Sheldon Glueck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sheldon Glueck
Født15. aug. 1896[1][2][3]Rediger på Wikidata
Warszawa[4]
Død10. mars 1980[1][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Cambridge (Massachusetts)
BeskjeftigelseKriminolog, universitetslærer, sosiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University
EktefelleEleanor Glueck (1922–1980)
NasjonalitetUSA (1920–)[5][6]
Det russiske keiserdømmet (–1920)
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences

Sheldon Glueck (1896 – 1980) var en amerikansk jurist og kriminolog som var professor ved Harvard University. Han var ekspert på ungdomskriminalitet og medvirket ved Nürnbergprosessen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født 15. august 1896 i Warszawa, da innenfor Det russiske imperiet, kom til USA i 1903 og ble amerikansk statsborger i 1920. Foreldrene var Charles Glueck og Anna født Steinhardt. Han giftet seg med Eleanor Touroff Glueck (1898-1972) i 1922. Glueck døde i Cambridge, Massachusetts 10. mars 1980.[7][8][9] Sheldon og Eleanor var begge av jødisk opphav.[10][11][12]

Glueck tok i 1920 mastergrad i rettsvitenskap ved National University School of Law i Washington D.C. (senere en del av George Washington University). Han tok doktorgraden i sosialetikk (en forløper for sosiologi) ved Harvard i 1924. Glueck begynte ved Harvard Law School i 1929 og ble der professor 1931. Glueck var den eneste kriminologen på det juridiske fakultetet og juristene drev som regel ikke samfunnsvitenskapelig forskning. Han og Eleanor ble utnevnt til æresdoktorer ved Harvard i 1958 og fikk sammen en ærespris fra American Society of Criminology i 1961.[13][14][15]

Nürnbergprosessen[rediger | rediger kilde]

Sheldon Glueck arbeidet under andre verdenskrig med en utredning om mulig straffeforfølgelse av nazistenes krigsforbrytere. Hans assistent, Benjamin Ferencz, gjennomgikk og sammenfattet tilgjengelige publikasjoner om krigsforbrytere. Glueck ga ut denne utredningen i 1944 i boken War Criminals: Their Prosecution and Punishment..[16][17][18][19][11][20][21][22][23]

...when the United Nations are in a position to bring to justice the violators of the laws and customs of war in the present conflict, prosecution should not once again be left to the enemy. If the United Nations are to try the offenders, a basic question will be the choice of the appropriate court. At least four different types of tribunal might be resorted to: (1) ordinary criminal courts - for offenses against the United States, either the federal district courts or courts spe cially created by Congress; (2) military commissions or other tribunals of military government of each nation; (3) a joint military tribunal combining the separate military courts of each nation; (4) an International Criminal Court created for this purpose.[a]

Sheldon Glueck (1943)[24]

Glueck argumenterte for domstoler av typene (3) og (4) for saker der mange land («alle sivilserte land») har en felles interesse med hensyn til forbrytelser

  • begått av statsledere og militære toppledere og andre ansvarlige for overgrep
  • mot grupper av statsborgere av ulike land (for eksempel krigsfanger fra USA, Belgia og Polen i samme leir)
  • mot statsløse eller personer av udokumentert statsborgerskap
  • som den berørte staten ikke makter eller ønsker å forfølge ved egne domstoler.[24]

Glueck argumenterte med at et internasjonalt militærtribunal ville være et første trinn på veien mot en reell internasjonal straffedomstol.[24]

Glueck medvirket ved utforming av det juridiske grunnlaget for Nürnbergprosessen, foto fra rettlokalet 2. januar 1946 ved saken mot Ernst Kaltenbrunner.

Glueck medvirket ved utforming av London-charteret som var juridisk grunnlag for Nürnbergprosessen som ble gjennomført ved et internasjonalt militærtribunal. Glueck ble ansatt som juridisk rådgiver om krigsforbrytelser hos William Joseph Donovan (hos CIAs forløper) i mars 1945 og var en viktig rådgiver for Robert H. Jackson, aktor i hovedprosessen i Nürnberg. Glueck arbeidet med Jackson i London da prosessen i Nürnberg ble planlagt og Glueck organiserte innsammling og sammenstilling av bevis. Glueck var trolig den viktigste juridiske rådgiveren fra USA, mens Hersch Lauterpacht var den sentrale juridiske rådgiveren på britisk side. Glueck var ikke med i teamet som gjennomførte rettssaken i Nürnberg.[16][17][18][19][11][20][21][22] [23]

Glueck konkluderte med at Nürnbergprosessen ble gjennomført i tråd med de beste rettsstatlige tradisjoner.[22] I en kommentar til Nürnbergprosessen skrev han i 1946:[25][26]

Surely, Hitler, Himmler, Goering, Ribbentrop, Frank, Keitel, Doenitz and the rest of the unholy alliance in supreme authority in Nazi Germany knew full well that murder is murder whether wholesale or retail, whether committed in pursuance of a gigantic conspiracy to disregard all treaties and to wage lawless wars or of a smaller conspiracy evolved by a group of domestic murderers. Surely, also, the accused knew that they could be executed for their deeds without being granted the privilege of any trial at all. Can they now be heard to complain that they had no notice that they would have to stand trial under an interpretation of international law which they do not like because they deem it to involve retroactivity?[b]

Glueck (1946)

Vitenskapelig arbeid[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet vitenskapelig nært sammen med sine kone Eleanor Touroff Glueck (med doktorgrad i utdanningspsykologi) og sammen gjennomførte de flere banebrytende studier inkludert et verk om ungdomskriminalitet publisert i 1950.[27][28][8][9][29] I 1940-/1950-årene var ekteparet Glueck, «The Gluecks of Harvard», blant de ledende kriminologer i USA. De studerte blant annet utforming av straff og effekter av straff.[14][30][31] I 1980-årene var han blant de mest siterte kriminologer på engelsk. Særlig blant sosiologer var det en betydelig skepsis til Gluecks vitenskapelige arbeider.[32] Ekteparet var aktive forskere etter at de gikk av med pensjon.[15] Arkivet etter deres vitenskapelige virke oppbevares ved Harvard.[33]

Gjennom hele karrieren argumenterte Glueck for bedre opplæring av fengselsbetjenter, politi, dommere og jurister.[9]

Glueck hevdet at han med såkalte prediksjonstabeller og bakgrunnsdata statistisk kunne forutsi hvem som ville bli kriminelle blant 6 år gamle barn. Metoden og datagrunnlaget for metoden var kontroversiell. Glueck mente at man med denne metoden også kunne anslå sannsynligheten for tilbakefall blant straffedømte.[34][35][36][37][38]

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 500 Criminal Careers (1930), med Eleanor Glueck
  • One Thousand Juvenile Delinquents (1934, Harvard University Press), med Eleanor Glueck.[39]
  • War Criminals: Their Prosecution and Punishment (Alfred A. Knopf, 1944)
  • The Nuremberg Trial and Aggressive War. (New York: Alfred A. Knopf; 1946)[40]
  • Unravelling Juvenile Delinquency (Harvard University Press, 1950), sammen med Eleanor T. Glueck[41]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oversettelse: ...når United Nations er i en posisjon til å stille de som bryter krigens lover og sedvane for retten i den nåværende konflikten, bør ikke rettsforfølgelse nok en gang overlates til fienden. Hvis United Nations skal prøve lovbryterne, vil et grunnleggende spørsmål være valg av rett domstol. Minst fire forskjellige typer domstoler kan vi ty til: (1) vanlige straffedomstoler - for lovbrudd mot USA, enten de føderale distriktsdomstolene eller domstoler spesielt opprettet av kongressen; (2) militære kommisjoner eller andre domstoler for militærregjering i hver nasjon; (3) en felles militærdomstol som slår sammen de militærdomstolene i hvert land; (4) en internasjonal straffedomstol opprettet for dette formålet.
  2. ^ Det er klart at Hitler, Himmler, Göring, Ribbentrop, Frank, Keitel, Doenitz og resten av den vanhellige alliansen i øverste myndighet i Nazi-Tyskland visste godt at drap er drap enten det er engros eller detaljhandel, enten det har foregått som en gigantisk konspirasjon som så bort fra alle avtaler og førte lovløse kriger eller i form av en mindre konspirasjon utviklet av en gruppe mordere. Sikkert er det også at de anklagede visste at de kunne henrettes for sine gjerninger uten i det hele tatt å få fordelen av noen rettssak. Nå klager de over at de ikke hadde noe varsel om at de måtte stilles for retten etter en tolkning av folkeretten som de ikke liker fordi de anser det for å innebære tilbakevirkende kraft.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12283392g[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69z97sw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://hollisarchives.lib.harvard.edu/repositories/5/resources/4487
  8. ^ a b «Sheldon Glueck | American criminologist | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  9. ^ a b c Smith, J. Y. (12. mars 1980). «Delinquency Authority Sheldon Glueck Dies». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 18. august 2023. 
  10. ^ Laub, John H.; Sampson, Robert J. (1991). «The Sutherland-Glueck Debate: On the Sociology of Criminological Knowledge». American Journal of Sociology. 96 (6): 1402–1440. ISSN 0002-9602. Besøkt 28. september 2023. «It should also be noted that both Sheldon and Eleanor Glueck were Jewish. One can speculate that discrimination against Jews at Harvard University (see Laub 1983, p. 185) may have also contributed to isolating the Gluecks from the mainstream academic community.» 
  11. ^ a b c Hagan, John; Greer, Scott (2002). «MAKING WAR CRIMINAL». Criminology. 2 (engelsk). 40: 231–264. ISSN 0011-1384. doi:10.1111/j.1745-9125.2002.tb00956.x. Besøkt 18. august 2023. «....little known contribution of Sheldon Glueck to the development of the Nuremberg Trials....Glueck helped overcome Soviet wishes to turn Nuremberg into a show trial and developed the organizational plan for the visual and witness evidence of the Holocaust that led to the most important convictions for crimes against humanity in the Nuremberg Trials [...] Glueck joined the London Assembly in giving support to a fourcategory definition, built on [Hersch] Lauterpacht’s (1944) conception of “crimes against humanity,” which included “all crimes committed either within an Axis country or outside such country for the extermination of a race, nation or political party.” [.....] The European Jews were conspicuously powerless in waging their own defense, a point that Glueck well understood as a Jewish-American intellectual with European roots. With this understanding, Glueck worked as a public intellectual and policy adviser behind General Donovan in making sure the evidence of the Holocaust was developed and prepared for trial. This supporting role was required in part by Justice Jackson’s reluctance to have “too many” Jewish members visibly participating in the prosecution, reasoning that this would impugn the Tribunal’s objectivity.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 719 (hjelp)
  12. ^ Friedrichs, David O. (1. mars 2017). «Edwin H. Sutherland: An Improbable Criminological Key Thinker—For Critical Criminologists and for Mainstream Criminologists». Critical Criminology (engelsk). 25 (1): 55–69. ISSN 1572-9877. doi:10.1007/s10612-016-9320-0. Besøkt 28. september 2023. «Also, the Gluecks’ lack of graduate students, as well as gender bias in the case of Eleanor Glueck and their status as Jews at a time of diffuse anti-Semitism in higher education, all worked against them in terms of establishing broad and lasting influence.» 
  13. ^ «Sheldon and Eleanor Glueck's criminology research is a reminder that conceptions of social justice evolve over time». exhibits.law.harvard.edu (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  14. ^ a b Laub, John H.; Sampson, Robert J. (1991). «The Sutherland-Glueck Debate: On the Sociology of Criminological Knowledge». American Journal of Sociology. 6. 96: 1402–1440. ISSN 0002-9602. Besøkt 18. august 2023. 
  15. ^ a b «Eleanor T. Glueck, Crime Researcher, Dies Unexpectedly | News | The Harvard Crimson». www.thecrimson.com. Besøkt 28. september 2023. 
  16. ^ a b Mullins, C. W., & Rothe, D. (red.). (2011). State Crime: Current Perspectives. Rutgers University Press.
  17. ^ a b Bush, J. A. (2016). Nuremberg and Beyond: Jacob Robinson, International Lawyer. Loyola of Los Angeles International and Comparative Law Review, 39, 259.
  18. ^ a b Barrett, J. Q. (2007). The Nuremberg Roles of Justice Robert H. Jackson. Wash. U. Global Stud. L. Rev., 6, 511.
  19. ^ a b Gordon, Gregory S. (30. januar 2023). «Benjamin Ferencz and the Treatment of Victims in International Criminal Law: Mapping Out Lex Lata and Lex Ferenda (Ferencza?) in an Emerging Field». International Criminal Law Review. 2. 23: 239–283. ISSN 1571-8123. doi:10.1163/15718123-bja10145. Besøkt 3. juli 2023. 
  20. ^ a b Priemel, Kim Christian (2013). «“A Story of Betrayal”: Conceptualizing Variants of Capitalism in the Nuremberg War Crimes Trials». The Journal of Modern History. 1 (engelsk). 85: 69–108. ISSN 0022-2801. doi:10.1086/668801. Besøkt 18. august 2023. «But Glueck, Wright, and Lauterpacht, all of whom would soon actively contribute to the Nuremberg process, refuted this view. .... Glueck’s broad conceptualization of war crimes did not escape the attention of yet another important, though isolated, figure in the legal debate, Raphael Lemkin. ..... There was a general give-and-take between these agencies, occupation authorities, and the war crimes staff assembled by Jackson and Donovan, among them OSS members like Neumann as well as special legal consultants like Glueck on the American team or Lauterpacht on the British. ... Glueck was hired as Donovan’s adviser on war crimes in March 1945; Lauterpacht became a member of the British War Crimes Executive» 
  21. ^ a b «Benjamin B. Ferencz, Last Surviving Nuremberg Prosecutor, Dies at 103». New York Times (engelsk). 8. april 2023. Besøkt 18. august 2023. 
  22. ^ a b c «Glueck Declares Nuremberg Trial Triumph of Law | News | The Harvard Crimson». www.thecrimson.com. 2. oktober 1946. Besøkt 18. august 2023. 
  23. ^ a b Hagan, John; Schoenfeld, Heather; Palloni, Alberto (2006). «The Science of Human Rights, War Crimes, and Humanitarian Emergencies». Annual Review of Sociology. 32: 329–349. ISSN 0360-0572. Besøkt 19. august 2023. 
  24. ^ a b c Glueck, Sheldon (1943). «By What Tribunal Shall War Offenders Be Tried?». Harvard Law Review. 7. 56: 1059–1089. ISSN 0017-811X. doi:10.2307/1334989. Besøkt 19. august 2023. 
  25. ^ Marrus, Michael R. (1997). «INTERNATIONAL LAW: The Nuremberg Trial: Fifty Years After». The American Scholar. 4. 66: 563–570. ISSN 0003-0937. Besøkt 19. august 2023. 
  26. ^ Glueck, Sheldon (1946). «The Nuernberg Trial and Aggressive War». Harvard Law Review. 3. 59: 396–456. ISSN 0017-811X. doi:10.2307/1335589. Besøkt 19. august 2023. 
  27. ^ Andenæs, Johs. (1962). Avhandlinger og foredrag. Oslo: Universitetsforl. 
  28. ^ Hauge, Ragnar (1970). Gjengkriminalitet og ungdomskulturer. Oslo: Universitetsforlaget. 
  29. ^ «ELEANOR GLUECK, EXPERT ON CRIME (Published 1972)». New York Times (engelsk). 26. september 1972. Besøkt 18. august 2023. «Mrs. Eleanor Touroff Glueck, who with her husband, Sheldon Glueck, conducted pioneering studies at Harvard Law School on crime and delinquency, was found dead today in a bathtub at her home here. Her age was 74.» 
  30. ^ Egidius, Henry (2000). Psykologisk leksikon. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203225055. 
  31. ^ Hauge, Ragnar (1990). Kriminalitetens årsaker. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200029387. 
  32. ^ Cohn, Ellen G.; Farrington, David P. (1994). «Who Are the Most Influential Criminologists in the English-Speaking World?». The British Journal of Criminology. 2. 34: 204–225. ISSN 0007-0955. Besøkt 19. august 2023. 
  33. ^ https://hollisarchives.lib.harvard.edu/repositories/5/resources/4487
  34. ^ Christie, Nils (1960). Unge norske lovovertredere. Universitetsforlaget. 
  35. ^ «Sheldon Glueck of Harvard Dies; Studied the Roots of Delinquency (Published 1980)». New York Times (engelsk). 13. mars 1980. Besøkt 18. august 2023. 
  36. ^ «Gluecks Pioneer in Delinquency Study | News | The Harvard Crimson». www.thecrimson.com. 20. mai 1963. Besøkt 18. august 2023. 
  37. ^ Hauge, Ragnar (1996). Straffens begrunnelser. Universitetsforl. ISBN 8200225100. 
  38. ^ Voss, Harwin L. (1963). «The Predictive Efficiency of the Glueck Social Prediction Table». The Journal of Criminal Law, Criminology, and Police Science. 4. 54: 421–430. ISSN 0022-0205. doi:10.2307/1140772. Besøkt 19. august 2023. «In an article in this Journal Professor Sheldon Glueck has presented his reply to some of the many criticisms lodged against Unraveling Juvenile Delinquency since its appearance in 1950. The critiques by Rubin and others have, in this writer's opinion, adequately demonstrated the inadequacies in the Gluecks' research design, methodology, interpretation of findings, construction of prediction tables, and the so-called causal law.» 
  39. ^ Sutherland, Edwin H. (1934). «Review of One Thousand Juvenile Delinquents». Journal of Criminal Law and Criminology (1931-1951). 1. 25: 144–146. ISSN 0885-2731. doi:10.2307/1135702. Besøkt 28. september 2023. 
  40. ^ Finch, G. (1947). The Nuremberg Trial adn Aggressive War. By Sheldon Glueck. New York: Alfred A. Knopf; 1946. American Journal of International Law, 41(1), 334-334. doi:10.2307/2193874
  41. ^ «UNRAVELING JUVENILE DELINQUENCY: The Glueck Report». The Journal of Education. 9. 133: 252–253. 1950. ISSN 0022-0574. Besøkt 19. august 2023. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sheldon_Glueck&oldid=24189361»