Bahamas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 24°48′N 77°54′V

Commonwealth of The Bahamas
Bahamassambandet

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Engelsk: Forward Upward Onward Together
(Fremover, oppover, forover, sammen)

Kart over Commonwealth of The Bahamas

Innbyggernavn Bahamaner, bahamansk
Hovedstad Nassau
Tidssone UTC−5
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 161
13 940[a] km²
28 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 177
310 426[b]
Bef.tetthet 22,27 innb./km²
HDI 0,771 (rangert som nr. 43)
Styreform Konstitusjonelt monarki
Dronning Elisabeth II
Generalguvernør:
Statsminister
Arthur Foulkes
Perry Christie
Offisielt språk Engelsk
Uavhengighet fra Storbritannia
10. juli 1973
Valuta Bahamansk dollar (BSD)
Nasjonaldag 10. juli
Nasjonalsang «March On, Bahamaland»
ISO 3166-kode BS
Toppnivådomene .bs
Kart over Bahamassambandet
Kart over Bahamassambandet

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Bahamassambandet er en selvstendig engelskspråklig nasjon i Vestindia. Landet er en samling av 700 øyer lokalisert i Atlanterhavet, øst for Florida i USA, nord for Cuba og resten av Det karibiske hav samt vest for Turks- og Caicosøyene.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Den største øya i Bahamas er Andros, som ligger helt i vest. Andre øyer som kan nevnes er: Eleuthera, Cat Island, Long Island, San Salvador, Acklins, Crooked Island, Exuma og Mayaguana. Bahamas' hovedstad og største by Nassau ligger på den lille øya New Providence. Øyene har et subtropisk til tropisk klima som i betydelig grad blir moderert av Golfstrømmen, særlig om vinteren.

Turks- og Caicosøyene og tre øyer til er en geografisk fortsettelse av Bahamas, men hører ikke til Bahamas-samveldet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Paleo-indianere kan ha vært bosatt i området opprinnelig, men ble fortrengt av arawak-talende Taino-indianere fra Hispaniola og Cuba som innvandret til det sørlige Bahamas på 700-tallet e.Kr. og etter hvert dannet befolkningsgruppen lucayanerne. Det ble gjort et overslag på at det fantes 40 000 lucayanere i området da Christofer Colombus kom til øyene. Columbus' første landgang i Amerika var på øya San Salvador, også kalt Watling Island (etter en senere engelsk pirat), som ligger i de sørlige deler av Bahamas. Det var her Columbus fikk kontakt med lucayanerne og begynte å bytte varer med dem.

Etter at de bahamanske lucayanerne ble sendt til Hispaniola som slaver, gikk mange lucayanske samfunn til grunne etterhvert som befolkningen ble redusert på grunn av tvangsarbeid, tvungen militærtjeneste, utvandring og ekteskap, og av at de pådro seg europeiske sykdommer som de ikke var resistente mot. Etter at den lucayanske befolkningen var nesten utryddet, var øyene praktisk talt uten bosetning helt til engelske kolonister kom fra Bermuda i 1647. De såkalte «eleutherianske eventyrerne» bosatte seg på øya Eleuthera.

Bahamas ble en britisk kronkoloni i 1718. Omtrent 8 000 lojalister og deres slaver flyttet til øyene sent på 1700-tallet fra de nordamerikanske delstatene New York, Florida og Carolina. Slaveriet ble endelig opphevet i hele Det britiske imperiet 1. august 1834, og dette gjaldt også for Bahamas. Dette førte til at mange rømte slaver flyktet over havet fra USA i håp om å få frihet på Bahamas.

Britene ga øyene indre selvstyre i 1964, og i 1973 fikk Bahamas full uavhengighet, men fortsatte å være medlem av Samveldet av nasjoner (tidl. «Det britiske samveldet») med dronning Elisabeth II som statsoverhode.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Bahamas er en selvstendig stat innen Samveldet. Landets lovgivende og politiske tradisjoner står veldig nær Storbritannias.

Den ikke-fastboende dronningen av Bahamas, Elisabeth II, er det seremonielle statsoverhodet, representert av en bahamansk generalguvernør. Statsministeren er regjeringssjefen, og er leder av partiet med flest medlemmer i det valgte House of Assembly. Generalguvernøren er fra 2010 av Arthur Foulkes, og statsminister fra og med 2012 er Perry Christie. Det andre kammeret utenom House of Assembly er Overhuset eller Senatet. Senatets medlemmer er ikke folkevalgte, men blir utnevnt av generalguvernøren. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, mens den lovgivende makten utøves av både regjeringen og de to kamrene.

Partisystemet er dominert av det Progressive Liberale Partiet som er et sentrum-venstre parti og den Frie Nasjonale Bevegelsen som er et sentrum-høyre parti. Det finnes også andre små partier som ikke har vunnet valg til parlamentet. Av disse partiene kan nevnes Bahamas Demokratiske Bevegelse, Samlingen for Demokratisk Reform og det Bahamanske Nasjonalistpartiet.

Konstitusjonell beskyttelse inkluderer ytrings- og pressefrihet, religions- og organisasjonsfrihet. Bahamas er et fullverdig deltakende medlem av CARICOM, det karibiske fellesskapet.

Den dømmende makten ligger hos den utøvende makten og den lovgivende forsamling. Rettsvitenskapen er basert på britisk alminnelig lov («common law»).

Regjeringsbygningen i Nassau

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Bahamas er delt inn i 31 distrikter.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Den største industrien på Bahamas er turistindustrien. Hovedstaden Nassau har jevnlig besøk av cruiseskip.

Cruiseskip i Nassau
Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 6,21 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken) 3,9 % 2006, UNDP Database
Industriproduksjon 1,3 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 1,8 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 10,0 % 2004, UN Statistics
Handelsbalanse −0,78 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse −0,77 mrd US$ 2006, WTO Trade profiles
Utviklingshjelp
BNP per innb 18.155 US$ 2005, UN Statistics

Kultur[rediger | rediger kilde]

Popgruppen Baha Men, mest kjent for hiten Who Let the Dogs Out fra 2000, er fra øynasjonen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]