Metafor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Skogens konge» er metafor for «elg».

Metaforer er ord, språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning. Det vil si at en skriver eller snakker om én ting for å uttrykke en annen ting. En metafor er en sammenligning der sammenligningsordet ikke er med.

Metaforens egentlige betydning kan være mer eller mindre skjult for uinnvidde. Betegnelsen kommer fra det greske meta, «over, mellom», og pherein, «bære».

Begrepet anvendes også om stilfigur (latin comparatio) som i norsk betydning blir «sammenligning» eller «metafor». I henhold til klassiske regler består sammenligningen av tre deler: første og andre sammenligningsledd, og dertil kommer det tredje (latin tertium comparationis) som er det når de to første ligner på hverandre.

Metaforen er nært beslektet med tropen simile, men mangler ordet som åpent tilkjennegir at det dreier seg om en sammenligning. Grammatisk framstår metaforen på flere måter:

  • som subjekt og predikativ: «Han er en uslepen diamant».
  • som genitivskonstruksjon: «telefonkablenes nervefibre»
  • som sammensetning: «skuggevev»
  • som substantivfrase: «den blinde glassveranda»
  • som apposisjon: «den stripete, skitne hyenen, skumringen»
  • som setning: «Vindene kaster seg rundt og flykter».

Alle disse eksemplene overfører betydningen av ord eller uttrykk fra ett felt til et annet, for eksempel fra noe menneskelig til noe ikke-menneskelig eller omvendt.

Metaforer er svært utbredt i daglig uttrykksmåte i alle språk. En metafor som er så utbredt i dagligspråket at vi ikke lenger oppfatter den som en metafor («tida går», «bordben») kalles en død metafor og er en form for klisjé.

Retorikk[rediger | rediger kilde]

I retorikken, det vil si talekunsten, betegnet en trope som overfører påstått betydning fra ett område til et annet. Når forfatteren Rolf Jacobsen i diktet En matt rute snakker om «skrivemaskinenes stormvær i rummet», overføres naturkreftenes voldsomhet til kontorlandskapet, og gir dette en tilleggsdimensjon av hektisk travelhet.

I.A. Richards innførte i The Philosophy of Rhetoric (1936) termene tenor og vehicle om de to leddene i metaforen. I eksemplet ovenfor er stormværet vehicle («bildeleddet») som overfører betydning til tenor («saksleddet»), skrivemaskinene. Mellom de to leddene ligger et uuttalt og underforstått ledd, den vedvarende strømmen av lyd. Dette leddet kalles i retorikken for tertium comparationis – «ground» i Richards' terminologier.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Hans Blumenberg skapte den filosofiske retningen som er blitt kalt metaforisme.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Metafor Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier