Forbrytelser mot menneskeheten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den internasjonale straffedomstolen i Den Haag i Nederland, dømmer i straffesaker som gjelder forbrytelser mot menneskeheten.

Forbrytelser mot menneskeheten er i folkeretten betegnelsen på umenneskelige handlinger begått mot sivilbefolkningen, uansett om de er straffbare etter nasjonal rett i det land handlingene fant sted. Første gang noen ble tiltalt for slike handlinger og brakt for en domstol, var under de såkalte Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig.

Historie[rediger | rediger kilde]

24. mai 1915 sendte de allierte nasjonene Storbritannia, Frankrike og Russland ut en felles uttalelse hvor man for første gang eksplisitt anklager en annen regjering, den tyrkiske, for å ha begått forbrytelser mot menneskeheten.[trenger referanse]

I Londoncharteret til Det internasjonale militærtribunalet i Nürnberg ble prinsippene for straffeforfølgelsen av tyske ledere etter andre verdenskrig fastlagt. Disse ble så supplert med Nürnbergprinsippene, hvor de forskjellige straffbare handlinger under internasjonale lover ble beskrevet.[trenger referanse]

Senere har det særlig vært FN som har definert hva som er å regne som forbrytelser mot menneskeheten. Generalforsamlingen vedtok for eksempel i 1976 at den systematiske forfølgelsen av svarte under de sørafrikanske apartheidlovene var å regne som en slik handling.[trenger referanse]

Et annet uttykk for handlingene er forbrytelser mot menneskeligheten, jfr. tysk Verbrechen gegen die Menschlichkeit)[note 1]

Den internasjonale straffedomstolen[rediger | rediger kilde]

I 2002 ble Den internasjonale straffedomstolen opprettet i Haag. Den har sin jurisdiksjon i saker som omhandler forbrytelser mot menneskeheten gjennom Romastatuttene, hvor begrepet defineres slik:

«I forhold til disse statutter betyr ‘forbrytelse mot menneskeheten’ enhver av de følgende handlinger når den er utført som del av et omfattende og systematisk angrep rettet med vitende mot sivilbefolkning:

  1. Mord
  2. Utryddelse
  3. Slavehold
  4. Deportering eller tvangsforflytning
  5. Fengsling eller annet sterk inngrep i fysisk frihet i strid med fundamentale regler i folkeretten
  6. Tortur
  7. Voldtekt, seksuelt slaveri, tvunget prostitusjon, tvungen graviditet, tvungen sterilisering eller noen annen form for seksuell vold av sammenlignbar alvorsgrad
  8. Forfølgelse av en identifiserbar gruppe eller et kollektiv basert på politiske, rasemessige, nasjonale, etniske, kulturelle, religiøse eller kjønnsmessige årsaker...
  9. Forsvinning under tvang
  10. Apartheid
  11. Andre inhumane handlinger av lignende karakter som forårsaker stor lidelse eller alvorlig skade på kroppen eller på psykisk eller fysisk helse

Det har vært fremmet anklager om at begrepet er for vagt, og at det er maktpolitisk definert. Det er nevnt eksempler på at handlinger begått av en nasjon har blitt klassifisert som forbrytelser mot menneskeheten, mens tilsvarende handlinger begått av en annen nasjon ikke har det; dette gjelder for eksempel forfølgelse av folkegrupper i Det tredje riket (Tyskland 1933–1945) kontra Sovjetunionen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det engelske uttrykket humanity kan oversettes både som menneskehet og menneskelighet. I sistnevnte versjon ligger det en forståelse av at forbrytelsen(e) er av en så grov art at de(n) strider mot selve den menneskelige natur, mens den første tolkning innebærer at noen forbrytelser er av en slik art at de er til skade for hele menneskeheten. Den siste tolkningen støttes av blant annet Hannah Arendt i hennes bok om prosessen mot Adolf Eichmann Eichmann i Jerusalem, s. 399 (ty. utg.)