Normandie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Normandie
Samme område, med normanniske navn

Normandie er en av 18 administrative regioner i Frankrike, og som geografisk området tilsvarer det i stor grad til det historiske hertugdømmet Normandie. Administrativt er Normandie inndelt i fem departementer: Calvados, Eure, Manche, Orne, og Seine-Maritime. Normandies areral utgjør 30 627 km2,[1] noe som utgjør bortimot 5 prosent av territoriet til France métropolitaine (del delen av Frankrike som ligger i Europa). Normandie har en befolkning på 3 342 467 innbyggere (2018),[2] noe som utgjør rundt 5 prosent av Frankrikes totale befolkning. Normandie ligger i nordvestlige Frankrike med kyst mot den engelske kanal. Hertugdømmet Normandie utgjorde områdene rundt det nedre løpet av elven Seine, Pays de Caux og regionen vestenfor via Pays d'Auge og så langt som Cotentinhalvøya. Normandie var en av Frankrikes historiske provinser. De viktigste byene er Rouen, Le Havre, Bayeux og Caen.

Kanaløyene (fransk: Îles Anglo-Normandes) er også kulturelt og historisk en del av hertugdømmet Normandie, og utgjør 194 km².[3] Kanaløyene er ikke franske, men har en særstilling som britiske kronbesittelser, det vil si direkte underlagt den britiske monarken, og hvor dronning Elizabeth II regnes som den normanniske hertug.[4]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Normandies navn er fra bosetningen i dette området av hovedsakelig danske og norske nordboere, eller vikinger, fra 800-tallet og bekreftet ved avtale på 900-tallet mellom kong Karl III av Frankrike og den norrøne jarl Rollo. For et og et halvt århundre som fulgte den normanniske erobringen av England i 1066, var Normandie og England knyttet sammen av anglo-normanniske herskere. Normannere er den betegnelse som er gitt til innbyggerne i Normandie,[5] og regionen er hjemland til normannisk språk. Normandie på normannisk er Normaundie, avledet fra gammelfransk Normanz, bokstavelig nordboer.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Før det franske herredømme[rediger | rediger kilde]

Normandie og Frankrike forøvrig ble i vikingtiden herjet av vikinger som med tiden helt overtok området, fordi Frankrike var svekket av borgerkrig. I 841 gikk det meste av landets krigsmakt til i et internt oppgjør, og landet kom ikke på full styrke før omkring 940. Allerede i 858 fikk Berno (Bjørn Jernside? (en sønn av Ragnar Lodbrok)) et len ved Seinens munning, imot at han holdt de andre vikinger unna, noe han ikke kunne klare særlig lenge, ettersom hans egne folk deserterte.

Senere fikk de en formell overdragelse av hele området mot å holde de andre vikinger vekk. Det skjedde da Rollo ble hertug av Normandie i 911. Det oppstod et nytt folkeferd, normannerne, som vikingerne kalte seg selv etter at de var blitt franske og kristne.

Rollos bakgrunn er sterkt omdiskutert. Den ikke spesielt etterrettelige normanniske historieskriveren Dudo av Saint-Quentin, som er hovedkilden, mener at Rollo var en fordrevet dansk kongesønn, sønn av en «kong Erik»Skriftlige kilder i kristne Europa skilte ikke mellom de nordiske rikene slik at denne påstanden om opprinnelsessted bør kanskje betviles. Uansett har den ikke spesielt etterrettelige norske og islandske sagaoverlevering knyttet ham til Ragnvald Mørejarls sønn Gange-Rolv. Det er ikke bevart noen levninger etter Rollo, men høsten 2010 skal forskere genteste to av hans etterkommere for å slå fast hvor han har sitt opphav.[7]

Rollo døde omkring 932 og ble etterfulgt av sin sønn og medregent Vilhelm Langsverd, som imidlertid ble myrdet i 942[8].

Rollos oldebarn, hertug Richard II av Normandie, tilbød kong Æthelred av England sin søster som hustru. Dette ekteskap dannet senere bakgrunnen for det krav som en senere etterkommer, Vilhelm Erobreren, reiste på den engelske trone. Han var blitt hertug av Normandie i 1035 og i 1066 inntok han England derfra.

For et og et halvt århundre etter den normanniske erobringen av England i 1066 var England og Normandie knyttet sammen over Den engelske kanal.

Tidlige regenter[rediger | rediger kilde]

Under Frankrike[rediger | rediger kilde]

Etter 1204 ble Normandie del av Frankrike, men ikke uomstridt. Senere kjempet Frankrike og England meget om området, inntil ca. 1450, da Frankrike slo England ut af området. (Kanaløyene var og er imidlertid fortsatt len under den engelske krone.)

Normandie hadde også en selvstendig lovgivning frem til den franske revolusjon.

I løpet av slaget om Normandie under den andre verdenskrig ble Normandie landingssted for invasjonen og frigjøringen av Frankrike og siden Europa fra det nasjonalsosialistiske Tyskland. Dette har blitt anerkjent som et vendepunkt i krigen i Vest-Europa.

Gjenoppbyggingen i departementet Calvados skjedde delvis med svensk bistand i form av «les suédoises», trehus i byggeelementer.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

En typisk normannisk landsby.

Det kontinentale området som er under fransk overherredømme dekker 30 627 km² og danner overveiende andelen av Normandie og bortimot fem prosent av Frankrikes totale landområde. Normandie var tidligere delt i to regioner: Basse-Normandie (vest) og Haute-Normandie (øst). Kanaløyene (kalt Îles Anglo-Normandesfransk) dekker 194 km² og består av to juridiske områder, Guernsey og Jersey, som begge er underlagt den britiske kronen.

Befolkningsandelen i Normandie består av rundt 3,45 millioner mennesker. Den kontinentale befolkningen på rundt 3,26 millioner utgjør rundt 5,5 prosent av Frankrikes totale befolkning (i 2005).

Basse-Normandie er et overveiende jordbruksområde med avl av kyr som den viktigste sektoren (skjønt med en nedgang fra 1970- og 1980-tallets høydepunkt). Bocage (småskogen)[9] er et lappeteppe av mindre marker med høye hekker som er typisk for områdene i vest.

Haute-Normandie består av en høyere konsentrasjon av industri. Normandie er et område som framstiller betydelige mengder av sider (en lett musserende fruktvin, laget av gjæret råsaft fra eple), og produserer også Calvados, en destillert eplebrennevin. Andre aktiviteter av økonomisk betydning er meieriprodukter, lin (60 prosent av den franske produksjonen), hesteavl (inkludert to franske nasjonale avlsgårder), fisking, sjømat og turisme.

Normandie er også kjent for osten Camembert.

Regionen har også tre franske kjernekraftstasjoner.

Bilder fra Normandie[rediger | rediger kilde]

En kanon fra tysk kystfestningen, 15cm TbtsK C/36.  
Arromanches, havnen i Mulberry.  
Hus i bindingsverk i Rouen  

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Administrative Normandy. Arkivert fra originalen den 1. mai 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ «France: Normandie. Normandy Region», City Population
  3. ^ Badet, Michel (29. mai 2010): «Découvertes touristiques Cap Breizh – Les îles Anglo-Normandes», Capbreizh.com.
  4. ^ «Provides the full title of the British Monarch», Heraldica.org
  5. ^ «Norman», WordReference.com. Sitat: «a native or inhabitant of Normandy»
  6. ^ «Norman», Online Etymology Dictionary.
  7. ^ «Jakter på Rollos opphav», Aftenposten 21. august 2010
  8. ^ Albrectsen, s. 23f
  9. ^ Bocage er et normannisk ord som har gått inn i både engelsk og fransk, og viser til småskoger, klynger av mindre skog, et dekorativt element av løv, et terreng som er blandet av skogland og jordbrukskultivering.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]