Nasjonal selvråderett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nasjonal selvråderett er et begrep som betegner ulike nasjoners rett til å bestemme over sine egne anliggender. Begrepet oppsto i kjølvannet av den første verdenskrig og ble benyttet som strategi av såvidt ulike statsmenn som Woodrow Wilson og Vladimir Lenin. Begrepet er også innarbeidet i FNs traktater. Det er samtidig en politisk strategi som står eller kan stå i motsetning til territoriell integritet, som i Spania, Storbritannia, Israel/Palestina, Canada og det tidligere Jugoslavia.

I Norge er begrepet tradisjonelt kjent i sammenheng med det ordskifte som vedrører hvorvidt dette landet bør tilslutte seg Den europeiske union (EU). Når det er snakk om samerett brukes mer ofte begrepet "selvbestemmelsesrett", et svakere begrep som ikke innebefatter rett til løsrivelse.

Kilder[rediger | rediger kilde]