Depotfunn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et depotfunn av sølvmynter, de siste fra omkring år 1700 (British Museum)

I arkeologien, er et depotfunn en samling av verdifulle gjenstander eller artefakter (kulturgjenstander), noen gang gravd ned med vilje. Den som deponerer gjenstander på denne måten har vanligvis til hensikt å grave dem opp igjen, men kan ha omkommet før det skjedde. Slik kan urørte depotfunn oppdages av personer som leter med metalldetektorer, amatører eller arkeologer etter lang tid. Glemsel eller fysisk fortrenging fra stedet hvor depotet er opprette kan være årsaker til at det ikke er gravd opp tidligere.

Depotfunn gir nyttig hjelp til datering av kulturgjenstander ved bruk av assosiasjon da gjenstandene vanligvis kan antas å være fra samme tid som de ble gravd ned og er derfor benyttet i forbindelse med å danne en kronologi. Depotfunn kan også sies å være en indikator på hvor mye uro det var i en periode i tidlige samfunn. Slik kan forholdene i det 5. og 6. århundre i Storbritannia ha ført til opprettelsen av depoter der noen av de mest berømte er Hoxne depotfunn, Suffolk; Mildenhallskatten, Fishpool depotfunn, Nottinghamshire, Water Newton depotfunn, Cambridgeshire, og Cuerdale depotfunn, Lancashire, alle bevart i British Museum.

Prudence Harper fra Metropolitan Museum of Art uttrykte en del reservasjoner om depotfunn da det var en Sovjetiske utstillingen av skytisk gull i New York i 1975. Han skrev om det såkalte Maikopskatten som var ervervet fra tre ulike kilder av tre museum tidlig i det 20. århundre, Berliner Museen, University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology, og Metropolitan Museum, New York, Harper advarte: «Når depotfunnene eller skattene når museene fra antikvitetsmarkedet, hender det ofte at gjenstander med annen alder og stilretning er kommet sammen med de originale gjenstandene.»[1]

Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Depotfunn kan være edle metaller, mynter, verktøy eller mindre vanlig, keramikk. Det er forskjellig klassifikasjoner avhengig av hvilken slags depot det er snakk om.

Et støperidepotfunn inneholder ødelagte eller uferdige metallgjenstander, ubearbeidet metall, metallavfall og ofte også ferdige gjenstander. Disse var gravd ned med tanke på seinere å grave det opp igjen.

Et handelsdepotfunn er en samling med forskjellige bruksgjenstander som antas å ha vært gravd ned for å være i sikkerhet av en reisende handelsmann med tanke på seinere å grave det opp igjen.

Et personlig depotfunn er en samling med personlige gjenstander som blir sikret ved å graves ned i forbindelse med tider med uro.

Et depotfunn med plyndret gods er en samling med gjenstander fra et militært raid og ligner mer på den populariserte ideen om en "nedgravd skatt ".

Offerdepotfunn er forskjellig fra de ovenstående fordi de representerer målbevisst deponering av gjenstander, enten alle på en gang eller over tid av rituell hensikt, uten at det er noen tanke for å grave dem opp igjen. Videre, trenger ikke offerdepoter å være "tilvirket" gods, men kan være amuletter av organisk materiale eller rester av dyr. Offerdepot skiller seg ofte fra mer funksjonelle depoter ved hva det inneholder (fra dyrebein til minimale artefakter), stedene som er benyttet (vannfylte steder, gravhauger og ved grenser), og hvordan depotet er behandlet (forsiktig eller uforsiktig og til og med ødelagt/skadet i forbindelse med ritualer).

Depotfunn med individuelle artikler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ From the Lands of the Scythians; spesialutgave av The Metropolitan Museum of Art Bulletin xxxii no. 5, 1975.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Depotfunn hos Store Norske leksikon