Krabber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krabber
Gecarcinus ruricola
Gecarcinus ruricola
Vitenskapelig(e)
navn
:
Brachyura
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: krabber
Hører til: Pleocyemata,
tifotkreps,
storkreps,
krepsdyr
Antall arter: 6793
Habitat: hav, ferskvann og på land
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Krabber (Pleocyemata) er en gruppe av tifotkreps. Krabbene er krepsdyr og karakteriseres ved den sterkt reduserte bakkroppen, som altid er bøyd innunder det brede og vanligvis flate brystet.

Krabbene har fem velutviklede benpar, hvorav det første paret har kraftige klosakser, som de bruker til å fange eller holde føden med. Eggene bæres av hunnen en tid, før de klekkes til pelagiske larver.Krabbelarvene ligner ikke de voksne krabber. I sine første stadier har de en rekke lange pigger på skallet og en lang hale. Det siste stadiet ligner noe på en liten hummer. Antall larvestadier varierer fra art til art, men to-fem er vanlig.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Krabbene varierer i størrelse, alt fra 5 millimeter til 30 centimeter. Krabbene livnærer seg stort sett på åtsel, men kan også aktivt finne mat ved å fange for eksempel fisk. De lever for det meste i havet, men særlig i tropene finnes det arter i ferskvann og på land. Langs Norskekysten er det funnet om lag 30 ulike arter av krabbe. En nylig innvandret art er ullhåndskrabbe. I Norge er det bare en art, taskekrabbe som har økonomisk betydning. Alminnelig kjent blant våre øvrige 30 krabbearter er strandkrabbe, hvis ryggskjold blir opptil 8 cm bredt.

Krabber kan brukes til mat, og har endel E-vitaminer. Taskekrabbe kan man fange hele året. De aller beste får man på forsommeren, i mai og juni, og aller helst i slutten av september og begynnelsen av oktober. Etter at krabbene har rundet to år, skifter de skall en gang i året, og i juli graver de seg ned for å skifte skall.[1]

Krabber løper sidelengs fordi de har dårlig syn, men har følehår som gjør at de kan orientere seg. Ved å gå sidelengs utnytter de følehårene bedre.[2]

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Krabber utgjør en infraorden av orden tifotkreps, ved siden av blant andre reker, anomurer og langhalekreps. Mange krepsdyr som bærer navnet «krabbe», slik som trollkrabber, porselenskrabber og hesteskokrabber er ikke krabber i det hele tatt, og hører hjemme i andre deler av leddyrenes stamtre. Kongekrabben, som er blitt vanlig i Finnmark, tilhører trollkrabbene, og er altså ikke en krabbe i snever forstand.

Krabbene er en svært artsrik gruppe med oppunder 100 familier, like mye som resten av krepsdyrene tilsammen. Familiene er fordelt på fire grupper, formelt kalt «seksjoner». [3] Den klart mest artsrike krabbegruppen er Eurbachiura, de ekte krabbene som inneholder de fleste kjente krabbeartene.

Systematikken til krabbenegis nedfor i tråd med 2013-revisjonen, etter oversikten i WoRMS-databasen.[4].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Brachyura – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Brachyura – detaljert artsinformasjon
zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.