Roman de Brut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roman de Brut

Roman de Brut, på norsk Brutusromanen er en litterær historie om Britannia på vers av poeten Wace. Det er skrevet på normannisk, en fransk dialekt, og består av 14 866 linjer.

I 1155 overrakte kanniken Wace fra Caen verket til Eleanora av Aquitaine, da nylig blitt dronning av England. Med Roman de Brut er det første gang ordet «roman» opptrer på fransk, og det ble brukt i andre halvpart av 1100-tallet om bøker som var basert på eller oversatt fra latin til romansk, det vil si fransk.

Verket er basert på Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniæ, og ble sannsynligvis påbegynt en gang rundt 1150 og avsluttet i 1155. Det var ment for et normannisk publikum interessert i legender og historien om de nye besittelser i de angel-normanniske besittelsene, Angevin-riket. Det dekket historien om kong Arthur og førte Britannias historie helt tilbake til den mytiske Brutus av Troja som Britannias grunnlegger. Kong Arthur opptar mer enn en tredjedel av verket, og her er det første gang at ridderne av det runde bord nevnes.

Roman de Brut var den mest populære av Waces verker og er blitt bevart i mer enn 30 manuskripter eller fragmenter. Til tross for at fransk var enerådende som litterært språk og språket til de øvrige klasser i England ble det overraskende raskt oversatt til engelsk av Layamon i hans Brut, en gang før 1200.

Se også[rediger | rediger kilde]

Norsk utgave[rediger | rediger kilde]

  • Robert Wace. Historien om Artur : fra Brutusromanen. Oversatt fra gammelfransk av Berit Jacobsen. Dreyer forlag, 1986. Originaltittel: La partie arthurienne du Roman de Brut. ISBN 82-09-10364-4