Europeisk hummer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Europeisk hummer
Europeisk hummer
Vitenskapelig(e)
navn
:
Homarus gammarus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: europeisk hummer
Hører til: hummere,
langhalekreps,
tifotkreps
Habitat: hav
Utbredelse: nordøst i Atlanterhavet

Europeisk hummer (Homarus gammarus) er en stor hummer-art som ligner på amerikansk hummer

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Europeisk hummer er en tifotkreps (Decapoda) og har derfor fem par gangben, der det første paret er omdannet til to kraftige klør. De to klørene er ulike, knusekloen er stor og kraftig og blir brukt til å knuse skalldyr, mens den mye mindre og slankere saksekloen blir brukt som våpen (Moen 2003). Den blir vanligvis opptil 50 cm lang og store individer kan veie opptil 6 kg (Wolff 1978). Det skal være fanget eksemplarer på 10 kg på Shetland. Den har en blåsvart farge, men den kan variere alt etter levested.

Vanligvis lever europeisk hummeren på 0 og 150 m dyp, men sjelden dypere enn 50 m (Holthuis 1991). Den er i all hovedsak et nattdyr (Holthuis 1991), imidlertid viser nyere forskning at den også er noe aktiv om dagen (Steen & Ski 2014). Den benytter seg av hulrom som skjulested og utkikkspost (Dybern 1973). Den spiser i hovedsak virvelløse bunndyr (Hallbäck & Waren 1972). Om høsten fiskes hummer kommersielt og på hobbybasis (Knutsen m.fl. 2009), siden 1960 er bestanden redusert med ca 50%, og det er nå klassifisert som nær truet (NT) på den norske rødlista (Oug m.fl. 2010).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dybern, B.I. (1973). Lobster burrows in Swedish waters. Helgoland Marine Research 24:401-414.
  • Hallbäck, H. and A. Warén. (1972). Food ecology of lobster, Homarus vulgaris, in Swedish waters. Some preliminary results. ICES CM 1972:K29
  • Holthuis, L. B. (1991). Marine lobsters of the world : an annotated and illustrated catalogue of species of interest to fisheries known to date. FAO Fisheries Synopsis.125, Rome, Italy, 292 p.
  • Knutsen, J. A., A. R. Pettersen, S. E. Enersen, P. A. Heuch, E. Karlsbakk, E. Moland, K. E. Jørstad, T. Langeland, and A. L. Agnalt. (2009). Hummer. Pages 99-101 in A. L. Agnalt, I. Bakketeig, T. Haug, J. A. Knutsen, and I. Opstad, editors. Kyst og havbruk 2009 : Fisken og havet. Bergen : Havforskningsinstituttet.
  • Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. 
  • Oug, E., T. Brattegard, W. Vader, M. Christiansen, B. Walseng, and P. Djursvoll. 2010. Krepsdyr - Crustacea. Pages 209-222 in J. A. Kålås, Å. Viken, S. Henriksen, and S. Skjelseth, editors. The 2010 Norwegian red list for species. Norwegian Biodiversity Information Centre, Norway.
  • Steen, R. and S. Ski. (2014). Video surveillance system for remote long-term in situ observations: recording diel cavity use and behaviour of wild European lobsters (Homarus gammarus). Mar Freshwater Res 12: 1094-1101.
  • Wolff, T. (1978). Maximum sze of lobsters (Homarus) (Decapoda, Nephropidae). Crustaceana 34:1-14.Holthuis, L. B. 1991. Marine lobsters of the world : an annotated and illustrated catalogue of species of interest to fisheries known to date.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Homarus gammarus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Homarus gammarus – detaljert artsinformasjon

Live sending fra hummerkamera i Oslofjorden - Huset som hummeren kan oppholde seg i gir den beskyttelse, og fungerer også som en utkikkspost.

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.