Nick Cave

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nick Cave
Nick Cave by Bleddyn Butcher Oct 2012.jpg
Nick Cave, oktober 2012
FødtNicholas Edward Cave
22. september 1957 (60 år)
Warracknabeal, Victoria, Australia
Ektefelle Susie Bick
Far Colin Frank Cave
Mor Dawn Cave (født Treadwell)
Barn Earl (født 2000)
Yrke Musiker
NasjonalitetAustralia Australsk
Medlem avNick Cave and the Bad Seeds, Grinderman, The Birthday Party
Utmerkelser Officer of the Order of Australia
Sjangerrock, alternativ rock

Nicholas Edward «Nick» Cave (født 22. september 1957) er en australsk musiker, sanger, låtskriver, komponist, forfatter og tidvis også skuespiller. Han er best kjent for sin musikkproduksjon med gruppa Nick Cave & The Bad Seeds, etablert i 1983. Gruppa er kjent for sin eklektiske musikk og sin innflytelse. Før dette var han forgrunnsfigur i postpønk-gruppa The Birthday Party tidlig på 1980-tallet. Denne gruppa var mer påvirket av blues og frijazz. I 2005 dannet han garasjerockebandet Grinderman, som utga sitt første album det påfølgende året.

Caves musikk kan karakteriseres som emosjonelt intens og påvirket av mange ulike musikkstiler og artister. I sine tekster er Cave også lyrisk opptatt av religion, død, kjærlighet og vold.[1] Cave hadde en eksperimentell, nesten støyende musikkstil på de tidligste utgivelsene, men har etter hvert utviklet seg til å bli en melankolsk sanger med underfundige og til dels religiøse og filosofiske tekster.[trenger referanse] Hans mørke basstemme og morbide tristesse[trenger referanse] har gjort ham til en av Australias mest kjente musikere og kunstner. Tidlig på 2010-tallet ble han i musikkavisen betegnet NME som «grand lord of gothic lushness». («storherre av gotisk frodighet»).[2]

Cave ble i 2008 utnevnt til æresdoktor ved Monash University. Da han i 2007 ble innlemmet i australske ARIA Hall of Fame, uttalte komiteens formann at Nick Cave har hatt en av de mest eiendommelige karrierer innenfor populærmusikken, «hinsides sammenligning, hinsides sjanger, hinsides enhver diskusjon.»[3]

Ved siden av Leonard Cohen er han en av få musikkstjerner som også er anerkjent som romanforfattere.[4] Cohen har også påvirket Cave musikalsk. Cave begynte å høre Cohen i tenårene og hadde Cohens «Avalanche» som første spor på debutplaten From Her to Eternity. Cave medvirket også på I'm Your Fan (Tribute to Leonard Cohen) (1991).[5][6]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Nick Cave, 2006

Cave sang i guttekoret i hjembyen og i koretkostskolen i Melbourne. I 1973 traff han Mick Harvey (gitar), Tracy Pew (bass) og Phill Calvert (trommer), som var medelever ved Caulfield Grammar School. Sammen med dem startet han sitt første band, med seg selv som sanger. Repertoaret besto av låter av Lou Reed, David Bowie, Alice Cooper, Roxy Music og Alex Harvey. Etter at de i 1977 var ferdige på skolen, tok de navnet The Boys Next Door og begynte å spille egne låter. Disse ble skrevet av Cave. Gitarist og låtskriver Rowland S. Howard sluttet seg til bandet i 1978.

Fra 1977 og fram til oppløsningen i 1984 utforsket bandet forskjellige typer pønkmusikk, ofte med rask utvikling: fra Ramones' riff, via Bowies New Wave, til post-punk-uttrykk (inspirer av Pere Ubu), og så til rå miks av The Stooges' publikumsprovokasjoner, depressiv kunstrock og ren støymusikk.

The Boys Next Door var en del av Melbournes alternative musikkmiljø sent på 1970-talletsogpilte hundrevis av konserter i Australia før de skiftet navnetil The Birthday Party i 1980. De flyttet deretter utenlands, først til London, siden til Vest-Berlin. Caves australske venninne Anita Lane sluttet seg til dem i London. Gruppen ble notorisk kjent for sine provoserende sceneopptredener der Cave skrek, ropte og kastet seg ut fra scenen, oppbakket av rå gitarbasert rock. Etter at de hadde fått kultstatus i Europa og Australia, ble The Birthday Party oppløst i 1984. Howard og Cave synes det var vanskelig å samarbeide med resten av bandet, samtidig som de begge var slitne etter stort forbruk av alkohol og andre rusmidler.

The Bad Seeds[rediger | rediger kilde]

Cave og Harvey dannet etter hvert Nick Cave & The Bad Seeds. Navnet indikerer en overgang i Caves rolle fra bandmedlem til leder av bandet. Det sammenfalt også med et paradigmeskifte i Caves uttrykksform fra ekspresjonisme mot mer lyriske og omstendelige fortellinger. Nick Cave & The Bad Seeds ble etablert som en internasjonal gruppe med den tyske gitaristen Blixa Bargeld (fra gruppa Einstürzende Neubauten), den engelske bassisten Barry Adamson (tidligere Magazine) og den australske gitaristen Hugo Race. Anita Lane hadde også kreativ innflytelse og skrev en del tekster. Med denne besetningen spilte de inn debutalbumet, som ble utgitt i 1984, From Her to Eternity.

Cave og Lane skilte lag på midten av 1980-tallet, og han innledet et forhold til Elisabeth Recker. Mens Cave var i Berlin, utga han fire album med Bad Seeds: The Firstborn Is Dead; Kicking Against the Pricks; Your Funeral, My Trial og Tender Prey.

Under oppholdet i Berlin begynte Cave også å skrive på det som ble hans debutroman, Eselet så Herrens engel (And the Ass saw the Angel, 1989). Etter utgivelsen av boken, og like før Berlinmurens fall, flyttet Cave til São Paulo i Brasil, hvor han traff Viviane Carneiro. Sammen har de sønnen Luke (født 1991). På denne tiden var Cave særs produktiv og fikk samme år sønnen Jethro (oppkalt etter et av hans favorittband Jethro Tull), med Beau Lazenby i Australia. I 1993 flyttet Cave tilbake til London.[7]

Cave på scenen i 2008

I 1996 utga Nick Cave & The Bad Seeds Murder Ballads. En av sangene var «Henry Lee», en duett med den britiske rockesangeren PJ Harvey, som han også hadde en kort affære med, og «Where the Wild Roses Grow», ytterligere en duett, men det australske popidolet Kylie Minogue. Den siste ble en hit både i Storbritannia og Australia og vant tre ARIA-priser, blant annet som Årets låt.

Det neste albumet, The Boatman's Call (1997), markerte en radikalt endring fra arketypiske og voldelige fortellinger til biografiske og utleverende sanger om hans forhold til Carneiro og Harvey. Det var også hans første hele album som var konsentrert rundt hans egen pianospilling.

Cave tok så en pause for å rehabiliteres fra en 20 år lang periode med misbruk av heroin og alkohol. I løpet av denne tiden traff han den britiske modellen Susie Bick, som er hans nåværende partner. De ble gift sommeren 1999 og har tvillingene Arthur og Earl. Kort tid etter kom Cave tilbake med No More Shall We Part sammen med The Bad Seeds i 2001.

Etter utgivelsen av Nocturama i 2003 annonserte Bargeld at han ville forlate gruppa for å bruke mer tid på Einstürzende Neubauten. Dette betydde at Mick Harvey og Cave var de eneste igjen av originalbesetning av Bad Seeds. Året etter gav Cave ut sitt første dobbelalbum, Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus. I 2005 utga Nick Cave & The Bad Seeds ut B-Sides & Rarities, som besto av 3 CD-er og inneholdt 56-spor med B-sider, sjeldenheter og filmmusikk. 3. mars 2008 ble Dig, Lazarus, Dig!!! utgitt.

I januar 2009 forlot Mick Harvey gruppa.[8] I februar 2009 ble Ed Kuepper introdusert som ny gitarist i Bad Seeds.[9]

Grinderman[rediger | rediger kilde]

I 2006 etablerte Nick Cave en ny gruppe, Grinderman, sammen med tre musikere fra Bad Seeds: Warren Ellis, Jim Sclavunos og Martyn P. Casey. Det selvtitulerte debutalbumet ble utgitt i mars 2007, og hadde et råere og mørkere lydbilde enn Caves siste album med The Bad Seeds. Albumet fikk gode kritikker og omtale i norske aviser.[10] Cave kom også i en ny musikalsk framtoning ved at han på flere av sangene selv spilte gitar. I 2010 kom oppfølgeralbumet Grinderman 2.

Filmer[rediger | rediger kilde]

Cave har skrevet filmmusikk, tre filmmanus og spilt i en rekke filmer, blant annet Wim Wenders' Himmelen over Berlin (1987). Han spiller også i 20 000 Days on Earth, som er en dramatisert dokumentar hvor vi følger Nick Cave i løpet av et fiktivt døgn. Filmen er skrevet og regissert av Iain Forsyth og Jane Pollard, og Nick Cave har også vært med på å skrive manus.

Nice Cave har i samarbeid med Warren Ellis skrevet filmmusikk til filmene The Road, The Proposition og Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford.[11][12][13] Nick Cave hadde også en mindre gjesterolle på slutten av filmen Mordet på Jesse James. Cave spiller en barmusiker som synger en vise om feigingen Robert Ford.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2017 ble han utnevnt til offiser av Order of Australia.[14]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erlewine, Stephen Thomas & Huey, Steve: «Nick Cave > Biography», AllMusic
  2. ^ Stevens, Jenny (15. februar 2013): «Push The Sky Away», NME
  3. ^ «Galleries: Awesome ARIAs», The Australian
  4. ^ Lynskey, Dorian (21. januar 2015). «Songs for swinging authors: can novelists write good lyrics?». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. mars 2017. 
  5. ^ «Nick Cave pays tribute to Leonard Cohen: 'The greatest of them all' - NME». NME (engelsk). 11. november 2016. Besøkt 25. mars 2017. 
  6. ^ Simmons, Sylvie (2013). I'm your man : Leonard Cohens liv. Oversatt av Håvard Rem. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202410476. 
  7. ^ Hattenstone, Simon (23. februar 2008): «Old Nick», intervju i The Guardian
  8. ^ Breihan, Tom (22. januar 2009): «Mick Harvey Leaves Nick Cave and the Bad Seeds», Pitchfork
  9. ^ Tregoning, Jack (16. februar 2009): «Ed Kuepper becomes a Bad Seed», Fasterlouder
  10. ^ Øyre, Torgrim (6. mars 2007): «Grinderman. Jubilant går i ungdommen», Dagbladet
  11. ^ «The Road (2009/I)», IMDb
  12. ^ «Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford (2007)», IMDb
  13. ^ «The Proposition (2005)», IMDb
  14. ^ Officer (AO) in the General Division of the Order of Australia, Australias generalguvernør.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]