Dysse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dysse er en dansk betegnelse på megalitt- eller storsteinsgraver fra yngre steinalders traktbegerkultur. En dysse består av et gravkammer, omgitt av en rekke store randsteiner. Hvis haugen eller steinkretsen er rund kalles det en runddysse, og er den rektangulær benevnes den langdysse. Runddyssens ene gravkammer ligger nesten alltid midt i anlegget (10-15 m i diameter), mens langdyssen, som kan være over 100 m lang, ofte har flere sideliggende kamre. Gulvet i dyssekammeret kan være dekket med skjørbrent flint.
Etter hvert endret gravene form og til en viss grad funksjon. De utviklet seg til fellesgraver for en familie eller en slekt, såkalte jettestuer.
[rediger] Dolmener
Dolmen (fra bretonsk:Steinbord er dysser med store steinheller som tak. Disse har trolig vert dekket av stein og jord, som så er blitt fjernet og tatt til annen bruk, enten av skattejegere eller lokalbefolkningen. De største steinene, som veide flere tonn, er så blitt stående igjen. Sydover i Europa finnes mange slike, med hovedkonsentrasjonen i Bretagne og Storbritannia.
Tumuluser er den franske benevnelsen på gravhauger. Noen av disse er i Carnacområdet bevart som jordhauger, mens andre er avdekket ned til utfyllingssteinene for å kunne vise hvordan de var laget (Locmariaqers Er Grah (eller Er Vingle)).
