Hopp til innhold

Benjamin Ferencz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Benjamin Ferencz
Ferencz i justispalassets rom 600 i 2012 der Nürnbergprosessene ble gjennomført.
FødtBenjamin Berell Ferencz
11. mars 1920[1][2]Rediger på Wikidata
Ciolt, Maramureș (fylke), Romania[3]
Død7. apr. 2023[4]Rediger på Wikidata (103 år)
Boynton Beach
BeskjeftigelseJurist, advokat, universitetslærer, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedCity College of New York (–1940)[5]
Harvard Law School (–1943)[5]
NasjonalitetUSA (1933–)
Kongedømmet Ungarn
Utmerkelser
7 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2010)
Dag Hammarskjölds æresmedalje (2013)
Erasmusprisen (2009)
National Jewish Book Award (1980)
Service star
Pahl Peace Prize (2021)
Kongressens gullmedalje (2022)
Benjamin Ferencz på Commons

Benjamin Berell Ferencz (1920–2023) var en amerikansk jurist. Han førte påtalemaktens sak i Einsatzgruppenprosessen fra 1947. Han var da 27 år, hadde aldri ført en sak for retten, og knapt vært i en rettssal. Han var den yngste og minst erfarne av allierte jurister under Nürnbergprosessene. Uten Ferencz hadde det trolig ikke blitt noen samlet sak mot lederne for Einsatzgruppen.[6] Ferencz var selv av jødisk opphav. Han ble født i Transilvania og kom til USA som lite barn.

Ferencz arbeidet inntil midten av 1950-årene som jurist i Tyskland, med erstatningssaker for ofre for Holocaust. Senere arbeidet han som advokat i New York. Han var fredsaktivist og arbeidet for opprettelsen av en internasjonal straffedomstol.

Han mente at dødsstraff var helt riktig for personer som Otto Ohlendorf og Adolf Eichmann. Ferencz var ikke generell motstander av dødsstraff for andre typer forbrytere.[7]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Liv og familie

[rediger | rediger kilde]

Benjmain Berell Ferencz[3] ble født inn i en fattig jødisk[8] familie 13. mars 1920[9][10][11] i landsbyen Ciolt utenfor Șomcuta Mare,[3] Maramureș (fylke) i Romania.[12][13] Eksakt fødselsdato er usikker fordi fødselen ikke ble registrert skriftlig.[8]

Hans fødested, landsbyen Ciolt (ungarsk: Csolt) nær Șomcuta Mare (ungarsk: Nagysomkút), ble overført fra Ungarn til Romania etter første verdenskrig.[a] Ferencz fotalte at at hans to år eldre søster ble født i Ungarn og han i Romania selv om de ble født i samme hus.[15] Noen kilder oppgir at Ferencz' fødeby fortsatt var ungarsk da han ble født.[16] Området ble erobret av Romania ett år før Ferencz ble født.[17]

Benjamin Ferencz og familien utvandret fra Transilvania til New York i januar 1921 da han var 10 måneder gammel. Han ble sammen med faren amerikansk statsborger i 1933.[18][19][20]

Foreldrene forlot Romania for å unnslippe forfølgelsen av de ungarske jødene. Faren var nærmest analfabet og kunne knapt engelsk da de kom til New York. Faren var skomaker, men fikk ikke arbeid i USA fordi skoproduksjon der foregikk med maskiner han ikke behersket. Faren arbeidet blant annet som vaktmester. Foreldrene var ikke utpreget religiøse, men familien fulgte de grunnleggende jødiske skikkene. Foreldrene Josef og Shari ble skilt da han var barn.[10][21][22]

Ferencz døde 7. april 2023 i Boynton Beach, Florida.[23][12]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i et fattig strøk i Hell's Kitchen og Bronx, New York. Hjemme snakket de jiddisch og Benjamin kunne nesten ikke engelsk da han begynte på skolen. Han lærte flere språk på high school, blant annet så godt fransk at han fungerte som tolk i Normandie under andre verdenskrig. Han studerte kriminalitetsforebygging ved City College (som var gratis og populært blant begavede fattige innvandrere, og ble omtalt som «de fattiges Harvard»), og fikk som en av de beste i klassen deretter stipend til å studere jus ved Harvard.[24][10][21][22]

Sheldon Glueck var Ferencz' lærer ved Harvard og Ferencz arbeidet som forskningsassistent for Glueck på et prosjekt om mulig straffeforfølgelse av nazistenes krigsforbrytere. På oppdrag fra Glueck gjennomgikk og sammenfattet Ferencz tilgjengelige bøker om krigsforbrytere. Glueck ga i 1944 ut boken War Criminals: Their Prosecution and Punishment. Glueck medvirket ved utforming av London-charteret som var juridisk grunnlag for Nürnbergprosessen. Glueck ble ansatt som juridisk rådgiver om krigsforbrytelser hos William Joseph Donovan i mars 1945 og var en som Robert H. Jackson lyttet til.[25][26][6][22][27][28]

Ferencz fullførte jusstudiene i 1943 og gikk deretter inn som vernepliktig i hærens 115. AAA «gun battalion». Etter grunnleggende militær opplæring ble avdelingen sendt til England som del av USAs første arme under general Omar Bradley.[22][9][29]:30

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]
Ferencz så selv likhaugene i Buchenwald kort tid etter at leiren var frigjort av USAs tredje arme under George S. Patton. «Det var en ubeskrivelig, redselsfull opplevelse. Det var som om jeg hadde kikket inn i helvete. Derfor kjemper jeg fortsatt for å forhindre at det skjer igjen,»[b] har Ferencz fortalt senere.

Ferencz deltok som korporal i den amerikanske hærens landgang i Normandie (juni 1944) på Omaha Beach, slaget om Saint-Lô, Ardenneroffensiven og kampen om Remagen bro. Den 115. AAA ble i overført til USAs tredje arme (under Patton) i forbindelse med kampene i Frankrike. I februar 1945 ble han overført til general Pattons hovedkvarter med oppdrag å etablere et kontor for etterforskning og straffeforfølgelse av krigsforbrytere (under Judge Advocate's Section of the Army[13]). Han var tilstede ved frigjøringen, eller kort tid etter frigjøringen, av Buchenwald, Mauthausen, Flossenburg og Ebensee konsentrasjonsleirer. I konsentrasjonsleirene hadde han blant annet i oppgave å samle bevis. I Ebensee var han vitne til at en av vaktene ble torturert til døde av de frigjorte fangene.[30][20]

Han sammenfattet sin opplevelse fra leirene:[22]

There were dead bodies strewn across the camp grounds, piles of skin-and-bones cadavers piled up like cordwood before the burning crematoria, helpless skeletons with diarrhea, dysentery, typhus, tb, pneumonia, and other ailments, retching in their louse ridden bunks or on the ground with only their pathetic eyes pleading for help. Few had enough strength to muster a smile of gratitude. My mind would not accept what my eyes saw.

Ferencz[22]

I blant annet Buchenwald fikk han bistand av overlevende til å samle bevis for overgrep utført av enkeltpersoner. I Flossenbürg fikk han hjelp av overlevende til å sammenfatte opplysninger i leirledelsens protokoller.[22] I etterforskningen av krigsforbrytelser truet han i noen tilfeller med å skyte vitner som ikke snakket, uvitende om at informasjon fremskaffet ved slike trusler ikke ville være gyldige i retten.[31] Ferencz var med til Berghof, den tyske diktatoren Adolf Hitlers da delvis utbombede landsted, på jakt etter dokumenter.[15] Ferencz deltok i etterforskningen av IG Farben, og berettet selv om hvordan han ved overtalelse og flaks klarte å skaffe dokumenter om IG Farbens virksomhet under krigen.[6]

Ferencz medvirket også i letingen etter stjålet kunst og andre verdisaker. Han ble dimittert som sersjant i desember 1945 og sendt tilbake til USA.[32][13]

Nürnbergprosessene

[rediger | rediger kilde]

I 1946 ble han som sivilist hentet tilbake til Tyskland for å bistå general Telford Taylor, USAs anklager i Nürnbergprosessene og leder for Subsequent Proceedings Division (SPD), med krigsforbrytersakene. SPD hadde til oppdrag å straffeforfølge forbrytere på lavere nivå i hierarkiet ved USAs Nuremberg Military Tribunel (NMT). Da hovedprosessen ved det internasjonale tribunalet i Nürnberg ble avrundet i 1946 ble SPD omdøpt til Office of Chief Counsel for War Crimes (OCCWC). Fra sommeren 1946 til våren 1947 ledet Ferencz Berlin-kontoret av SPD/OCCWC.[33][22][6][32]

I Berlin søkte Ferencz og hans mannskap på rundt 50 personer gjennom ruiner og bevarte bygninger etter dokumentasjon, men mye var ødelagt, delvis med vilje for å skjule spor. Det tyske statsapparatet og partiet hadde vært så grundige og systematiske med papirarbeidet at mye likevel var intakt. Et av de største funnene var et stort underjordisk lager under en villa i Dahlem i Berlin, der det befant seg ti millioner fullstendig bevarte mapper fra NSDAP (nazipartiet) og Schutzstaffel (SS). Dokumentene omfattet blant annet personalmapper for alle SS-offiserer. Disse dokumentene ble brukt i den pågående Nürnbergprosessen og ved forarbeidet til etterfølgende saker.[29]:13

OCCWC fokusert på føre 11 saker for NMT og ingen av disse omhandlet holocaust spesielt (Pohlprosessen og IG Farbenprosessen omhandlet holocaust indirekte eller delvis). I mars 1947 fant Ferencz og hans mannskap fullstendige feltrapporter fra Einsatzgruppene. Disse rapportene, som beskrev mord på omkring 1 million mennesker, var grunnlag for den tolvte etterfølgende prosess (offisielt benevnt den niende) som OCCWC opprinnelig ikke hadde planlagt.[22]

Einsatzgruppenprosessen

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Einsatzgruppenprosessen

USA innså etter hvert at det ikke var mulig å straffeforfølge så mange krigsforbrytere som man så for seg på slutten av krigen. Einsatzgruppeprosessen omfattet 24 ledere fra Einsatzgruppen og var den eneste av de tolv Nürnbergprosessene som kun omhandlet holocaust. Samtlige ble tiltalt for (1) forbrytelser mot menneskeheten, (2) krigsforbrytelser og (3) medlemskap i en kriminell organisasjon (SS, SD eller Gestapo). Einsatzgruppene var spesialenheter i Schutzstaffel (SS), underlagt Sicherheitsdienst (SD). De fungerte som dødsskvadroner, særlig bak fronten i erobrede deler av Sovjetunionen hvor de gjennomførte massedrap på jøder (menn, kvinner og barn) og andre sivile. Opprinnelig var det ikke planlagt noen sak mot lederne av Einsatzgruppen, ifølge Ferencz.[34][35][36]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Krig gjør ellers anstendige mennesker til drapsmenn. Uten unntak.

Ferencz[37]

Nær Tempelhof i en bygning tilhørende utenriksdepartementet i Berlin fant de allierte våren 1946 rapporter som detaljert, dag for dag, beskrev Einsatzgruppenes drap på minst én million mennesker fra juni 1941. Det var i alt 195 slike rapporter (Ereignismeldungen) fra Einsatzgruppenes virksomhet i felten 1941–1943. Ferencz la som eksempel frem dokumentasjon av massakren i Babij Jar. Taylor nølte, siden det var knapphet på folk og penger. Ferencz fikk klarsignal til å innlede straffesak, mot at han gjorde det selv.[6][19][29]:14

Fra mars til juli 1947 arbeidet Ferencz og hans medhjelpere med å forberede saken. Blant annet måtte de lokalisere mistenkte, søke utlevering av mistenkte, samle mer bevis og forhøre mulige vitner. Rapportene fra Einsatzgruppene var avgjørende, men beviste ikke nødvendigvis individuell skyld, og tiltalen måtte i tillegg basere seg på deduksjon av hvem som ledet hvilken enhet på hvilket tidspunkt.[6][19][29]:14 Disse lederne ble i praksis tiltalt for til sammen over én million drap. De 24 var godt utdannet, seks av dem hadde doktorgrad, SS-Brigadeführer Otto Rasch hadde to doktorgrader. Rasch var tysk jurist og ansvarlig leder for massakren i Babij Jar.[38][20]

Fra Einsatzgruppenprosessen, Ferencz stående i midten (han er bare 154 cm høy) sammen med Otto Ohlendorfs og Ernst Bibersteins forsvarere, henholdsvis Rudolf Aschenauer (til høyre) og Friedrich Bergold. Aschenauer hadde vært medlem av NSDAP og SA, og ble i etterkrigstiden involvert i høyreradikal politiske aktivitet. Aschenauer forsvarte tiltalte fra nazitiden i en serie saker i 1950-og 1960-årene. Aschenauer var involvert i organisasjonen Stille Hilfe som arbeidet for løslatelse av dømte SS-menn.[39]
Foto: US Army photographers/Office of Chief of Counsel for War Crimes

Jeg satte meg på kontoret med en liten regnemaskin, og jeg begynte å telle hvor mange mennesker som var myrdet med kaldt blod. Da jeg nådde en million, sa jeg at det er nok for meg. Jeg fløy fra Berlin til Nürnberg for å møte Telford Taylor, som da var general. Og jeg sa at vi må sette i gang enda en rettsprosess.[c]

Ferencz

Einsatzgruppene besto av 3000 personer, og den amerikanske okkupasjonsmakten hadde på det tidspunktet bare kapasitet til å straffeforfølge et symbolsk utvalg av ledende personer (det var til sammen 84 ledere i Einsatzgruppene), ifølge Ferencz selv. Ifølge Ferencz hadde de grunnlag for å tiltale hundrevis av personer fra Einsatzgruppene, de 24 tiltalte var bare et lite utvalg. Mistenkte måtte være tilgjengelige ved at de allerede var i amerikansk varetekt eller lett kunne utleveres fra andre okkupasjonssoner. Det var 24 seter i rettssalen og de begynte derfor med 24 navn; én døde og én begikk selvmord før saken begynte. For Ferencz var det på grunn av et anstrengt forhold mellom stormaktene, uaktuelt å overlate saken til Sovjetunionen, selv om forbrytelsene ble begått der.[6][29]:15–20; 24

Rettssaken

[rediger | rediger kilde]

Ferencz baserte hele Einsatzgruppesaken på dokumenter og brukte ikke øyenvitner, enda han lett kunne ha mønstret titalls vitner. Filmopptak fra massakrer i Ukraina var ikke kjent da saken ble ført og Ferencz så opptakene over 60 år senere. Ferencz brukte bare to dager på å legge frem bevisene mot de 22.[6][29]:15–20; 24 Ferencz beskrev de tiltalte som intelligente og patriotiske, og mente de ikke var villmenn. «Disse menneskene hadde aldri vært drapsmenn hadde det ikke vært for krigen», har han uttalt.[37][23]

Ferencz brukte det da nye begrepet folkemord (engelsk: genocide; «utryddelse av hele kategorier mennesker») da han la frem saken for retten. Han argumenterte med at massedrapet ikke ble utført av militær nødvendighet i krigen, men at de tiltalte handlet ut fra perverterte forestillinger om rase. Han fremholdt at målet med rettssaken ikke var hevn eller erstatning. Ferencz ba retten stadfeste menneskenes rett til å leve i fred og verdighet.[23][40]

It is with sorrow and with hope that we here disclose the deliberate slaughter of more than a million innocent and defenseless men, women, and children. This was the tragic fulfilment of a program of intolerance and arrogance. Vengeance is not our goal, nor do we seek merely a just retribution. We ask this court to affirm by international penal action man’s right to live in peace and dignity regardless of his race or creed. The case we present is a plea of humanity to law.

Ferencz, ved åpning av rettssaken[41][22]

Ferencz spilte en begrenset rolle i den daglige aktiviteten i rettssalen etter at han på to dager hadde lagt frem bevisene og ikke brukte vitner. Saken trakk ut fordi alle tiltalte ønsket å vitne. Dommeren Michael Musmanno overtok ofte utspørringen av forsvarets vitner når aktoratet under ledelse av Ferencz kom til kort. Ferencz ønsket ikke selv å kryssforhøre SS-Gruppenführer Otto Ohlendorf, den hovedtiltalte i saken, og overlot det til sin medarbeider James Heath, men Heath mestret ikke Ohlendorf. Da Musmanno ikke var fornøyd med Ohlendorfs svar på Heaths spørsmål, grep han selv inn og stilte Ohlendorf skarpe oppfølgingsspørsmål. Ifølge Ferencz egen beretning ble han stadig overkjørt av Musmanno da han protesterte mot bevisene forsvarerne la frem. Forsvaret kunne introdusere de bevisene de måtte ønske, til og med «the habits of penguins», ifølge dommeren, noe som fikk tilnavnet «pingvinregelen» – dommeren lot alle si det de ville for å vise verden at det var en rettferdig prosess.[29]:15–20; 24

Dommer Musmanno var en from katolikk og skal ha tilbragt en uke i kloster før han avsa dommen. Ferencz la ikke ned påstand om en bestemt straff, fordi han ikke klarte å finne ut hvilken straff som sto i forhold til en forbrytelse av slikt omfang; det var umulig å måle livene til tiltalte opp mot millionen de hadde myrdet.[d] Telford Taylor holdt avslutningsinnlegget fra påtalemakten, og Taylor ba bare om fasthet og ikke ettergivenhet for en slik forbrytelse. Av dommens 175 sider var 55 sider drøfting av lovhjemmel, og påpekte der at aktoratet ikke hadde funnet på at mord er en forbrytelse.[29]:15–20; 24

Tribunalet fant alle skyldige på alle punkter, unntatt SS-Hauptsturmführer Felix Rühl og SS-Oberscharführer Matthias Graf som bare ble kjent skyldig i punkt 3. Ingen ble dømt for folkemord, bare for enkeltstående tilfeller av drap. Av de 24 tiltalte ble 14 dømt til døden, de fleste av disse ble omgjort til livstid og fire dødsstraffer ble fullbyrdet i 1951.[36] Ferencz hadde ingen rolle i benådningsprosessen.[29]:24

Ferencz' vurderinger av rettsoppgjøret

[rediger | rediger kilde]

Ferencz opplevde totalt fravær av anger og samvittighet hos de tiltalte ved rettsoppgjøret (med mulig unntak for rustningsminister Albert Speer). Han tror at dommerne ville vært mildere om de hadde sett tegn til anger. Ohlendorf la frem gode juridiske argumenter, ifølge Ferencz. Ferencz besøkte Ohlendorf i fengsel etter at dommen var bekjentgjort og spurte, særlig med tanke på Ohlendorfs kone og barn, om det var noe han kunne gjøre; Ohlendorf svarte foraktelig at jødene i Amerika ville lide for denne rettssaken.[29]:22

Fra Dachau-prosessen.

Ferencz mener rettsoppgjøret i Nürnberg ikke var seierherrenes justis – da ville de allierte i stedet for rettssak ha henrettet en halv million tyskere. Juristene Robert Jackson, Telford Taylor og resten av aktoratet i Nürnberg ønsket å vise det forferdelige som hadde skjedd og ikke dømme uten solide bevis. Han er fornøyd med at rettsoppgjøret etablerte aggresjon som en folkerettslig forbrytelse og utviklet begrepet om forbrytelse mot menneskeheten. Ferencz mener kritikken basert på at Nürnberg-tribunalene dømte etter lover med tilbakevirkende kraft er urettferdig: Dommene drøftet og avviste problemstillingen, det ville ikke vært rett å la hovedmennene slippe unna.[29]:22–23

Ferencz var svært kritisk til Dachau-prosessen gjennomført av den amerikanske hæren. Dachau-prosessene (tysk: Dachauer Prozesse; engelsk: Dachau Trials) var 489 militære straffesaker mot 1672 mistenkte krigsforbrytere. Disse rettsprosessene ble gjennomført i perioden 1945–1948 av den amerikanske okkupasjonsmakten inne i Dachau konsentrasjonsleir, som da var gjort om til interneringsleir for mistenkte krigsforbrytere. Ferencz mente at rettssakene var summariske og uten rettssikkerhet for de tiltalte, som i flere saker fikk dødsstraff. Omkring 100 dødsdommer i Dachau ble fullbyrdet.[42][29]:17

Senere virke

[rediger | rediger kilde]
Floridas guvernør Ron DeSantis (foran til høyre) overrekker guvernørens Medal of Freedom til Ferencz 8. april 2022. Politikeren Maria Sachs (Demokratene) bak.

Som jurist

[rediger | rediger kilde]

Ferencz var en av de få amerikanske juristene som ble værende i Europa etter rettsoppgjøret, og Ferencz' barn ble født i Nürnberg. Han bodde i Tyskland til 1956, og arbeidet der som leder for Jewish Restitution Successor Organization (JRSO), med erstatningsordning for holocaustofre og for slavearbeidere i tysk industri. Ferencz medvirket i den perioden også til Luxembourg-avtalen, som dreide seg om erstatning for materielle skader som nasjonalsosialismen hadde påført det jødiske folk. Han fikk bistand av blant andre den amerikanske juristen og bankmannen John J. McCloy, som strøk jødiske ofres gjeld.[29][22]

I Vest-Tyskland var det blant mange fremstående tyskere stor motstand mot resultatet fra de alliertes rettsoppgjør. Etter 1949, delvis på grunn av den kalde krigen, reduserte McCloy mange dommer. Ferencz argumenterte sterkt mot straffereduksjoner og benådninger. Flere dødsdommer, blant annet mot Otto Ohlendorf og Erich Naumann, ble opprettholdt trolig delvis som resultat av hans engasjement.[22]

En periode på 1950-tallet ledet Ferencz JRSO, United Restitution Organization og Claims Conference under ett.[43]

Den amerikanske juristen Thomas Buergenthal tok kontakt med Ferencz med spørsmål om han kunne få erstatning for slavearbeid for Heinkels flyfabrikk da Buergenthal som tiåring var internert i Sachsenhausen. Tysk høyesterett hadde allerede avsagt dom til fordel for tyske bedrifter, og Ferencz kunne ikke gjøre stort for Buergenthal.[44]

I New York var Ferencz partner i Telford Taylors advokatfirma en periode.[45] Ferencz praktiserte som advokat i New York 1956–1970. Han underviste i jus blant annet ved Pace University.[7]

Aktivisme

[rediger | rediger kilde]

Under Vietnamkrigen tok han en pause fra arbeidet med justissaker for å engasjere seg i fredsarbeid.[46][29] Til forskjell fra Telford Taylor var han opprinnelig ikke motstander av Vietnamkrigen. Ferencz skrev en lengre drøfting av det juridiske grunnlaget for Vietnamkrigen og konkluderte med at USAs krigføring ikke var crimes against peace og heller ikke var brudd på USAs grunnlov. På 1970-tallet skiftet han orientering til å bli mer fredsaktivist uten å være pasifist av overbevisning. I 2010 skrev han innledning til ny utgave av Telford Taylors klassiker fra 1970: Nuremberg and Vietnam: An American Tragedy.[7]

Han skrev flere bøker om behovet for en internasjonal straffedomstol, blant annet sammenstilte han historisk materiale fra tidligere forhandlinger om opprettelse av en domstol samt materiale om crimes of aggression (forbrytelse mot freden). Dette arbeidet var en vesentlig del av grunnlaget for opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen i 2002. Ferencz holdt innledningstalen da opprettelsen av domstolen ble drøftet på en stor konferanse i Roma i 1998.[46][29][47] Han argumenterte for at USA skulle slutte seg til den internasjonale straffedomstolen, blant annet i form av et innlegg i New York Times sammen med Robert S. McNamara (McNamara var forsvarsminister under opptrappingen av USAs deltakelse i Vietnamkrigen og ville selv ha risikert tiltale).[48][49] Ferencz ønsket at domstolens jurisdiksjon skulle omfatte crimes of aggression og at ofrene skulle ha en rolle i rettsprosessen.[7][50]

Ferencz ble invitert da domstolen gjennomførte sin første sak.[19][20][51] Han holdt avslutningsinnlegget for påtalemakten i straffedomstolens første sak (mot Thomas Lubanga Dyilo); det var den andre gangen Ferencz var prosessfullmektig i retten, og han var da 91 år.[52][53]

Ferencz donerte 1 million dollar av sine egne penger til det amerikanske holocaustmuseet.[52] Han donerte også 1 million dollar til Yeshiva University, til et senter som fikk navnet «Benjamin B. Ferencz Human Rights and Atrocity Prevention Clinic».[54]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Ferencz skrev boken Less Than Slaves om slavearbeid i tysk industri, og fikk Albert Speer til å kommentere utkast og rette eventuelle feil. Speer noterte einverstanden («enig») på alle manusark. De tyske industrilederne løy da de benektet bruk av slavearbeidere, ifølge Speer. Ferencz har arbeidet for et system for erstatning til ofre for krigsforbrytelser.[29]:11, 27

Utvalgte publikasjoner:

  • Less Than Slaves. Jewish Forced Labor and the Quest for Compensation, forord ved Telford Taylor. Indiana University Press, 2002, først utgitt 1979. ISBN 0253341051
  • An International Criminal Court: A Step Toward World Peace, Oceana 1980. ISBN 0-379-20389-8.
  • Defining International Aggression: The Search for World Peace, Oceana 1975. ISBN 0-379-00271-X.
  • Ferencz, B. B. (1999): «Can Aggression Be Deterred by Law?» i Pace International Law Review, 11(2), s. 341[55]
  • Ferencz, B. B. (1998): «International Criminal Courts: The Legacy of Nuremberg» i Pace International Law Review, 10(1), s. 9.
  • Ferencz, B. B. (1972): «Defining Aggression: Where it Stands and Where it's Going» i American Journal of International Law, 66(3), s. 491–508.
  • Ferencz, B. B. (1948): «Nurnberg Trial Procedure and the Rights of the Accused» i Journal of Criminal Law and Criminology, 39(2), s. 144.

Utmerkelser og æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]
I 2009 mottak Ferencz Erasmusprisen sammen med den italienske juristen Antonio Cassese som var den første lederen for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.[56]
Foto: Margaret Zimmerman
Fotgjengerstien Benjamin Ferenczpad i Haag med hans motto «Law. Not war.»

Partiet Rødt nominerte i 2020 Ferencz til Nobels fredspris.[64] Han ble nominert til fredsprisen i 2019 av professor Hope May (ved Central Michigan University)[65] som har nominert Ferencz flere ganger tidligere.[66] Flere detaljer er gjengitt på nettstedet Nobel Peace Prize Watch drevet av Fredrik S. Heffermehl.[67]

Dokumentarer og intervjuer

[rediger | rediger kilde]

Ferencz var ung ved slutten av andre verdenskrig og var den lengstlevende fra Nürnbergprosessene. Gjennom veltalenhet, tallrike intervjuer og deltakelse på konferanser om Nürnberg var han den som i særlig grad medvirket til offentlig oppmerksomhet og kjennskap til rettsoppgjøret.[6]

Jeg var aldri overbevist om at denne [krigen] var nødvendig, aldri. Og jeg besøkte de gamle kirkegårdene fra første verdenskrig i Verdun, og slagmarkene ved Marne. Og konklusjonen er alltid den samme. Vi må få slutt på krig. Vi må slutte å forherlige krig. Vi må innse at krig er redselsfullt.[e]

Ferencz

I 2018 kom dokumentarfilmen Prosecuting Evil: The Extraordinary World of Ben Ferencz laget av Barry Avrich.[68] Ferencz blir også intervjuet i Michael Moores film om Donald Trump.[69] Han ble portrettert av aktualitetsmagasinet 60 minutes i 2017.[24][70] Ferencz mener at Trump-regjeringens praksis med å skille barn fra foreldre når det hadde kommet ulovlig inn i landet må karakteriseres som en forbrytelse mot menneskeheten (engelsk: «crime against humanity»).[71]

The defendants in the dock were the cruel executioners, whose terror wrote the blackest page of human history. Death was their tool and life their toy. If these men be immune, then Law has lost its meaning and man must live in fear. (De tiltalte var brutale bødler som skapte redsler innskrevet på den svarteste siden i menneskets historie. Døden var deres verktøy og livet deres leketøy. Hvis disse mennene er immune har loven mistet sin betydning og mennesket må leve i frykt.)

Ferencz' innledning til Einsatzgruppeprosessen, sitert av Antonio Cassese i sin rapport til FN om krigsforbryterdomstolene for Jugoslavia og for Rwanda.[72]:8

I 2020, da han fylte 100 år, ga den sveitsiske journalisten Philip Gut ut en biografi på tysk Jahrhundertzeuge. Ben Ferencz. Chefankläger der Nürnberger Prozesse und leidenschaftlicher Kämpfer für Gerechtigkeit. («Århundrevitne. Ben Ferencz. Aktor i Nürnbergprosessene og lidenskapelig kjemper for rett.»).[73][74] Ferencz skrev ikke memorarer selv.[7]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ungarske styrker trakk seg ut av Transilvania etter våpenhvilen og rumenske styrker tok kontroll. Romanias nasjonalforsamling ratifiserte 29. desember 1919 sammenslåingen av Transilvania med Romania. Trianon-traktaten av 4. juni 1920 fastsatte grensene med tilslutning av stormaktene.[14]
  2. ^ «It was an experience indescribable because of its horror. It was as if I had peered into hell. That’s why I’m still fighting, to prevent that from happening again.»[20]
  3. ^ I sat down in my office with a little adding machine, and I began to count the people that were murdered in cold blood. When I reached a million, I said that's enough for me. I flew from Berlin to Nuremberg, to see Telford Taylor, who by then was a general. And I said, we've got put on another trial.[29]:15
  4. ^ «I could never figure out a sentence to fit the crime. It was so grotesque, a crime of such magniture. Youd could not balance the lives of these 22 people in the dock against the million they had killed. There was no way to find any balance.»[29]:20–21
  5. ^ I was never convinced that this [war] was necessary, never. And I visited the old World War I cemeteries in Verdun, and the battlegrounds of the Marne. And the conclusion is always the same. We must stop war. We must stop glorifying war. We must face the horrors.[29]:26

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qs8chk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2290541, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Hofmann 2013, s. 15.
  4. ^ «Benjamin B. Ferencz, Last Surviving Nuremberg Prosecuter, Dies at 103», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The New York Times, www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h i Earl, Hilary (2012): A judge, a prosecutor, and a mass murderer. Courtroom dynamics in the SS-Einsatzgruppen trial. I Priemel, K. C., & Stiller, A. (eds.) Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography (Vol. 16). Berghahn Books, s.47ff.
  7. ^ a b c d e Clark, Roger S. (1. juni 2023). «In Memoriam: Benjamin Berell Ferencz 1920–2023». Criminal Law Forum. 2 (på engelsk). 34: 141–146. ISSN 1572-9850. doi:10.1007/s10609-023-09459-7. Besøkt 2. juli 2023. 
  8. ^ a b «Ben Ferencz, last surviving Nuremberg prosecutor, passes away at 103». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 9. april 2023. Besøkt 9. april 2023. 
  9. ^ a b Hofmann 2013.
  10. ^ a b c Ferencz, B. (1999). A prosecutor's personal account: From Nuremberg to Rome. Journal of International Affairs, 52(2): 455–469.
  11. ^ «Ferencz, Benjamin B. – Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 15. september 2020. 
  12. ^ a b «About Benjamin Ferencz». www.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 9. april 2023. 
  13. ^ a b c Bartrop, Paul R. (red.); Earl, Hilary (2014). «Ferencz, Benjamin». Modern Genocide. ABC-CLIO. s. 1222. ISBN 9781610693646. 
  14. ^ Leustean, L. (2008). Orthodoxy and the Cold War: Religion and Political Power in Romania, 1947–65. Springer.
  15. ^ a b Willeke, Stefan (30. mars 2018). «Benjamin Ferencz: "Wer lügt, wird erschossen"». Die Zeit (på tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 17. januar 2019. 
  16. ^ «Anwalt der Ermordeten». Süddeutsche.de (på tysk). 21. juni 2020. Besøkt 4. august 2020. «Zuvor hatte Ferencz in seinen "Benny Stories" im Internet in Form von Tagebüchern Auskunft über sein Leben gegeben, der Autor ergänzte das durch Interviews. Im März 1920 im damals noch ungarischen Siebenbürgen geboren, wuchs Ferencz nach Emigration seiner Familie in ärmlichsten Verhältnissen in New York auf.» 
  17. ^ «Benjamin Berell Ferencz, American Nuremberg trials prosecutor, has died». Le Monde.fr (på engelsk). 11. april 2023. Besøkt 2. juli 2023. «Born on March 11, 1920 in Nagysomkut, a Hungarian village that had become de facto Romanian one year earlier (Somcuta Mare in Romanian), Benjamin Ferencz came from this region bordering on Hungary and Ukraine, where the writer and 1986 Nobel Peace Prize winner Elie Wiesel was born and raised.» 
  18. ^ Hofmann 2013, s. 12.
  19. ^ a b c d Gubernator, Sebastian (8. oktober 2018). «Ben Ferencz ist der letzte Ankläger der Nürnberger Prozesse». DIE WELT. Besøkt 9. desember 2018. 
  20. ^ a b c d e Khomami, Nadia (7. februar 2017). «‘It was as if I had peered into hell’: the man who brought the Nazi death squads to justice». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. desember 2018. 
  21. ^ a b Hofmann 2013, s. 5, 15.
  22. ^ a b c d e f g h i j k l Gordon, Gregory S. (30. januar 2023). «Benjamin Ferencz and the Treatment of Victims in International Criminal Law: Mapping Out Lex Lata and Lex Ferenda (Ferencza?) in an Emerging Field». International Criminal Law Review. 2. 23: 239–283. ISSN 1571-8123. doi:10.1163/15718123-bja10145. Besøkt 3. juli 2023. «Known primarily for his Nuremberg prosecutorial exploits, Ferencz actually spent most of his career innovatively seeking reparations for Holocaust survivors and then later, with the benefit of such experience, sought to ensure coverage of victims in the International Criminal Court’s Rome Statute.» 
  23. ^ a b c Reuters (9. april 2023). «Ben Ferencz: last surviving Nuremberg prosecutor dies aged 103». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. april 2023. 
  24. ^ a b «What the last Nuremberg prosecutor alive wants the world to know». www.cbsnews.com (på engelsk). 7. mai 2017. Besøkt 12. desember 2018. 
  25. ^ Bush, J. A. (2016). Nuremberg and Beyond: Jacob Robinson, International Lawyer. Loyola of Los Angeles International and Comparative Law Review, 39, 259.
  26. ^ Barrett, J. Q. (2007). The Nuremberg Roles of Justice Robert H. Jackson. Wash. U. Global Stud. L. Rev., 6, 511.
  27. ^ Hagan, John; Greer, Scott (2002). «MAKING WAR CRIMINAL». Criminology. 2 (på engelsk). 40: 231–264. ISSN 0011-1384. doi:10.1111/j.1745-9125.2002.tb00956.x. Besøkt 18. august 2023. «....little known contribution of Sheldon Glueck to the development of the Nuremberg Trials....Glueck helped overcome Soviet wishes to turn Nuremberg into a show trial and developed the organizational plan for the visual and witness evidence of the Holocaust that led to the most important convictions for crimes against humanity in the Nuremberg Trials [...] Glueck joined the London Assembly in giving support to a fourcategory definition, built on [Hersch] Lauterpacht’s (1944) conception of “crimes against humanity,” which included “all crimes committed either within an Axis country or outside such country for the extermination of a race, nation or political party.”» 
  28. ^ Priemel, Kim Christian (2013). «“A Story of Betrayal”: Conceptualizing Variants of Capitalism in the Nuremberg War Crimes Trials». The Journal of Modern History. 1 (på engelsk). 85: 69–108. ISSN 0022-2801. doi:10.1086/668801. Besøkt 18. august 2023. «But Glueck, Wright, and Lauterpacht, all of whom would soon actively contribute to the Nuremberg process, refuted this view. .... Glueck’s broad conceptualization of war crimes did not escape the attention of yet another important, though isolated, figure in the legal debate, Raphael Lemkin. ..... There was a general give-and-take between these agencies, occupation authorities, and the war crimes staff assembled by Jackson and Donovan, among them OSS members like Neumann as well as special legal consultants like Glueck on the American team or Lauterpacht on the British. ... Glueck was hired as Donovan’s adviser on war crimes in March 1945; Lauterpacht became a member of the British War Crimes Executive» 
  29. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Stuart, H. V., & Simons, M. (2009). The Prosecutor and the Judge: Benjamin Ferencz and Antonio Cassese, Interviews and Writings. Amsterdam University Press.
  30. ^ Bill O'Reilly, Martin Dugard (2018): Killing the SS: The Hunt for the Worst War Criminals in History. Macmillan
  31. ^ «Giving Hitler Hell». Washington Post Magazine (på engelsk). 24. juli 2005. ISSN 0190-8286. Besøkt 18. september 2020. «But he says it's important to recall that military legal norms at the time permitted a host of flexibilities that wouldn't fly today. "You know how I got witness statements?" he says. "I'd go into a village where, say, an American pilot had parachuted and been beaten to death and line everyone one up against the wall. Then I'd say, 'Anyone who lies will be shot on the spot.' It never occurred to me that statements taken under duress would be invalid."» 
  32. ^ a b Hofmann2013, s. 5.
  33. ^ Earl, Hilary (1. september 2013). «Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949». Journal of Genocide Research. 3. 15: 317–337. ISSN 1462-3528. doi:10.1080/14623528.2013.821225. Besøkt 9. april 2022. 
  34. ^ Rhodes, R. (2007). Masters of death: The SS-Einsatzgruppen and the invention of the Holocaust. Vintage/Knopf Doubleday/Random House.
  35. ^ Wolfe, Robert (1980). «Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide». The Annals of the American Academy of Political and Social Science. 450: 46–67. ISSN 0002-7162. Besøkt 21. august 2020. 
  36. ^ a b Birga U. Meyer (2011) The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial 1945–1958. Atrocity, Law, and History, Journal of Genocide Research, 13:1–2, 183-185, DOI: 10.1080/14623528.2011.554091
  37. ^ a b Gimse, Lars Martin (12. mai 2017). «Ben (97) er den siste gjenlevende aktoren fra Nürnberg-prosessene. Han har et budskap til verden». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 5. januar 2019. 
  38. ^ Bertosa, Brian (2012). «Canadian Military Journal». www.journal.forces.gc.ca (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2018. 
  39. ^ Wisely, Andrew (24. januar 2020). «Confession that isn’t: the fear claims of Dr. Franz Lucas between accusation and acquittal in the Frankfurt Auschwitz Trial (1963–65)». Holocaust Studies. 0. 0: 1–26. ISSN 1750-4902. doi:10.1080/17504902.2020.1718921. Besøkt 12. mars 2020. «In the middle of 1952, Aschenauer began fashioning a right-extremist political career. He consulted or mediated discussions involving ultra-nationalist parties. In the mid-fifties he slowed his political ambitions in order to represent right-extremist groups and former SS members in court and engage with Stille Hilfe and HIAG (Hilfsgemeinschaft auf Gegenseitigkeit der Angehörigen der ehemaligen Waffen-SS, ‘Mutual Aid Association for Members of the Former Waffen-SS’).» 
  40. ^ «Ben Ferencz, last living Nuremberg prosecutor, dies at 103». Washington Post (på engelsk). 9. april 2023. ISSN 0190-8286. Besøkt 9. april 2023. «“Vengeance is not our goal, nor do we seek merely a just retribution,” Mr. Ferencz said in his opening statement. “We ask this court to affirm by international penal action, man’s right to live in peace and dignity, regardless of his race or creed. The case we present is a plea of humanity to law.”» 
  41. ^ Reuters (9. april 2023). «Ben Ferencz: last surviving Nuremberg prosecutor dies aged 103». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. april 2023. 
  42. ^ Meier, David A. (1. august 2016). «Forgotten Trials of the Holocaust». Holocaust and Genocide Studies. 2 (på engelsk). 30: 368–371. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcw038. Besøkt 3. august 2020. 
  43. ^ Siemens, Daniel (20. juni 2023). «Lawyers Writing History: The Politics of the Past of the United Restitution Organisation (URO) from 1948 to the 1980s». Journal of Modern European History (på engelsk). ISSN 1611-8944. doi:10.1177/16118944231180427. Besøkt 3. juli 2023. 
  44. ^ Hofmann 2013, s. 192.
  45. ^ Ferencz, B. B. (1998). Telford Taylor: Pioneer of International Criminal Law. Colum. J. Transnat'l L., 37, 661.
  46. ^ a b Hvem sa at fred er umulig?. Oslo: Genesis. 2000. ISBN 8247601516. 
  47. ^ Ferencz, B. B. (1998). International Criminal Courts: The Legacy of Nuremberg. Pace International Law review, 10, 203.
  48. ^ McNamara, Robert S.; Ferencz, Benjamin B. (12. desember 2000). «Opinion | For Clinton's Last Act». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. august 2020. «With the stroke of a pen, President Bill Clinton has a last chance to safeguard humankind from genocide, crimes against humanity and the ravages of war itself. He must simply sign a treaty, finalized in Rome in 1998, to create a permanent International Criminal Court.» 
  49. ^ Kenigsberg, Ben (21. februar 2019). «‘Prosecuting Evil’ Review: At 98, His Passion for Justice Hasn’t Dimmed». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. august 2020. «Robert S. McNamara came to write an odd-couple Opinion article in The New York Times in 2000 urging Bill Clinton to sign the treaty creating that court, even though McNamara could have been one of the first defendants.» 
  50. ^ Mark Kersten (2023). «‘Global South’ Voices Are Muted in Debates over the Crime of Aggression: What Three Books on Illegal War Tell Us About Why». International Journal of Transitional Justice. doi:10.1093/ijtj/ijac028. Besøkt 3. juli 2023. «Weisbord’s book is as much a description of the crime of aggression’s re-emergence in the 21st century as it is an account of Benjamin Ferencz, the erstwhile Nuremberg prosecutor. For years, Ferencz has been on a commendable, impressive, sometimes singular mission to effectuate the crime of aggression.» 
  51. ^ Ferencz, B. B. (2007). Enabling the International Criminal Court to punish aggression. Wash. U. Global Stud. L. Rev., 6, 551.
  52. ^ a b c «The improbable story of the man who won history’s ‘biggest murder trial’ at Nuremberg». Washington Post. 21. august 2016. «Ferencz has lived long enough to participate in the first case before the International Criminal Court. At age 91, he gave a closing statement in the prosecution of Congolese warlord Thomas Lubanga Dyilo in Uganda.» 
  53. ^ March 21, CBC Radio ·; 2017. «'I'm boiling with anger': 97-year-old Nuremberg prosecutor won't give up on peace | CBC Radio». CBC (på engelsk). Besøkt 12. desember 2018. 
  54. ^ «Cardozo Law Receives $1 Million for Human Rights Clinic from Benjamin Ferencz, Legendary Nazi War Crimes Prosecutor». Cardozo Law (på engelsk). 13. oktober 2016. Arkivert fra originalen 5. januar 2019. Besøkt 5. januar 2019. 
  55. ^ Benjamin B. Ferencz. «Can Aggression Be Deterred by Law?». Pace International Law Review. Vol. 11, Issue 2, Fall 1999. 
  56. ^ Simons, Marlise (23. oktober 2011). «Antonio Cassese, War Crimes Law Expert, Dies at 74». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 12. september 2020. 
  57. ^ «Past Winners | Jewish Book Council». www.jewishbookcouncil.org (på engelsk). Besøkt 15. september 2020. 
  58. ^ «Documenting the Nuremberg Trials». Harvard Law Today (på engelsk). Besøkt 12. september 2020. «In 2014, Ferencz, known for his role at Nuremberg and for his work promoting an international rule of law and the creation of an International Criminal Court, was awarded Harvard Law School’s highest honor: the Medal of Freedom.» 
  59. ^ «Verleihung der Dag-Hammarskjöld-Ehrenmedaille 2013». dgvn.de (på tysk). Besøkt 4. august 2020. «Im Jahr 2013 ging die Dag-Hammarskjöld-Ehrenmedaille an den 93-jährigen Professor Benjamin B. Ferencz, den letzten noch lebenden Ankläger aus den Nürnberger Prozessen und lebenslangen Kämpfer für die Einrichtung eines ständigen internationalen Strafgerichtshofs, der 2002 in Den Haag seine Arbeit aufgenommen hat. Stellvertretend für das Gericht nahm die Chefanklägerin Fatou Bensouda die Medaille entgegen.» 
  60. ^ «2015 Elie Wiesel Award — United States Holocaust Memorial Museum». www.ushmm.org. Besøkt 4. august 2020. 
  61. ^ «Mr Benjamin B. Ferencz visits ICC: “Law, Not War, is Humanity’s Hope“». www.icc-cpi.int (på engelsk). Besøkt 9. desember 2018. 
  62. ^ «Nuremberg trials prosecutor Benjamin Ferencz ’40 receives CCNY President’s Medal | The City College of New York». www.ccny.cuny.edu. Besøkt 4. august 2020. «The President's Medal is awarded for distinguished achievement and public service. Past recipients include: Nelson Mandela; Nobel Laureates Robert Aumann and Leon M. Lederman; Coretta Scott King, Gen. Colin L. Powell, USA (ret.), astronaut Mario Runco Jr., and Sen. Hillary Rodham Clinton. The 2002 Medal was awarded to the men and women of New York City's uniformed services for their heroic service on and after September 11, 2001.» 
  63. ^ Little, Kendall (10. april 2022). «‘We have not yet learned’: Last Nuremberg prosecutor awarded Governor's Medal of Freedom at FAU». The Palm Beach Post (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2022. 
  64. ^ «Gi Benjamin (100) fredsprisen». Dagbladet.no (på norsk). 23. juli 2020. Besøkt 23. juli 2020. «Rødt har valgt å nominere Benjamin Ferencz, mannen som fikk nazilederne bak jødeutryddelsen dømt i rettsoppgjøret etter krigen, og som i en alder av 100 år fortsatt kjemper for å hindre nye krigsforbrytelser.» 
  65. ^ Oslo (PRIO), Peace Pesearch Institute. «PRIO Director's Shortlist 2019 – PRIO». www.prio.org (på engelsk). Besøkt 8. august 2020. «Benjamin Ferencz, former prosecutor at the Nuremberg trials and peace activist, nominated by Professor Hope May for his lifelong campaigning against wars of aggression.» 
  66. ^ Oslo (PRIO), Peace Pesearch Institute. «PRIO Director's Shortlist 2017 – PRIO». www.prio.org (på engelsk). Besøkt 8. august 2020. «Benjamin Ferencz, Nuremberg investigator and prosecutor and advocate of international rule of law, nominated by US Professor of Philosophy and Religion Hope May .» 
  67. ^ «January 31, 2017: Nobel short list for 2017 to be sent to the committee». www.nobelwill.org. Arkivert fra originalen 17. desember 2020. Besøkt 8. august 2020. «At 96, he reminds us of the work that we have yet to accomplish – such as criminalizing aggressive war – and realizing Nobel’s vision to build a world order where the Law takes precedence over Power, and where the Power of Law is stronger than the Law of Power. He appeals to young people to continue this intergenerational project. For these efforts, Ferencz deserves to be recognized by the world’s population and to be seen as a most ardent worker in the full awakening of the human conscience, slow and halting though it is.» 
  68. ^ «TIFF 2018: Nuremberg prosecutor Ben Ferencz on ‘inspiring’ documentary Prosecuting Evil and his fears for the future». Globe and Mail. 6. september 2018. Besøkt 11. desember 2018. 
  69. ^ «Michael Moore takes on Trump via Flint, Michigan | Arts & Ent , Culture | THE DAILY STAR». www.dailystar.com.lb. Arkivert fra originalen 11. desember 2018. Besøkt 11. desember 2018. 
  70. ^ «The Nuremberg Prosecutor». Besøkt 12. desember 2018. 
  71. ^ «Last surviving prosecutor at Nuremberg trials says Trump's family separation policy is ‘crime against humanity’». The Independent (på engelsk). 9. august 2018. Besøkt 12. desember 2018. 
  72. ^ Hofmann, T. (2013). Benjamin Ferencz, Nuremberg Prosecutor and Peace Advocate. McFarland.
  73. ^ Vec, Miloš (24. juli 2020). «Bücher über Benjamin Ferencz: Der Glaube an das Recht». FAZ.NET (på tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 4. august 2020. «Es ist erstaunlich, dass Ferencz’ Leben erst jetzt in Deutschland mit einer Biographie gewürdigt wird, auch wenn das Erscheinen im Jahr 2020 naheliegt.» 
  74. ^ «Anwalt der Ermordeten». Süddeutsche.de (på tysk). Besøkt 4. august 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Earl, Hilary (2012): «A judge, a prosecutor, and a mass murderer. Courtroom dynamics in the SS-Einsatzgruppen trial». I: Priemel, K. C., & Stiller, A. (eds.) Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography. Bokserien War and genocide; Vol. 16. Berghahn Books, s.47–73. ISBN 9780857455307
  • Hofmann, Tom (2013). Benjamin Ferencz, Nuremberg Prosecutor and Peace Advocate (på engelsk). Jefferson, North-Carolina: McFarland & Co publishers. ISBN 9780786474936. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Benjamin_Ferencz&oldid=24839811»