Sydney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sydney
Sydney skyline at dusk - Dec 2008.jpg

Våpen

Land Australia Australia
Delstat New South Wales New South Wales
Tidssone +10 (sommertid +11)
Areal 12 145 km²
Befolkning 4 336 374 (2008)
Bef.tetthet 357,05 innb./km²

Sydney er hovedstaden i den australske delstaten New South Wales, men ikke hovedstaden i Australia, som er Canberra. Den er også Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport, handel og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).

For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.

Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.

Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.

Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.[1]

Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.

Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.

Historie[rediger | rediger kilde]

Historisk bilde av Sydney.
Sydney fra luften.
Sydney, tatt av NASA.

Selv om det har bodd mennesker i området i rundt 40 000 år, begynner ikke Sydneys moderne historie før i 1770, da kaptein James Cook seilte inn i Botany Bay med skipet Endeavour. Han kalte landet New South Wales og gjorde krav på det for England, som på denne tiden var på utsikt etter et sted å deportere sine bråkmakere til.

18 år senere, i 1788, ankom kaptein Arthur Phillip med det første skipet som var fylt med tusen dømte fanger, og grunnla en straffekoloni på Sydney Cove på Port Jackson. Kolonien ble oppkalt etter politikeren Thomas Townsend, Lord Sydney, som hadde gitt kaptein Phillip oppgaven. Kolonien var stadig i strid med de lokale aboriginerne, og svært mange av disse døde av sykdommer britene hadde med seg. Kolonien vokste raskt og ble i 1842 erklært som Australias første by.

I 1851 ble det funnet gull 20 mil vest for Sydney, og dette førte til en massiv immigrasjon. I løpet av de neste tjue årene ble befolkningen mer enn femdoblet. I 1870 var det rundt 200 000 innbyggere i Sydney. I dag har Sydney vokst til en stor by med over 4,2 millioner innbyggere og er Australias økonomiske senter. Sydney er også landets fremste turistattraksjon, først og fremst verdenskjent for de to landemerkene Operahuset og Harbour Bridge.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaprofil for Sydney
J F M A M J J A S O N D
 
 
103
 
26
19
 
 
117
 
26
19
 
 
131
 
25
18
 
 
127
 
22
15
 
 
123
 
19
12
 
 
128
 
17
9
 
 
98
 
16
8
 
 
82
 
18
9
 
 
69
 
20
11
 
 
77
 
22
14
 
 
83
 
24
16
 
 
78
 
25
18
Temperatur Temperaturer i °C
Nedbør Nedbør i mm


Sydneys årstider er motsatte av den nordlige halvkule og byen har et fuktig subtropisk klima med varme somre og kaldere vintre, og regn spredt jevnt gjennom året.[2][3][4][5] Været modereres jo lenger bort fra kysten en kommer, med større temperaturforskjeller i de vestlige bydelene inn i landet.

Varmeste måned er januar, med snitt temperatur målt ved Sydney sentrums Observatory Hill på mellom 18-26 °C. I snitt er det 15 dager i året med mer enn 30 °C. Varmeste temperatur målt er 45.3 °C 14 januar i 1939, men så sent som 1. nyttårsdag 2006 ble det også målt 45 °C i Sydney. Kaldeste måned er juli, med lavest temperatur målt ved Observatory Hill på 2.1 °C. Temperaturen i de vestlige bydelene er som regel høyere om sommeren og lavere om vinteren.

I snitt faller det ca. 1217 mm regn i løpet av året, og det er nedbør i snitt 138 dager i året.[6] Det har ikke snødd i Sydney siden 1836[7], men vind- og haglstormer forekommer som kan forårsake store ødeleggelser. I 1999 ble Sydneys østre og sentrumsbydeler truffet av en slik storm med hagl på 9cm i diameter. Stormen forårsaket ødeleggelser verdt omkring AUD 1.7 milliarder i løpet av 5 timer.[8]

Mange områder i og rundt Sydney som ligger nært bushland er utsatt for skogbranner, spesielt om sommeren. De største av nyere tid skjedde i 1994 og 2001-2002.

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Mat i Australia og Sydney har blitt påvirket av bakgrunnen til immigrantene som har kommet til landet. Sydney er i dag en metropol med alle typer mat og drikke, men det finnes lite mat og drikke som er spesiell kun for Sydney. I tidlige kolonitider handlet man med brennevinet rom, noe som førte til det såkalte «Rum Rebellion» i 1808. Både nå og i tidligere tider fantes det vinproduksjon innen området av dagens stor-Sydney. Det store vindistriktet Hunter Valley ligger nord for byen og Tooheys øl produseres i byen. Sydney feirer hvert år matfestivalen Sydney Food and Wine Fair med over 30000 besøkende.[9]

Større restaurantdistrikt finner man i Darling Harbour, The Rocks, Leicharts Norton St, Parramattas Church Street og mer spredt i sentrumskjernen. Sydneys store Chinatown har en rekke kina-restauranter.[10] Kjente meriterte restauranter i Sydney inkluderer Tetsuya's som ble kåret til verdens 5. beste, og Rockpool som ble nummer 33.[11] Doyles i Watson Bay er berømt og meritert for fisk og sjømat.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Operahuset[rediger | rediger kilde]

UNESCOs verdensarv
Operahuset i Sydney
Operahuset i Sydney
Land Australia Australia
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 31. sesjon i 2007. Referansenr. 166.
Kriterium I
Se også Verdensarvsteder i Oseania
Eksterne lenker

Sydneys mest kjente landemerke er Sydney Opera House. Operahuset ligger på Bennelong Point, omgitt av sjø på tre kanter, med Circular Quay til sørvest og Royal Botanic Gardens til sørøst.

Operahuset er tegnet av den danske arkitekten Jørn Utzon som i 2003 fikk arkitekturens gjeveste pris, Pritzker Architecture Prize.[12] Bygget kostet AUD $102 millioner .[13] da det ble åpnet i 1973 og har flere saler, den største konsertssalen har 2679 seter. Bygningen og dens omgivelser er et ikon for Australia. Taket som former de runde skjell-seksjonene minner om en flåte av hvite seilskip som man ofte ser i Sydneys havn.

Foruten å sette opp teater, ballett og musikaler huser Operabygningen kontorene for Opera Australia, Sydney Theatre Company og Sydney Symphony Orchestra. Bygningen blir administrert av Opera House Trust, under New South Wales (NSW) Ministry of the Arts.

Festivaler og andre kulturelle innslag[rediger | rediger kilde]

Sydney holder årlig mange forskjellige og noen av Australias største sosiale og kulturelle innslag. Disse inkluderer; Sydney Festival, Australias største kunstfestival i januar; Big Day Out, en festival med rock musikk; homoparaden Gay and Lesbian Mardi Gras langs Oxford Street i februar; Sydney Film Festival og kortfilmfestivalen Tropfest; Archibald Prize for beste porttrettmaleri; Australian Fashion week i april/mai og Sydney Royal Easter Show hver påske som nå holdes i Sydney Olympic Park.

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Sydney har en rekke attraksjoner i tillegg til Operahuset. En kort beskrivelse av de mest kjente og sentrumsnære følger under:

Australian Museum[rediger | rediger kilde]

Australian Museum i Sydney er Australias eldste museum, grunnlagt i 1827, og er internasjonalt ledende innenfor naturhistorie, antropologi og naturvitenskap. Museet fikk sitt nåværende navn i 1836, flyttet til sin nåværende bygning i 1849, og åpnet for allmennheten i 1859.[14]

Bondi Beach er populær hos turister

Bondi Beach[rediger | rediger kilde]

Bondi Beach er en av verdens mest kjente strender og en av de mest besøkte i hele Australia. Stranden er ca. en kilometer lang og deles inn i en nordlig og sørlige ende. Den sørlige enden er reservert for surfing på grunn av større bølger her, og farlige strømmer for badeturister, mens den nordlige enden av stranden er den tryggeste for badeturister. Surf Life Saving Australia og Bondi Rescue patruljerer stranden. Stranden har hai-nett under vann om sommeren, mens en i oktober av og til kan se hval og delfiner i bukten utenfor. Bondi Beach ble lagt til Australias liste over beskyttede historiske steder i 2008.[15]

Harbour Bridge[rediger | rediger kilde]

Sydney Harbour Bridge er en stålbro med bil-, tog- og passasjer-trafikk som spenner over Sydney Harbour fra Sydney sentrum til North Sydney. Broen er 1149 meter lang og 49 meter bred, og har en seilingshøyde på 49 meter. Fra åpningen i 1932 til 1967 var den Sydneys høyeste bygning med sine da 134 meter. Broen er som Sydney Opera House et verdensberømt landemerke og er hver nyttårsaften sentrum for fyrverkeriet i Sydney. Turistattraksjonen Bridgeclimb[16] har siden 1998 tatt turister opp på den sørlige halvdelen av brostrukturen.

Et panorama over Sydneys havn på natten, med Operaen till venstre, og Sydney Harbour Bridge til høyre.
Hyde Park og St. Mary's Cathedral i 1940-årene

Hyde Park[rediger | rediger kilde]

Denne store parken er oppkalt etter sitt motstykke i London og har vært fritidsområde i Sydney siden 1792. Den har en fortid som både cricketbane og hesteløpsbane. Den ligger øst for sentrum og er et grønt og fredelig område med velstelte hager, den majestetiske Archibaldfontenen, minnesmerker, en James Cook-statue og en 40 meter høy obelisk med egyptiske inskripsjoner.

Museum of Sydney[rediger | rediger kilde]

Museet tar for seg Sydneys historie fra kolonitiden gjennom multimedier, gjenstander, kart og bilder, og er bygget på stedet der byens første guvernør Arthur Phillip bodde. Huset hans var bygget i 1788 og var Australias første regjeringsbygg, og ble avdekket under arkeologiske utgravninger i 1983. Museet ble åpnet i 1994.[17]

Powerhouse Museum[rediger | rediger kilde]

Powerhouse Museum ligger i bydelen Ultimo og er Sydneys Vitenskaps- og teknologimuseum. Museet flyttet til sitt nåværende sted i 1988 og navnet stammer fra den gamle strømstasjonen som museet ligger i. Blant de 400 000 utstilte gjenstandene finnes New South Wales første damplokomotiv «Locomotive 1» bygget av Robert Stephenson i 1854,[18] og verdens eldste fungerende dampmaskin fra 1785.[19]

Sydney Aquarium[rediger | rediger kilde]

Sydney Aquarium er et offentlig akvarium som ligger på bysiden av Darling Harbour nord for Pyrmont Bridge. Akvariet har over 650 forskjellige skapninger fra australske hav og elver, og er et av verdens største akvarier. Hovedutstillingen inkluderer store basseng med hai og fisk med akrylglasstunneler under vannet som besøkende kan gå igjennom. Akvariet har også utstillinger av krokodiller, blekksprut og sel, og et stort akvarium med 2,6 millioner liter vann som huser en gjenskaping av Great Barrier Reef med over 6000 dyr.

Sydney Tower[rediger | rediger kilde]

Sydney Tower (også kjent som AMP Tower og Centrepoint Tower) er Sydneys høyeste frittstående byggverk, og Australias nest høyeste etter Q1Gold Coast. Tårnet ligger midt i sentrum, i 100 Market Street, og ruver 305 meter over bakken. Det har vært en av Sydneys fremste turistattraksjoner siden åpningen i 1981, og er både et orienteringspunkt og et utsiktstårn. Et observasjonsdekk ligger på 250 meter som blant annet inkluderer en roterende restaurant. Turistattraksjonen Sydney Tower Skywalk tar besøkende på utsiden av tårnet på 268 meters høyde. Hvert år arrangeres trappeløpet Sydney Tower Run-Up hvor deltakere løper opp de 1504 trappene til observasjonsdekket.[20]

Taronga Zoo[rediger | rediger kilde]

Taronga Zoo er en dyrehage i bydelen Mosman som ble åpnet i 1916. Med over 2600 dyr fordelt på 340 arter og 283 hektar er den en av verdens største dyrehager. Dyrehagen har utstillinger med de særaustralske dyrene som koala, kenguru, dingo, tasmanske djevler, platypus og emu. Australia har flere giftige dyr enn noe annet land, blant dem både slanger, edderkopper og skorpioner. Dyrehagen har også en avdeling vest for Sydney i byen Dubbo som går under navnet Western Plains Zoo.

Transport[rediger | rediger kilde]

Circular Quay er et av Sydney sentrums hovedknutepunkt for bus, tog og ferger

Sydney og de omkringliggende regionene er dekket av et stort nettverk av offentlig transport. Sydney har Australias største offentlige transportsystem, og offentlig transport står for nesten dobbelt så høy andel reiser i Sydney som i andre større byer. Nettverket er regulert av New South Wales Ministry of Transport, som jobber for å integrere nettverkene som betjener Sydney, Newcastle, Central Coast, Blue Mountains, Wollongong og Illawarra. Sydney fikk tidlig offentlig transport, med de første jernbanelinjene etablert i 1855. Dagens billettsystem for de statlig styrte transportørene er like og bruker billetter med magnetstriper. Prisene varierer etter lengde på reisen.

Ferge[rediger | rediger kilde]

Sydney Ferries, en statlig eid organisasjon, har en rekke pendler og turistferger i Sydney Harbour og opp langs elven Parramatta River. Sydney Ferries opererer ni ruter, med omtrent 14 millioner passasjerer hver år.[21] Fergene opererer ut fra Circular Quay Ferry Terminal, med vanlige passasjerferger til en rekke bydeler og både vanlige passasjerferger og hurtiggående katamaraner til bydelen Manly. Sydney Ferries har også sightseeing-cruise for turister. Flere mindre aktører driver passasjerferger til øyer og bydeler andre steder i Sydney, og ved Sydneys ytterkanter finnes også bilferger som krysser blant annet elven Hawkesbury River.

STA Buss.

Buss[rediger | rediger kilde]

Busstransport står for ca. halvparten av alle reiser med offentlig transport iløpet av en ukedag i byen. Største operatør er State Transit Authority of New South Wales (STA), med en rekke mindre private aktører.[22][23] Transport departementet overser et integrert storby system av busser som strekker fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Hurtigbusser med egne bussfiler og bussveier kjøres mellom Liverpool og Parramatta, og i de nordvestre bydelene. Bussene i Sydney er nummerert med tre-sifrede tall, der det første tallet peker mot en bestemt region av Sydney. Nattbusser erstatter togene mellom midnatt og 05:00. På noen ruter i de østre bydelene må en kjøpe billetter fra kiosker eller billettmaskiner før påstigning.

Taxi[rediger | rediger kilde]

New South Wales har en flåte av ca. 6000 taxier med over 22000 taxi-sjåfører. Flåten er den største i Australia og mesteparten av disse finnes i Sydney. De fleste taxiene er eiet av mindre aktører som er en del av større kjeder.

Venteområdet i Central Railway Station, hovedstasjonen på CityRail nettverket

Tog[rediger | rediger kilde]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jernbane i Sydney

Sydneys første jernbanelinje mellom Sydney og Parramatta Junction åpnet 26 september 1855. De første togene på nettverket ble elektrifisert i 1926. Nettverket har gjennom årene blitt kraftig utvidet, og Sydney regionen er i dag dekket av elleve jernbanelinjer som kjøres av CityRail. Sydney har ikke et separat metro-system, men togene kjører under grunnen i bykjernen og på de to nyeste linjene mellom Epping og Chatswood og til flyplassen. På de fleste linjene går det passasjertog hvert kvarter eller halvtime utenom rushtiden, med flere tog i morgen- og ettermiddagsrushet. Sydney er også en viktig omlastningsterminal for frakt til andre deler av landet, og det går mye containergodstrafikk på linjene også. De lengste togene med kullmalm som skipes ut fra Sydney er på opptil 1,5 km lang. Det finnes ikke tog i Northern Beaches eller Eastern Suburbs. Interurban-tog til omkringliggende byer som Newcastle og Central Coast, Blue Mountains og Illawarra , samt Countrylink-tog til Melbourne, Brisbane, Adelaide, Perth og andre deler av innlandet i NSW går fra Central Station.

Sydney Monorail over Darling Harbour, Sydney

Bybane og Monorail[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sydney Monorail

Som endel av utviklingen av Darling Harbour før 200 årsjubileumet for Australia i 1988 ble en monorail bygget for å binde sammen turistattraksjonene i området med bysentrum. Monorailen hadde 8 stasjoner på 3,6 km linje som gikk i en sløyfe fra Sydney sentrum til vestsiden av Darling Harbour. Stasjoner fantes blant annet ved store attraksjoner som Powerhouse Museum, Sydney Aquarium og Sydney Convention and Exhibition Centre. Monorailen transporterte ca. 4 millioner passasjerer årlig, men ble stengt for godt 1 juli 2013[24].

I 1997 ble en kort bybane kalt Sydney Light Rail åpnet mellom sentrum og Inner West bydelene Darling Harbour, Ultimo og Pyrmont.[25] Linjen ble utvidet til Lillyfield i 2000. Linjen som nå heter Metro Light Rail har 14 stopp over 7,2 kilometer, med stopp ved blant annet Central Station, Star City Casino, Sydney Fish Market og ved Monorailen i byen. Bybanen har rundt 3,5 millioner passasjerer årlig.

Kingsford Smith internasjonale lufthavn er Sydneys internasjonale lufthavn. Bildet er av kontrolltårnet.

Luftfart[rediger | rediger kilde]

Kingsford Smith internasjonale lufthavn[rediger | rediger kilde]

Kingsford Smith internasjonale lufthavn i er Australias største flyplass, og er også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i 2003, men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i 2007. Flyplassen ligger tett i tett med den store drabantbyen Mascot sør for Sydney Sentrum. Flyplassen er også hovedbase for flyselskapet Qantas, som er verdens nest eldste flyselskap, etter KLM Royal Dutch Airlines.

Andre Lufthavner[rediger | rediger kilde]

Sydney har også flere mindre lufthavner, de viktigste er Bankstown Airport som tar imot privatfly og småfly. Det finnes også en mindre flystripe ved Camden, samt flystripen Hoxton Park Aerodrome. Militærbasen RAAF Base Richmond ligger nordvest i byen. Det diskuteres om hvorvidt Sydney trenger en hovedflyplass nummer to, og hvor denne skal ligge. Land har blitt avsatt til dette ved Badgerys Creek i vest, men også sør for Sydney rundt Moss Vale har blitt foreslått.[26][27][28]

Sport og utendørsaktiviteter[rediger | rediger kilde]

Sydney har mange åpne plasser og god tilgang til strandsonen, samt mange naturområder selv helt i sentrum. Innen Sydney sentrum finnes Hyde Park, The Domain, Royal Botanic Gardens og Chinese Garden of Friendship. Metropolområdet er også hjem til flere nasjonalparker, blant dem Royal National Park som er den nest eldste nasjonalparken i verden, verdensarvlistede Blue Mountains og flere andre nasjonalparker i og rundt storbyområdet.

Sydney var vert for Sommer-OL 2000 og har velutbygde fasiliteter for mange idretter. Større idrettsanlegg inkluderer ANZ Stadium, Sydney Cricket Ground (SCG), Sydney Football Stadium, Eastern Creek Raceway, Royal Randwick og Rosehill Gardens Racecourse. Byen holder hvert år et gateløp fra Sydney sentrum til Bondi Beach, kjent som City to Surf.

Fotball[rediger | rediger kilde]

Australia og Sydney utover 4 forskjellige typer fotball. Den mest populære sporten i Sydney er Rugby League som er importert fra England. National Rugby League (NRL) begynte i Sydney i 1908 er i dag den største rugbykonkurransen i verden. Sydney er hjem til ni av de seksten lagene i serien. Rugby Union og europeisk fotball er også populære sporter, og byen har også elitelag i Australian Football League (AFL), den nasjonale basketligaen og i sporten netball. Som hovedstad i New South Wales er byen også sete for delstatslagene i cricket og rugby league.

Panorama av Sydney to Hobart Yacht Race i 2007.

Vannsport[rediger | rediger kilde]

Forskjellige typer vannsport er populært og på Sydneys strender kan man drive med surfing, seiling og dykking. Surfing er en meget populær sport blant australere, og Sydney har en rekke strender med gode forhold. Bondi Beach og Manly Beach er to av de mest kjente, blant lokalbefolkningen er i tillegg Bronte, Coogee og Maroubra populære i de østlige bydelene, Cronulla Beach i de sørlige bydelene, og Dee Why, Collaroy og Avalon Beach populære i de nordlige bydelene. Båtsport i Sydney Harbour er også populært, blant annet arrangeres flere regattaer og seilaser her. Det mest kjente er Sydney to Hobart Yacht Race som starter annen juledag hvert år fra Sydney.

Golf[rediger | rediger kilde]

Sydney har golfbaner spredt over hele byen. Banen til Australian Golf Club i bydelen Rosebery mellom Sydney sentrum og flyplassen er en av Australias eldste fra 1882, og har vært vert 17 ganger for turneringen Australian Open, senest i 2007.

Sydney fra Balmain

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Sydney er Australias største by i både folketall og omfang på økonomien. Den er listet som en beta world city av Loughborough Universitys 1999 måling[29] og på 16. plass blant globale byer av Foreign Policys 2008 Global Cities Index.[30] Australias største og viktigste flyplass Kingsford Smith International Airport ligger her, og de fleste av Sydneys og Australias turister og immigranter ankommer via byen.[31] Sydney tok imot 7,8 millioner besøkende og 2,5 millioner utenlandske besøkende i 2004.[32] Ifølge Mercers Cost of Living undersøkelse er Sydney Australias dyreste by og den 15. dyreste i verden.[33]

De største sektorene innen økonomi i Sydney, målt etter antall ansatte, inkluderer blant annet eiendom, varehandel og service, vareproduksjon, og helse og sosialtjenester.[34] Siden 1980 årene har flere og flere arbeidsplasser blitt flyttet fra industri til IT og service-næringen. Sydney står for ca. 25% av Australias totale BNP.[35] Børsene Australian Stock Exchange og Australian Securities Exchange og sentralbanken Reserve Bank of Australia ligger i byen, likeså er byen sete og hovedkontor for over 90 banker og mer enn halvparten av Australias største firma, i tillegg til å være regionkontor for mer enn 500 multinasjonale firma.[35] Sydney Futures Exchange (SFE) er en av Asia-Pacifics største finansielle institusjoner, med 64,3 millioner handler i 2005. Det er det 12. største futures markedet i verden og det 19. største når en inkluderer opsjoner.[36]

Byen har den høyeste gjennomsnittinntekten for husholdninger i de store byene i Australia. Per 20 september 2007 hadde Sydney den høyeste gjennomsnittlige husprisen i Australia med AUD $559000.[37] Sydney har også de høyeste gjennomsnittlige leieprisene i Australske byer med AUD $450 per uke.

Større handelssteder i sentrum finner en i Queen Victoria Building og gågaten Pitt Street Mall, med internasjonale luksusbutikker i den nordlige enden av Castlereagh Street. De største bydelene i stor-Sydney har også store handlesentre, med sentrene i Parramatta, Bondi Junction og Chatswood som noen av de største.

Større grupper med høyhus og næringsliv finner en foruten Sydney sentrum også i North-Sydney, Parramatta, Chatswood og Macquarie Park.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

University of Sydney etablert 1850, er det eldste universitetet i Australia

Sydney er hjemby til noen av de største og beste universitetene i Australia, og Australias første universitet University of Sydney ble etablert her i 1850. Det er fem andre offentlige universitet med hovedsete i Sydney; Australian Catholic University (2 av sine seks campuser i byen), Macquarie University, University of New South Wales, University of Technology Sydney og University of Western Sydney. En rekke andre australske universitet har mindre avdelinger i Sydney.

Det finnes også fire offentlige Technical and Further Education (TAFE) institutter i Sydney som tilbyr utdanning innen spesifikke ikke-akademiske fagfelt på universitetsnivå. Sydney har offentlige, religionsbestemte og uavhengige skoler. Offentlige skoler, inkludert førskoler, grunnskole og videregående skole og spesialskoler er styrt av New South Wales Department of Education and Training. Av de 30 såkalte selektive videregående skolene i NSW er 25 av dem i Sydney.[38]


Et panorama over Sydney Havn

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.citymayors.com/features/cost_survey.html
  2. ^ CLIMATE AND THE SYDNEY 2000 OLYMPIC GAMES. Australian Government. Australian Bureau of Statistics (24. september 2007). Besøkt 21. desember 2008.
  3. ^ Sydney Basin - climate. New South Wales Government. Department of Environment and Climate Change. Besøkt 21. desember 2008.
  4. ^ Australian climatic zones. Australian Government. Bureau of Meteorology. Besøkt 21. desember 2008.
  5. ^ Living in Sydney. Sydney Institute of Business & Technology. Besøkt 21. desember 2008.
  6. ^ Australian Bureau of Meteorology. 2005. Climate averages; Ellyard, D. 1994. Droughts and Flooding Rains. Angus & Robertson ISBN 0-207-18557-3
  7. ^ MacDonnell, Freda. Thomas Nelson (Australia) Limited, 1967. Before King’s Cross
  8. ^ The Sydney Hailstorm - 14 April 1999. Bureau of Meteorology. Besøkt 5. oktober 2006.
  9. ^ Sydney Food and Wine Fair
  10. ^ Sydneys restaurantdistrikt
  11. ^ Tetsuyas nummer fem i verden
  12. ^ Sydney Morning Herald – his death
  13. ^ New South Wales Government, Department of Commerce, http://www.records.nsw.gov.au/archives/archives_in_brief_28_1492.asp Accessed 1 December, 2008
  14. ^ Australian Museums historie
  15. ^ Sydney Morning Herald, 1st January 2009, p.18
  16. ^ BridgeClimb, [1]
  17. ^ [2] Museum of Sydneys webside
  18. ^ Locomotive No. 1. Besøkt 14. mars 2009.
  19. ^ Boulton & Watt Rotative Steam Engine (1785). Landmarks. American Society of Mechanical Engineers. Besøkt 19. januar 2009.
  20. ^ Sydney Tower Run Up (from the 'Supersprint' website)
  21. ^ Sydney Ferries webside
  22. ^ 2000 "Bus Users in Sydney" Report from the Transport Data Centre, part of Transport NSW (HTML version via google cache) -- gir hvor mange offentlige og private busturer som kjøres, totalen hentet derfra.
  23. ^ "About Transport in New South Wales" page from Transport NSW -- gir totale reiser (ca. 2 millioner), "omtrent halvparten" hentet derfra sammen med totale reiser.
  24. ^ http://www.smh.com.au/nsw/onetrack-minds-as-thousands-turn-out-for-one-final-ride-on-monorail-20130630-2p5c9.html
  25. ^ MLR – Technical Stats, Metro Light Rail, retrieved 29 August 2007.
  26. ^ Parlamentsbiblioteket i Australia sin artikkel angående flyplass nummer to i Sydney
  27. ^ Dickens, Jim. «Airport row to lift off again», The Sunday Telegraph, News Corporation, 2007-08-19.
  28. ^ Finding of "The Sydney Airport Master Plan (2003)" referred to in: Sydney (Kingsford Smith) Airport (Question No. 421). Hansard. Parliament of Australia (2005-05-10). Besøkt 28. oktober 2007.
  29. ^ Beaverstock, J.V.; Smith, R.G.; Taylor, P.J.. Research Bulletin 5: A Roster of World Cities. Globalization and World Cities.
  30. ^ Kearney, Inc., A.T.. The 2008 Global Cities Index. Foreign Policy.
  31. ^ Designing for Diversity: the Multicultural City. 1995 Global Cultural Diversity Conference Proceedings, Sydney. Australian Government Department of Immigration and Citizenship.
  32. ^ Tourism NSW. 2004.Tourism Data Card – Forecasts, Economic Impacts and selected Regional Data – 2004
  33. ^ Cost of living — The world's most expensive cities. City Mayors.
  34. ^ Australian Bureau of Statistics. 2002. Sydney - Basic Community Profile and Snapshot - 2001 Census
  35. ^ a b City Commerce - City of Sydney Media Centre. Accessed 21 July 2006.
  36. ^ Overview, Sydney Futures Exchange website, accessed 3 July 2006
  37. ^ Real Estate Institute of Australia. Still strong confidence in the housing market, Press Release
  38. ^ New South Wales Department of Education and Training (2005). Liste over selektive og landbruks skoler. Besøkt 8. august 2007.