Hopp til innhold

Kvegfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvegfamilien
Nomenklatur
Bovidae
Gray, 1821
Populærnavn
kvegfamilien,[1]
slirehorndyrfamilien,
oksefamilien,
bovider,
kvegdyr,
okser,
kveg m.m.
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
UnderordenDrøvtyggere
Økologi
Antall arter: ca. 145
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Antarktis og Australia
Inndelt i

Kvegfamilien[1] (Bovidae), også kalt slirehorndyrfamilien, oksefamilien og bovider med mer, er en stor familie av klovdyr (Ruminantia) som tilhører ordenen klovdyr (Artiodactyla). Alle artene i kvegfamilien bærer horn. Familien inkluderer blant annet villkveg, bøfler, bisoner, antiloper, gaseller, sauer og geiter og deres nærmeste slektninger. Kvegdyrenes nærmeste slektninger er moskushjortene (Moschidae), som er ei søstergruppe.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Gaur (Bos gaurus)

Kvegfamilien er den største og mest varierte gruppen blant hovdyrene, og den evolusjonære historien er tilsvarende variert. Evolusjonshistorien preges av adaptive radieringer, globale migreringer og masseutryddelser. Det finnes cirka 145 nålevende arter, men til nå har vitenskapen også avdekket mer enn 300 utdødde arter og aner til de som fortsatt eksisterer. Blant disse dyrene finner man også opphavet til de fleste av verdens økonomisk viktige domestiserte arter, som tamsau og tamkveg. Allikevel er kunnskapen om de tidligste kvegdyra ganske begrenset. Selv forfedrene til våre mest kjente domestiserte arter er svært lite kjent og ofte omdiskuterte.[2]

Kvegdyrene oppsto i Eurasia og linjen skilte lag med hjortedyrene og sjiraffdyrene på grensen mellom oligocen og miocen, for sånn cirka 23 millioner år siden.[2] Årsaken var trolig utviklingen av et mer avansert drøvtyggende fordøyelsessystem, som tillot disse artene å utnytte en annen type vegetasjon. Mens hjortedyrene tilpasset seg et kaldere klima og trakk nordover, ble kvegdyra mer tilpasset et varmere klima.[2] Det første senere til migrering til Afrika. I tidlig miocen delte imidlertid kvegfamilien seg i to underfamilier; Antilopinae og Bovinae. Splittelsen skyldtes en lang periode med kontinental separasjon, der Antilopinae oppsto fra asiatiske arter som migrerte til Afrika og tilpasset seg et tørrere klima.[2] Senere returnerte imidlertid noen Antilopinae til Asia, der de ga opphav til tribuset Caprini. Fossile beviser antyder at Bovinae må ha en sørasiatisk opprinnelse, fra hvor gruppen senere radierte ut til de tre tribusene Boselaphini, Bovini og Tragelaphini.[2]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Kongeantilopen er verdens minste bovid. Den veier normalt kun 1,5–3 kg.

Alle hanndyr i denne familien bærer horn og medlemmene er planteetere med fire mager; løypemagen, som er den egentlige magen, og tre formager: vomma, nettmagen og bladmagen.[2] Dette gjør at artene kan fordøye føde som er for næringsfattig for mange andre dyr, primært arter i grasfamilien. Ingen dyr er i stand til å fordøye cellulose direkte; på samme måte som (for eksempel) kenguruer og termitter, må altså artene i kvegfamilien lite på bakterier i magen, som bryter ned cellulosen ved gjæring.[2]

På grunn av størrelsen og vekten på det komplekse fordøyelsessystemet, har mange av artene en solid, stutt kroppsbygning; de mer grasiøse medlemmene av familien pleier å være mer selektive i matveien.

Noe av det som karakteriserer denne familien er tilstedeværelsen av to (noen arter har fire) uforgrenede horn i skallen. Horna vokser gjennom hele livet. Alle hanner i familien bærer horn, men nødvendigvis ikke alle hunner. Hos arter der begge kjønn bærer horn er hannens alltid mer komplekse, større og kraftigere. Horna er permanent festet til frontalbeinet i skallen og består av en kjerne av beinstoff dekket av et lag med keratin, som aldri felles. Et lite luftlag skiller de to lagene fra hverandre. Størrelsen og formen på hornene varierer kolossalt, men horna vokser ofte i et spiralmønster, spiralform og bender og bøyer.[2]

De største oksedyrene kan veie langt mer enn ett tonn og ha en skulderhøyde godt over to meter, for eksempel indisk gaurkveg (Bos gaurus).[2] De minste kan veie mindre enn to kilo og er på størrelse med en tamkatt, for eksempel den afrikanske kongeantilopen (Neotragus pygmaeus).[2] Noen er kraftige og muskuløse, andre lettbygd med små kropper og lange bein. Mange arter trekker sammen i store grupper med komplekse sosiale strukturer, mens andre stort sett holder seg for seg selv.

Kvegdyrene er stort sett flokkdyr som har tilpasset seg mange ulike habitater, fra ørken til tundra og skog til snaufjell.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av kvegfamilien følger i hovedsak en studie publisert av Faysal Bibi (2013) i BMC Evolutionary Biology.[3] Inndelingen støttes også i det alt vesentlige av Castelló (2016).[2] Den gir et helt nytt bilde av denne familien, samt noen svar forskningen fram til nå ikke har kunnet besvare. Studien deler kvegfamilien inn i kun to underfamilier; Antilopinae og Bovinae. Bovinae deles videre inn i tre tribus, mens Antilopinae deles inn i ni. Studien viser også at Moschidae (moskushjorter) er søstergruppen til Bovidae.

Bovidae 
 Bovinae 
 Boselaphini 

 Boselaphus



 Tetracerus




 Tragelaphini 

 Ammelaphus




 Nyala





 Strepsiceros



 Taurotragus




 Tragelaphus





 Bovini 

 Pseudoryx





 Syncerus



 Bubalus




 Bos (inkludert Bison)






 Antilopinae 

 Aepycerotini 

 Aepyceros


 Neotragini 

 Nesotragus







 Hippotragini 

 Hippotragus




 Addax



 Oryx




 Alcelaphini 

 Damaliscus




 Alcelaphus



 Connochaetes





 Caprini 

 Pantholops





 Ovibos




 Capricornis



 Nemorhaedus







 Nilgiritragus



 Ovis







 Arabitragus



 Ammotragus




 Rupicapra





 Oreamnos




 Budorcas




 Pseudois




 Capra



 Hemitragus











 Reduncini 

 Pelea




 Redunca



 Kobus







 Neotragini 

 Neotragus



 Oreotragini 

 Oreotragus


 Cephalophini 

 Philantomba




 Sylvicapra



 Cephalophus






 Antilopini 

 Procapra





 Raphicerus




 Dorcatragus



 Madoqua






 Ourebia




 Saiga





 Antidorcas



 Litocranius





 Antilope




 Gazella




 Eudorcas



 Nanger














Tidligere inndeling

[rediger | rediger kilde]

Det har lenge vært knyttet stor usikkerhet til inndelingen av Bovidae. Hernandez-Fernandez og Vrba (2005) delte familien inn i åtte underfamilier,[4] men dette var trolig feil eller unyansert.

Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Castelló, José R. Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. 664 pages. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kvegfamilien Bovidae Gray, 1821. Artsdatabanken. Besøkt 2017-01-04
  2. ^ a b c d e f g h i j k José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). 664 pages. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC Evolutionary Biology 2013, 13:166. DOI:10.1186/1471-2148-13-166. Besøkt 2014-02-28
  4. ^ Hernandez-Fernandez, M., and E. S. Vrba. 2005. A complete estimate of the phylogenetic relationships in Ruminantia: a dated species-level supertree of the extant ruminants. Biological Review; 80: 269-302.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]