Wace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wace
Wace
Wace presenterer sin Roman de Rou for kong Henrik II i denne illustrasjonen fra 1824.
Født ca. 1115
Jersey
Død ca. 1183
England ?
Yrke Forfatter
Språk Normannisk
Periode 1100-tallet
Debut Roman de Brut

Wace (ca. 1115 – ca. 1183) var en anglo-normannisk dikter som ble født på Jersey, men vokste opp og fikk sin utdannelse i Caen på fastlandet i Normandie. Han avsluttet livet muligens som kannik ved Bayeux, men han forsvant fra lokale opptegnelsene etter 1174 og en del historikere har spekulert på om han døde i England.

Populær dikter[rediger | rediger kilde]

Hans omfattende diktning besto blant annet av:

Hans viktigste verker var blitt glemt i England inntil en kopi ble fraktet dit på slutten av 1700-tallet av en flyktning fra den franske revolusjon. Han har aldri blitt fullstendig oversatt, og hans litterære betydning i ettertiden har vært liten, men har til gjengjeld hatt stor betydning for historikere og slektsforskere. Wace er den eneste skribent i sin samtid som navnga mer enn hundre av Vilhelm Erobrerens soldater. Likevel blir hans historiske betydning fortsatt diskutert.

Roman de Brut, skrevet en gang rundt 1155, var basert på Historia Regum Britanniae av Geoffrey av Monmouth. Det kan ikke bli sett på som historieskriving i moderne forstand, selv om Wace ofte skiller mellom hva han vet og hva han ikke vet, eller ikke har klart å finne ut av. Wace gjenforteller opprinnelsen av Britannia med Brutus av Troja til slutten av den legendariske britiske historien som ble skapt av Geoffrey av Monmouth.

Populariteten av dette verket er blitt forklart kong Arthur-legenden ble spredt til et langt større publikum skrevet på et ikke-latinsk og folklig språk. Wace utbroderte også den arthurianske teksten ved å være den første som nevnte «Det runde bordet» og den første som navnga kong Arthurs sverd for «Excalibur», men han legger kun til mindre detaljer til Geoffrey av Monmouths tekst. Roman de Brut ble senere grunnlaget for Layamons Brut, et middelengelsk dikt med bokstavrim, og Piers Langtofts Krønike.

Øyenvitne[rediger | rediger kilde]

Hans senere arbeid, Roman de Rou, ble i henhold til Layamon bestilt av kong Henrik II av England. En større del av Roman de Rou er viet til Vilhelm Erobreren og den normanniske erobringen av England. Waces referanse er den muntlige tradisjonen innenfor hans egen familie, noe som gir hentydninger om at hans opptegnelser om forberedelsene til invasjonen og slaget ved Hastings ikke bare bygger på dokumentariske bevis, men også på øyevitnemål fra nære slektninger. Roman de Rou nevner også Halleys komet.

Den relativt mindre populariteten til Roman de Rou kan reflektere den manglende interessen til historien om hertugene av Normandie som fulgte da det kontinentale Normandie ble lagt inn under det franske kongedømmet i 1204.

Jersey-dikter[rediger | rediger kilde]

Det anglo-normanniske språket som Wace skrev på er i stort sett ble sett på som en dialekt av det normanniske språket, igjen en dialekt av gammelfransk språk, eller blir spesielt sett på som en forløper til språket jèrriais, det vil si den form eller dialekt som ble talt på Jersey. Forfattere på Jersey har sett på Wace som grunnleggeren av litteraturen på Jersey, og jèrriais blir noen ganger referert til som «Waces språk», skjønt poeten selv skrev før jèrriais ble utviklet til litterært språk. Wace er uansett den første kjente forfatter fra Jersey.

En minnestein for Wace ble satt opp på Jersey hvor han ble født.

Wace beskrivelser av militære og strategisk steder på kysten av Normandie ble benyttet på de tidlige stadiene av planleggingen av Erobringen av Normandie (Operasjon Overlord) i 1944. Det er en minnestein i granitt for Wace som er bygget inn statsbygningen på Jerseys Royal Square. Minnesteinen har et kjent sitat fra Waces rundt 17 000 linjers Roman de Rou som uttrykker dikterens stolthet for hans fødested:

Jo di è dirai ke jo sui
Wace de l'isle de Gersui.

På moderne fransk:

Je dis et dirai que je suis
Wace de l'île de Jersey

På engelsk:

I say and will say that I am
Wace of the Island of Jersey

På norsk

Jeg sier og vil si at jeg er
Wace fra øya Jersey.

Det er et enkelt utsagn uten kompromisser fra en skribent som ikke har grunn til å skjule sine kulturelle røtter.

Navnet Wace[rediger | rediger kilde]

Selv om fornavnet Robert har blitt tilskrevet Wace er det en tradisjon som hviler på manglende bevis. Det er stort sett enighet i dag om at Wace hadde kun ett navn. Som en clerc lisant, en geistlig posisjon uten bestemte plikter foruten skriving, komponering, og å lese høyt, det vil si å fungere som lærer, var han stolt av sin tittel som maistre, mester. Han ble således stundom referert til som «Maistre Wace». Navnet Wace eller Guace kommer muligens fra germanske Wazo, en elder form av det moderne franske Gace eller Gasse. Som navn har Wace blitt funnet i opptegnelser på Jersey helt fra til slutten av 1700-tallet.

Det er uklart om Wace bakgrunn var av ringe herkomst eller ikke. Noen kilder gir hentydninger om at han var av adelig familie og at hans mor var datteren til en Tourstein, kammerherre til Robert I av Normandie. Andre kilder hentyder at han var sønnen av en snekker som var med på å bygge flåten for den normanniske invasjonen. Støtten til den lavadelige herkomsten bygger på det faktum at han ble sent av gårde for å bli utdannet. Han ble sendt fra Jersey til Caen i Normandie for å lære latin, noe han selv forteller i Roman de Rou.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Foulon, Charles: «Wace» i Arthurian Literature in the Middle Ages, Roger S. Loomis (red.). Clarendon Press: Oxford University. 1959. ISBN 0-19-811588-1
  • Wace: Roman de Brut, édité par I. Arnold, 2 vols., Paris, 1938-1940.
  • Weiss, Judith: Wace's Roman de Brut. A History of the British. Text and Translation, Exeter, 2006.
  • Arnold, I., & Pelan, M.: La partie arthurienne du Roman de Brut, Paris, 1962.
  • Wace: Roman de Rou, édité par J. Holden, 3 vols. Paris, 1970-1973.
  • Robert Wace. Historien om Artur : fra Brutusromanen. Dreyer forlag, 1986. Originaltittel: La partie arthurienne du Roman de Brut. ISBN 82-09-10364-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]