Pripjatmyrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sumpene malt av Ivan Sjisjkin i 1890.
Sårede tyske soldater evakueres fra myrene, 1944.

Pripjatmyrene eller Pripjatsumpene (også kalt Rokitnomyrene og Pinskmyrene) er et vidstrakt våtmarksområde som dekker store deler av det sørlige Hviterussland og det nordvestlige Ukraina. Området ligger hovedsakelig i det polesiske lavland, på begge sider av elva Pripjat, og strekker seg fra Brest i vest til Mahiljow i nordøst og Kiev i sørøst. Området har et areal på rundt 100 000 km² og er 480 km fra vest til øst og 225 km fra nord til sør.

Det svært flate landskapet består av tallrike sumper, myrer, innsjøer og elver som veksler med tett skog. Våtmarkene går gjennom betydelige endringer i størrelse i løpet av året, når smeltevann om våren og kraftig regn om høsten forårsaker flom og betydelige oversvømmelser. I 1870 ble det påbegynt drenering av de østlige områdene, og betydelige arealer er blitt ryddet til jordbruk og beite.[1]

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig var myrene kampsone, og i august 1920 stanset den polske hæren Den røde hærs fremrykning mot vest med to fronter (armégrupper), nord og sør for Pripjatmyrene.[2] Den polsk-sovjetiske krig endte med et russisk nederlag.[3]

Under andre verdenskrig skilte sumpene det sentrale og det sørlige kampområdet, og sovjetiske partisaner lå i dekning der. I 1878 hadde den tyske raseantropologen Theodor Poesche fremlagt en teori om at den ariske rasen oppstod i Pripjatmyrene på bakgrunn av den angivelig høye forekomsten av albinisme,[4] og tyske myndigheter under andre verdenskrig planla å drene myrene og befolke dem med tyske kolonister, med agronomen Konrad Meyer[5] som ansvarlig leder for Pripjat-planen.[6] Massemordjøder i Hviterussland begynte 19. juli 1941, da Himmler beordret Waffen-SS-avdelingene bak den fremrykkende tyske hæren om å rense Pripjatmyrene for jøder. 31. juli innskjerpet han at også kvinnene skulle drepes. Waffen-SS skal dermed ha drept 31.788 mennesker i alle aldre.[7]

I 1952 forelå en plan om å drenere våtmarkene, mens området var under sovjetisk administrasjon.[8]

Spredt befolkning i området og rikelig vannforsyning var nøkkelfaktorer da en besluttet å bygge Tsjernobyl-atomkraftverket i myrene i 1970. Byen Pripjat ble oppført i nærheten for verkets arbeidere. Den sørøstlige delen av området ligger innenfor forbudssonen rundt Tsjernobyl, som ble opprettet som følge av de radioaktive utslippene fra Tsjernobyl-ulykken i 1986. Her lå også den nå fraflyttede byen Pripjat. Det er fremdeles begrenset adgang til området.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]