Fogd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kristoffer Nielsen Tønder (1587 - 1656), fogd på Austråt i 1621

Fogd (eller fut) er en tidligere dansk og norsk embetstittel (svensk: fogde), knyttet til forvaltningen av fogderiene. Fogden hadde politimyndighet, påtalemyndighet og krevde inn skatt og bøter i et landdistrikt. [1] I en periode skulle fogden også holde oversikt over utlendinger. Fogden utstedte og kontrollerte pass.

I Norge ble fogdens befatning med kommunene og deltagelse i Amtstinget opphevet ved lov av 1894 om omskiping av embetsverket. Fogdeembetene ble opphevet i 1894 og i stedet ble det opprettet stillinger som fylkeskasserer og politimester. I løpet av årene 1888—1919 ble embetene som fogd helt avskaffet.[2]

Noen oppgaver ble overført til sorenskriver og lensmann. Etter Landsformannskapsloven var amtmann, fogd, sorenskriver og lensmann utelukket fra valg til formannskapet i eget tjenestedistrikt. Amtmann og fogd kunne heller ikke velges som representant, og også formenn var utelukket fra dette valget.[3][4]

Det eneste gjenværende statsorganet med fogd i navnet er Oslo byfogdembete, som tidligere ble ledet av en embetsdommer kalt byfogd. Byfogdembetet ledes nå av en sorenskriver. Skattefogdene ble fra 2008 slått sammen med skattekontorene. Barneloven betegner et statsorgan kalt tilskotsfuten (bidragsfogden). Denne funksjonen ligger til Arbeids- og velferdsetaten.[4]

I norsk folketradisjon var futen en brutal og ubarmhjertig innkrever og håndhever av den myndigheten som var gitt ham av Kongen i København. I eventyrene ble han oftest sammenlignet med ulven. Futeembedet var også det mest risikable embedet en danske kunne ha i Norge — i den tidlige fasen av unionstida ble flere av dem drept av krenkede og rasende bønder. Det harde skattetrykket var også årsaken til en lang rekke lokale opprør.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Fogd er kommet til norsk via dansk, foged, igjen avledet fra middellavtysk vogel, som har tatt til seg fra latinske (ad)vocatus, «(til)kalt», som i juridisk rådgiver,[1] via den tyske uttale fokatus. Det latinske begrepet har på norsk også har gitt ordet advokat. [5] Det dukker sporadisk opp i norske kilder fra 1300-tallet i formene fógt, fóguti, fólguti, eller fógutr.[6] Norrøne fóguti (og dens andre skrivemåter) og norske fut går også tilbake til latin.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Fogd», Bokmålsordboka
  2. ^ «Fogd», Kildenett
  3. ^ Utelukkelses- og fritaksgrunner – historisk utvikling, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  4. ^ a b «Fogdens oppgaver», Arkivverket
  5. ^ a b Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge, s. 1023
  6. ^ «Fogd», Lokalhistiske Wiki

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]