Cotentin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Halvøya Cotentin syd på Normandie.

Koordinater: 49°24′N 1°27′V Cotentin, eller Cherbourghalvøya, er ei halvøy i Normandie som danner den nordvestlege kysten av Frankrike. Den stikker ut i Den engelske kanalen mot Storbritannia. Vest for halvøya ligger Kanaløyene.

Halvøya tilhører til departementet Manche, i regionen Basse-Normandie.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kysten av Cotentin, Phare de La Hague

Halvøya er en del av Armoric-massivet, og ligger mellom elvemunningen til Vire og bukta Mont Saint Michel. Den er delt i tre deler: Neset La Hague, Cotentinpasset og dalen til elva Saire (Val-de-Saire). Halvøya utgjør mesteparten av departementet Manche.

Den største byen på halvøya er Cherbourg på nordkysten, her det går båter over Kanalen.

Andre byer og landsbyer er: Coutances, Barfleur, Saint-Lô, Bricquebec, Granville, Barneville-Carteret, Carentan og Avranches.

Vestkysten av halvøya, kjent som la Côte des Îles, ligger mot Kanaløyene, og det går ferjesamband fra Carteret og Granville til øyene (innbefattet Chausey).

Utenfor kysten til halvøya ligger mellom annet øyene Tatihou og Îles Saint-Marcouf.

Historie[rediger | rediger kilde]

Graignes-Mesnil-Angot. Utsikt mot myrene i Cotentin fra byen Graignes.

Byen som i dag heter Coutances var hovedstad i Unelli, en gallisk stamme, og fikk navnet Constantia i 298 av den romerske keiseren Constantius Chlorus. Hele halvøya, på latinsk kalt pagus Constantinus, ble deretter kalt for Cotentin.

Før det ble anlagt moderne veger, var halvøya nesten utilgjengelig om vinteren etter store myrområde flømte over de lavereliggende områdene på selve neset, slik at Cotentin stundom har vært kalt ei øy opp gjennom historien.

Byen Valognes var fram til Den franske revolusjonen en sosial ferieby for aristokrater, og fikk tilnavnet «Normandies svar på Versailles». Det er lite igjen av de store husene og châteaux, på grunn av kampene her under Operasjon Overlord i 1944. Det sosiale livet her har blitt skildret i romanene til Jules Barbey d'Aurevilly, som selv var fra området.

Slaget ved La Hougue fant stad i 1692 ved Saint-Vaast-la-Hougue nær Barfleur.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Jean-François Millet, Kornplukkerne (1857), Musée d'Orsay, Paris.

Etter å ha avsluttet sitt politiske liv trakk den politiske tenkeren Alexis de Tocqueville seg tilbake til familiegodset i Tocqueville hvor han skrev mange av sine verker.

På grunn av relative isolasjon var halvøya det siste skanse for det normanniske språket, og den lokale dialekten som er kjent som cotentinais. Den normanniske poeten Côtis-Capel beskrev miljøet på halvøya mens den franskspråklige poeten Jacques Prévert dannet seg et hjem ved Omonville-la-Petite. Maleren Jean-François Millet var født på halvøya.

Den normanniskspråklige forfatteren Alfred Rossel, innfødt fra Cherbourg, komponerte mange sanger som dannet en form for regionens arv. Hans sang Sus la mé («På sjøen») er ofte sunget som en regionalpatriotisk sang.