Bevere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bevere
Bever ved matfatet
Bever ved matfatet
Vitenskapelig(e)
navn
:
Castor
L., 1758,
Castoridae
Norsk(e) navn: bevere,
bjór
Hører til: gnagere,
pattedyr,
virveldyr
Habitat: våtområder, temperert klima
Utbredelse: Nord-Amerika og det nordlige Eurasia
Underarter:

Beverne er de største gnagerne som finnes på den nordlige halvkule, der de utgjør en svært liten familie, som kun består av de to artene eurasisk bever (Castor fiber) og nordamerikansk bever (Castor canadensis).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Bevere er semiakvatiske pattedyr som trives i et temperert klima, der de er kjent som «naturens iherdige tømmerhoggere og dambyggere». De er ypperlige svømmere og tilbringer omtrent like mye tid i vann som på land. De er relativt store og veier normalt omkring 13-32 kg, selv om det har blitt registrert eksemplarer på opp mot 40 kg (hunnen er normalt størst). Den eurasiske beveren varierer mindre i størrelse enn den nordamerikanske, gjennom at den sjelden veier mindre enn 17 kg. I Skandinavia blir den vanligvis ca. 18-20 kg tung. Bevere kan være neddykket i 15 minutter og svømme mer enn 750 meter før den trenger påfyll av luft.

Kroppen er dekket av tykk, vanntett pels som består av lange dekkhår og tett isolerende underull. Øynene er dekket av ei blinkhinne når dyret svømmer neddykket, samtidig som ører og nesebor lukkes av en spesiell muskulatur. Bakbena er kraftige og har svømmehud mellom tærne. Forbena, derimot, ligner menneskelige hender. De brukes med stor dyktighet og presisjon til å utføre en rekke forskjellige oppgaver. Beveren har også en flat og meget muskuløs hale, som den aktivt bruker til å varsle om fare gjennom å slå med den i vannflaten.

Det hevdes at beveren overgår alle andre pattedyr (unntatt mennesket) når det gjelder evnen til å endre og tilpasse sitt livsmiljø. Mest imponerer kanskje beverens demninger. De kan være flere titalls meter lange. Den største demningen som er registrert fant man i Jeffersonelva i USA. Den var 643 meter lang, over 3 meter høy på midten og 6 meter bred i bunnen. Demningen sørger for at vannstanden i hovedreviret er mest mulig konstant.

Bevere lever i familiegrupper. I forbindelse med dammen konstruerer beveren en bolig på bredden, der inngangen ligger under vann. Beverhytta kan være opptil 7 m i diameter, og huse 2–3 familier, med høyst 8–10 individer.

Økologisk betydning[rediger | rediger kilde]

Beverdam

Bevere utgjør en betydelig økologisk ressurs. Beverens dammer skaper nye våtmarksområder. Disse skaper livsgrunnlag for mange arter knyttet til våtmark. Beveren er derfor å anse som en nøkkelart med stor betydning for det biologiske mangfoldet.

Beverdammene kan også virke flomdempende.


Økonomisk betydning[rediger | rediger kilde]

Beverskinn var en attraktiv handelsvare på 1800- og 1900-tallet, noe som ledet til stor fangst av bever i denne perioden. Mot slutten av 1900-åra økte imidlertid motstanden mot beverjakt. Beveren har nå mistet den betydningen den hadde som handelsvare.

Den omfattende jakten medførte at beveren ble drevet til utryddelsens rand rundt år 1900. Etter at jakten mistet sin økonomiske betydning har bestanden av bever tatt seg kraftig opp. Jakttiden er fra 1. oktober til 30. april i de kommuner hvor det er åpnet for beverjakt.

Noen steder kan beverens virksomhet føre til økonomiske tap, dammene kan f.eks. ødelegge tømmer og skade veier gjennom at områder oversvømmes.

Annet[rediger | rediger kilde]

Nordamerikansk bever er Canadas nasjonaldyr.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Valeur, Peter, «Beveren». s 98-120. I: Norges dyr, bd 3. Cappelen, 1990
  • Bevanger, Kjetil, «Beverens gjenerobring av Norge». s 77-91. I: Natur 1995. Tapir forlag, 1995

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Castoridae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Castor – detaljert artsinformasjon