, 61 slekter (inkludert 6 underslekter), 558 arter
      - Vespertilioninae, 53 slekter (inkludert 6 underslekter), 323 arter
        Cnephaeus, 15 arter
        C. anatolicus, (anatoliaflaggermus)
        
        C. bottae, (bottasflaggermus)
        
        C. floweri , (hornhudflaggermus)
        
        C. gobiensis, (gobiflaggermus)
        
        C. hottentotus', (langhaleflaggermus)
        
        C. isabellinus, (isabellineflaggermus)
        
        C. japonensis, (japanflaggermus)
        
        C. kobayashii, (kobayashiflaggermus)
        
        C. nilssonii, nordflaggermus
        C. n. nilssonii, nominatformen er utbredt fra Frankrike og Skandinavia i Europa østover gjennom Sentral-Asia til Nord-Mongolia og det østsentrale Sibir.
        
        C. n. parvus, utbredt i Øst-Asia, fra Korea (inkludert øyene mellom Hokkiado og Sakhalin) til Magadan i Russlands fjerne østen.
        
        C. ognevi, (ognevsflaggermus)
        
        C. pachyomus, (orientflaggermus )
        
        C. pachyotis, (tykkøreflaggermus)
        
        C. platyops, (flatnaseflaggermus)
        
        C. serotinus, sørflaggermus
        
        C. tatei, (tatesflaggermus)
  - Noctilionoidea, 6 familier, 260 arter

Biologi

Voksne individer har en kroppslengde på 56–64 mm^[6], en hale på 32–51 mm lengde og et vingespenn på 240–280 mm^[6]. Et sikrere mål hos flaggermus er underarmslengde (mellom albuen og håndleddet) som hos nordflaggermus er 38–44 mm^[6]. Den veier 8–18 gram.^[6] Pelsen er mørkebrun med lysere flekker og hårspisser. Buken er lys grågul.^[6]

Nordflaggermus lever av flygende, nattaktive insekter, og jakter hovedsakelig i skumring. Det hender sjelden at den jakter på dagtid. Lyden de sender ut når de jakter har sin største styrke rundt 30 kHz, og er ikke hørbar for mennesker. De har sosiale lyder som er noe lavere i frekvens, og de kan frese som en skremmelyd når de blir truet eller redde. Denne skremmelyden er med hensikt hørbar for oss.

Den finnes i de fleste habitater som bygder, skog, kulturlandskap og kyst. Flere steder finner man også arten i alpine habitater. I Norge er nordflaggermus påvist ynglende i områder med middeltemperatur for juli helt ned til 10 grader celsius. Ut på sensommeren, i begynnelsen av august, jakter mange nordflaggermus langs rekker av gatelys hvor mange insekter samler seg. Utpå høsten finner man hoveddelen av nordflaggermusene jaktene ved gatelys.

Nordflaggermus finnes i Europa og Asia, fra England i vest til Hokkaido i øst og nordre India i sør. Nordflaggermus er eneste flaggermus som finnes over hele Norge, helt til Finnmark.^[1]

I den kalde årstiden går de i dvale. Kun noen få blir påvist i gruver om vinteren. Vanlig brukte overvintringsplasser kan være bygninger, bergsprekker og steinur.

Referanser

1 2 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. februar 2022. Besøkt 26. februar 2022.
↑ Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av nordflaggermus Eptesicus nilssonii som VU for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
↑ Cláudio, Vinícius C.; Novaes, Roberto L. M.; Gardner, Alfred L.; Nogueira, Marcelo R.; Wilson, Don E.; Maldonado, Jesús E.; Oliveira, João A.; Moratelli, Ricardo (2023). «Taxonomic re-evaluation of New World Eptesicus and Histiotus (Chiroptera: Vespertilionidae), with the description of a new genus». Zoologia (Curitiba). Sociedade Brasileira de Zoologia. 40. doi:10.1590/S1984-4689.v40.e22029.
↑ Simmons, N.B. and A.L. Cirranello. 2026. Bat Species of the World: A taxonomic and geographic database. Version 1.11. Accessed on 2026-09-24.
↑ Morales, A.E., Liang, Y., Thomas, W.R. et al. Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography. Nature (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-026-11007-3
1 2 3 4 5 «Nordflaggermus». Norsk Zoologisk Forening. Arkivert fra originalen 31. juli 2016. Besøkt 10. juli 2013.