Paris-traktaten av 1259

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Paris-traktaten av 1259 (stundom også kjent som Albeville-traktaten) var en overenskomst mellom Ludvig IX av Frankrike og Henrik III av England som kom i stand den 4. desember 1259.

Kong Henrik sa seg enig om å gi opp kontrollen over Normandie, unntatt Kanaløyene, Maine, Anjou og Poitou som hadde gått tapt under regimet til kong Johan av England. Henrik maktet å beholde Gascogne og deler av Aquitaine, men kun til en vasall av kong Ludvig. Som motytelse skulle Ludvig trekke tilbake sin støtte til engelske opprørere.

Avtalen resulterte i det faktum at de engelske kongene måtte betale hyllest til de franske monarker og således ble Frankrikes vasaller. Denne situasjonen forbedret ikke de vennskapelige forbindelsene mellom de to statene ettersom de gjorde to likeverdige overhoder for hver sin nasjon ulike. Det har blitt argumentert at Paris- traktaten var en medvirkende årsak til hundreårskrigen.