Kvegfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kvegfamilien
Gaur (Bos gaurus)
Gaur (Bos gaurus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bovidae
Gray, 1821
Norsk(e) navn: kvegfamilien,[1]
kvegdyr,
slirehorndyrfamilien,
oksefamilien,
okser,
kveg m.m.
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Gruppe: drøvtyggere
Antall arter: 140
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Antarktis og Australia
Delgrupper:

Kvegfamilien[1] (Bovidae), også kalt kvegdyr, kveg, slirehorndyrfamilien, oksefamilien, okser med mer, er en stor familie med klovdyr, som blant annet inkluderer villkveg, bøfler, bisoner, antiloper, gaseller, sauer og geiter og deres slektninger. Alle arter bærer horn. Kvegdyrenes nærmeste slektninger er moskushjortene (Moschidae), som er ei søstergruppe.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kongeantilopen er verdens minste kvegdyr

Alle medlemmene i denne familien er planteetere og har fire mager, noe som gjør at de fleste artene kan fordøye føde som er for næringsfattig for mange andre dyr, hovedsakelig gress. Ingen dyr er i stand til å fordøye cellulose direkte; på samme måte som (for eksempel) kenguruer og termitter, må oksedyr lite på bakterier i magen som bryter ned cellulosen ved gjæring.

De største oksedyrene kan veie langt mer enn ett tonn og ha en skulderhøyde godt over to meter, for eksempel indisk gaurkveg (Bos gaurus). De minste kan veie mindre enn tre kilo og er på størrelse med en tamkatt, for eksempel den afrikanske kongeantilopen (Neotragus pygmaeus). Noen er kraftige og muskuløse, andre lettbygd med små kropper og lange bein. Mange arter trekker sammen i store grupper med komplekse sosiale strukturer, mens andre stort sett holder seg for seg selv. Oksedyrene finnes i mange ulike habitater, fra ørken til tundra og fra tette tropiske skoger til bart fjell.

På grunn av størrelsen og vekten på det komplekse fordøyelsessystemet, har mange oksedyr en solid, stutt kroppsbygning; de mer grasiøse medlemmene av familien pleier å være mer selektive i matveien.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av kvegfamilien følger en studie publisert av Faysal Bibi (2013) i BMC Evolutionary Biology.[2] Den gir et helt nytt bilde av denne familien, samt noen svar forskningen til nå ikke har kunnet gi oss. Studien deler Bovidae inn i kun to underfamilier; Antilopinae og Bovinae. Bovinae deles videre inn i tre tribus, mens Antilopinae deles inn i ni. Studien viser også at Moschidae (moskushjorter) er søstergruppen til Bovidae.

Bovidae 
 Bovinae 
 Boselaphini 

 Boselaphus



 Tetracerus




 Tragelaphini 

 Ammelaphus




 Nyala





 Strepsiceros



 Taurotragus




 Tragelaphus





 Bovini 

 Pseudoryx





 Syncerus



 Bubalus




 Bos (inkludert Bison)






 Antilopinae 

 Aepycerotini 

 Aepyceros



 Nesotragus







 Hippotragini 

 Hippotragus




 Addax



 Oryx




 Alcelaphini 

 Damaliscus




 Alcelaphus



 Connochaetes





 Caprini 

 Pantholops





 Ovibos




 Capricornis



 Naemorhedus







 Nilgiritragus



 Ovis







 Arabitragus



 Ammotragus




 Rupicapra





 Oreamnos




 Budorcas




 Pseudois




 Capra



 Hemitragus











 Reduncini 

 Pelea




 Redunca



 Kobus







 Neotragini 

 Neotragus



 Oreotragini 

 Oreotragus


 Cephalophini 

 Philantomba




 Sylvicapra



 Cephalophus






 Antilopini 

 Procapra





 Raphicerus




 Dorcatragus



 Madoqua






 Ourebia




 Saiga





 Antidorcas



 Litocranius





 Antilope




 Gazella




 Eudorcas



 Nanger














Tidligere inndeling[rediger | rediger kilde]

Det har lenge vært knyttet stor usikkerhet til inndelingen av Bovidae. Hernandez-Fernandez og Vrba (2005) delte familien inn i åtte underfamilier,[3] men dette var trolig feil eller unyansert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kvegfamilien Bovidae Gray, 1821 Arkivert 4. januar 2017 hos Wayback Machine.. Artsdatabanken. besøkt 2017-01-04
  2. ^ Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC Evolutionary Biology 2013, 13:166. DOI:10.1186/1471-2148-13-166. Besøkt 2014-02-28
  3. ^ Hernandez-Fernandez, M., and E. S. Vrba. 2005. A complete estimate of the phylogenetic relationships in Ruminantia: a dated species-level supertree of the extant ruminants. Biological Review; 80: 269-302.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]