Anglesey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anglesey
Ynys Môn

Kart over Anglesey

Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land Wales Wales
Bevart grevskap: Gwynedd
Status Grevskap
Adm. senter Llangefni
Areal 714 km²
Befolkning 66 829 (2001)
Bef.tetthet 93,6 innb./km²
ONS-kode GB-AGY
Walisiskkunskap 70,4 %

Anglesey (walisisk Ynys Môn) er en øy og et grevskap utenfor nordvestkysten av Wales. Den er skilt fra fastlandet av et smalt strede, Menaistredet. To broer knytter Anglesey til resten av Wales: Menai Suspension Bridge bygget av Thomas Telford i 1826 og en nyere Britannia Bridge.

Øyen ble et eget grevskap 1. april 1996, da den ble utskilt fra Gwynedd. Anglesey tilhører fortsatte det bevarte grevskapet Gwynedd. Grevskapet dekker også andre øyer enn selve Anglesey.

Historie[rediger | rediger kilde]

Angelsey har lenge vært assosiert med druider. Omkring år 60 angrep Gaius Suetonius Paulinus øyen, som romerne kalte Mona, for å fjerne druidene som maktfaktor. Han ødela en helligdom og de hellige lundene. Vikinger, angelsaksere og normannere invaderte også øyen, og i det 13. århundre ble den tatt av Edvard I av England.

Øyen er fruktbar og nokså flat. Det er noen høydedrag, som Cadair Mynachdy og Holyhead Mountain. I middelalderen var den kjent som Wales' brødkurv, fordi den forsynte andre områder med korn. Den ble også kalt «Môn Mam Cymru» («Wales' mor»). Dette ga den stor strategisk verdi i maktkampen mellom engelskmenn og walisere.

Anglesey var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1999.

Stedet Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch, som ligger på Angelsey, er kjent for å ha verdens lengste stedsnavn.

Steder i Anglesey[rediger | rediger kilde]

Kart over Anglesey
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Anglesey – bilder, video eller lyd