Korallrev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blue Linckia Starfish.JPG
Bebodd cay i Maldivene
Atoll i Maldivene

Korallrev betegnes faglig som biohermer (gresk bios, liv, + grsk herma, rev eller barriere). Korallrev finnes fra Nordpolen til Sydpolen, fra havets overflate til adskillige tusen meters dyp. Korallrev i kalde havområder er ganske store og finnes ofte på dypere vann enn tropiske korallrev, som vanligvis ikke befinner seg dypere enn 80 meter. Inntil videre er korallrev i temperert farvann ikke undersøkt inngående. Kaldtvannskorallrev er trolig oppstått særlig i områder hvor det tidligere har gått undersjøiske ras.[1] I Norge finnes verdens grunneste kaldtvanns-korallrev på Tauterryggen i Trondheimsfjorden, mens også Kattegat, Vesterålen og andre deler av Norskehavet har korallrev.

Tropiske lavvannskorallrev er de eneste som er skapt av den spesifikke type koraller som inneholder store mengder furealger inne i kroppsvevet, det vil si hermatypiske, skleraktinske, zooxanthellate koraller. Tropiske revbyggende korallrev er utbredt i lavvannene (primært ned til 50 m dybde), næringsfattige kystområder i tropene, hvor gjennomsnittstemperaturen ikke faller under ca. 18˚C og ikke overstiger ca. 31˚C i lengre tid om gangen. Denne begrensning har stor betydning, når det for eksempel forekommer signifikante skift i de abiotiske forholdene, for eksempel når temperaturen stiger over 33˚C som ved den globale ødeleggende korallblegningen i 1998.

Utbredelsen av tropiske korallrev på lavvann skal derfor sees på bakgrunn av disse blomsterdyrs fordeler og ulemper i samlivet med deres indre furealger, zooxanthellerne. Herved fås en utbredelse som stort sett følger tropene innenfor vendekretsene i kystnære områder primært på lave dybder, det vil si under 50 m, i enkelte tilfeller ned til mer enn 100 m dybde. Det finnes dessuten også mer dypereliggende tropiske korallrev, blant annet ved Florida med dybder 60-80 meter. Disse dype korallrev er, akkurat som de dype kalde korallrev, ikke undersøkt like godt som tropiske lavvannskorallrev.

Det anerkjennes tre hovedtyper av korallrev: barriererev (barrier reef), kystrev (fringing reef), og koralløy (cay) eller atoll. En såkalt cay er et sammensluttet korallrev hvor det har lagret seg opp sand og knust korallmateriale oppå korallrevet, i så store mengder at det til slutt danner en liten øy med fortsatt levende korallrev rundt. Det kan ta inntil 30 millioner år å utvikle en fullverdig atoll, som er en tidligere vulkan hvor fjellet er slitt ned mens korallrevet som i starten vokste i tidevannssonen blir det dominerende. De fleste korallrevene vokser i tropenes varme vann. Revene kan bare vokse der vannet er klart og rent, og der hvor det er tilfredsstillende bevegelse i vannet til at det blir god tilførsel av dyreplankton, som korallene lever av. Alle koralldyr består av en myk kropp, kalt polypp og de fleste koraller er bygd opp av ørsmå skapninger som ser ut som små sjøanemoner.

Forurensning, global oppvarming, masseturisme og trålfiske fører til at korallrevene i verden minsker i utbredelse. Mange forskere er redde for at korallrevene kan dø ut på sikt.

Liste over korallrev[rediger | rediger kilde]

Se også atoll og koralløy
Kjente steder med korallrev.

Verdens største korallrev er Great Barrier Reef som ligger i Korallhavet utenfor kysten av Queensland i Australia. Det ble oppdaget av James Cook, da han grunnstøtte på revet den 11. juni i 1770. Det enorme revet dekker et område på 345 400 km². Det nest største korallrevet strekker seg utenfor Ny-Caledonia i Stillehavet, mens også Rødehavet, Karibien og Indonesia har viktige korallrev. De viktgste korallrevene i Norskehavet finner i dyprennene utenfor Møre og Romsdal, Trøndelag, Vesterålen og Lofoten.[2] Det er tusenvis av Lophelia-rev langs Norskekysten, hvorav mange i Trænadypet.[3] Norge har trolig flest Lophelia-korallrev i verden og de fleste ligger på 250-350 meters dyp. [4]

De fremste korallrevene, regnet fra sørøst mot nordvest:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Terje Thorsnes (red), Blant ras og korallrev i Norskehavet - NGU, 12. oktober 2010.
  2. ^ Terje Thorsnes (red), Blant ras og korallrev i Norskehavet - NGU, 12. oktober 2010.
  3. ^ Pål B. Mortensen (red), Det opdages stadig flere korallrev langs Norskekysten - Havforskningsinstituttet, Havets ressurser og miljø 2006, avsnitt 2.4.2.
  4. ^ Erik Olsen og Jo Anders Auran (red), Sårbarhet for særlig verdifulle områder i forhold til petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og annen påvirkning - Regjeringen, Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet.
  5. ^ Erik Olsen og Jo Anders Auran (red), Sårbarhet for særlig verdifulle områder i forhold til petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og annen påvirkning - Regjeringen, Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet.
  6. ^ Erik Olsen og Jo Anders Auran (red), Sårbarhet for særlig verdifulle områder i forhold til petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og annen påvirkning - Regjeringen, Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet.
  7. ^ Erik Prytz Reitan (red), Nye korallrev avdekket på Trøndelagskysten - NGU, 15. oktober 2012.
  8. ^ Erik Olsen og Jo Anders Auran (red), Sårbarhet for særlig verdifulle områder i forhold til petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og annen påvirkning - Regjeringen, Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet.
  9. ^ Terje Thorsnes (red), Blant ras og korallrev i Norskehavet - NGU, 12. oktober 2010.
  10. ^ Terje Thorsnes (red), Blant ras og korallrev i Norskehavet - NGU, 12. oktober 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arvedlund, M., Hermansen, T.D. (2007): Det tropiske korallrevs biologi. Reef Consultants Publishing. ISBN 978-87-92091-00-0.
  • Arvedlund, M., Hermansen, T.D. (2003): «Korallrevenes tilstand i det nordlige Rødehav» i: Naturens Verden, nr. 11/12. – S. 36-45.
  • Dubinsky, Z. (red.). (1990): Ecosystems of the world. 25: Coral Reefs. Elsevier, New York, USA.
  • Hermansen, T.D., Arvedlund, M., Symes, P. (2006): «Can corals adapt to bleaching?» X-Ray Mag. 11: 45-47. (www.xray-mag.com).
  • Spalding, M.D., Ravilious, C., Green E.P. (2001): World Atlas of Coral Reefs. Prepared at the UNEP World Conservation Monitoring Centre, University of California Press, Berkeley, USA.
  • Lindberg B, Mienert J. (2005): «Postglacial carbonate production by cold-water corals on the Norwegian Shelf and their role in the global carbonate budget» i: GEOLOGY 33 (7): 537-540 Juli 2005, ISSN 0091-7613
  • Freiwald, A., Roberts, J.M. (red.) (2005): Cold-Water Corals and Ecosystems (Erlangen Earth Conference Series). Springer, 1. utg. Tyskland.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.