Krabber
| Krabber | |
|---|---|
.jpg) Gecarcinus ruricola |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Brachyura Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | krabber |
| Hører til: | tifotkreps, storkreps, krepsdyr |
| Antall arter: | 6793 |
| Habitat: | hav, ferskvann og på land |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: | |
Krabber er en gruppe tifotkreps. De har to sakseklør og fire par føtter til gange. Krabbene har små bakkropper, som de folder opp under forkroppen eller brystet.
[rediger] Levevis
Krabbene varierer i størrelse, alt fra 5 millimeter til 30 centimeter. Krabbene livnærer seg stort sett på åtsel, men kan også aktivt finne mat ved å fange for eksempel fisk. De lever for det meste i havet, men særlig i tropene finnes det arter i ferskvann og på land. Langs Norskekysten er det funnet om lag 30 ulike arter av krabbe. En nylig innvandret art er ullhåndskrabbe, og en annen innvandrer er kongekrabbe. De vanligste krabbene i Norge er taskekrabbe og strandkrabbe.
Krabber kan brukes til mat, og har endel E-vitaminer. Taskekrabbe kan man fange hele året. De aller beste får man på forsommeren, i mai og juni, og aller helst i slutten av september og begynnelsen av oktober. Etter at krabbene har rundet to år, skifter de skall en gang i året, og i juli graver de seg ned for å skifte skall. [1]
Krabber løper sidelengs fordi de har dårlig syn, men har følehår som gjør at de kan orientere seg. Ved å gå sidelengs utnytter de følehårene bedre.[2]
[rediger] Systematikk
Krabber utgjør en infraorden av orden tifotkreps, ved siden av blant andre reker, anomurer og langhalekreps. Mange krepsdyr som bærer navnet «krabbe», slik som kongekrabber, porselenskrabber og hesteskokrabber er ikke krabber i det hele tatt, og hører hjemme i andre deler av leddyrenes stamtre.
Krabbene er en svært artsrik gruppe med oppunder 100 familier, like mye som resten av krepsdyrene tilsammen. Familiene er fordelt på fire grupper, formelt kalt «seksjoner». [3] Den klart mest artsrike krabbegruppen er Eurbachiura, de ekte krabbene som inneholder de fleste kjente krabbeartene:
- Seksjon Dromiacea
-
- Overfamilie Dromioidea
- Overfamilie Homolodromioidea
- Overfamilie Homoloidea
-
- Seksjon Raninoida
- Seksjon Cyclodorippoida
- Seksjon Eubrachyura
- Underseksjon Heterotremata
- Overfamilie Aethroidea
- Overfamilie Bellioidea
- Overfamilie Bythograeoidea
- Overfamilie Calappoidea
- Overfamilie Cancroidea
- Overfamilie Carpilioidea
- Overfamilie Cheiragonoidea
- Overfamilie Corystoidea
- Overfamilie Dairoidea
- Overfamilie Dorippoidea
- Overfamilie Eriphioidea
- Overfamilie Gecarcinucoidea
- Overfamilie Goneplacoidea
- Overfamilie Hexapodoidea
- Overfamilie Leucosioidea
- Overfamilie Majoidea
- Overfamilie Orithyioidea
- Overfamilie Palicoidea
- Overfamilie Parthenopoidea
- Overfamilie Pilumnoidea
- Overfamilie Portunoidea
- Overfamilie Potamoidea
- Overfamilie Pseudothelphusoidea
- Overfamilie Pseudozioidea
- Overfamilie Retroplumoidea
- Overfamilie Trapezioidea
- Overfamilie Trichodactyloidea
- Overfamilie Xanthoidea
- Underseksjon Thoracotremata
- Overfamilie Cryptochiroidea
- Overfamilie Grapsoidea
- Overfamilie Ocypodoidea
- Overfamilie Pinnotheroidea
- Underseksjon Heterotremata
[rediger] Referanser
- ^ Din Mat - Mye godt i krabben
- ^ Hvaforno - Hvorfor går krabben sidelengs?
- ^ Systema Brachyurorum: Part I. An annotated checklist of extant Brachyuran crabs of the world. Raffles Bulletin of Zoology no 17, side 1–286 (PDF-fil)
 |
Commons: Category:Brachyura – bilder, video eller lyd |
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
