Rolf Stranger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rolf Stranger
Rolf Stranger ca. 1925–1930
Født15. jan. 1891[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania
Død18. juni 1990[2]Rediger på Wikidata (99 år)
Oslo
BeskjeftigelseDisponent
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
BarnAdèle Lerche
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av nummer av Isabella den katolskes orden
Finlands løves orden
Kommandør av Dannebrogordenen
Oslos ordfører
1962–1963
ForgjengerBrynjulf Bull
EtterfølgerBrynjulf Bull
Oslos ordfører
1956–1959
ForgjengerBrynjulf Bull
EtterfølgerBrynjulf Bull
Stortingsrepresentant
1945–1953
ValgkretsOslo
Oslos ordfører
1940–1941
ForgjengerEinar Gerhardsen
EtterfølgerFritz Jenssen
Oslo Høyres formann
1939–1970
ForgjengerArnold Schibbye
EtterfølgerOtto Grieg Tidemand

Rolf Stranger (født Hanssen, 15. januar 1891 i Kristiania, død 18. juni 1990 i Oslo) var en norsk disponent og politiker (H). Han var en av 1900-tallets mest betydelige kommunepolitikere i Norge og var kjent og aktet i hele landet.[3] Han var Oslo Høyres formann 1939–1970, Oslos ordfører 1940–1941, 1956–1959 og 1962–1963 og stortingsrepresentant 1945–1953. Han var medlem av Oslo bystyre sammenhengende i 41 år, 1926–1967. Stranger brukte sin erfaring til styrearbeid i uvanlig høy alder.

Familiebakgrunn og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av grossist Anund Hanssen (1847–1931) og Hilda Theodora Jørgensen (1849–1910). Han giftet seg i 1916 med Elsa Pihl (1890–1931), barnebarn av ingeniør Oluf Pihl (1822–1895). Som enkemann giftet han seg i 1935 med Else Mølbach-Thellefsen (1899–1995). Stranger var svigerfar til Christian Lerche (1917–), direktør ved Statens institutt for folkehelse. Han tok etternavnet til sin morfars mor, Stranger, i 1898, og frem til 1914 brukte han Hanssen Stranger som etternavn.[3]

Han tok artium ved St. Hanshaugen skole i 1909 og juridisk embedseksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1914. I 1914 ble han ansatt i familiebedriften Hanssen & Bergh A/S, hvor han var disponent 1917–1953. Bedriften ble grunnlagt i 1872, drev salg av manufakturartikler og produserte konfeksjonsartikler, især arbeidstøy, skjorter og sportsklær, og hadde 140 ansatte i 1938.[4] Av Strangers verv i næringslivsorganisasjoner kan nevnes formann i Confektionsfabrikantenes Landsforbund 1918–1931, i 1940 og 1945–1947, styreformann i Norges Varemesse 1925–1970, medlem av Oslo Håndverks- og Industriforenings representantskap 1926–1933, medlem av Norges Industriforbunds hovedstyre 1933–1940 og styremedlem i Oslo Handelskammer.

Stranger innehadde også en rekke andre offentlige og organisatoriske verv, deriblant nestformann i Norges Eksportråd 1920–1921, medlem av Statens filmråd i 1935, medlem av Oslo Sparebanks forstanderskap 1938–1958, medlem av Bergens Privatbanks representantskap 1948–1964, nestformann i styret for Den Norske Opera & Ballett 1958–1971, styreformann i Oslo Nye Teater 1959–1984 og styreformann i Oslo Bymuseum 1964–1986 (styremedlem 1950–1964). Han var altså hele 95 år gammel da han trakk seg som styreformann i Oslo Bymuseum.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Rolf Stranger (til høyre) i diskusjon med Brynjulf Bull foran Rådhuset i Oslo 1982.

Han var medlem av Oslo bystyre fra 1925 og formann i Oslo Høyre fra 1937. Han var vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1931–1945, og møtte i alt i overkant av en måned på Stortinget før han var fast innvalgt 1945–1953. Det var på det kommunalpolitiske plan at han satte de største sporene etter seg, men som nestformann i Stortingets finans- og tollkomité 1945–1952 trakk han opp det moderne Høyres økonomiske politikk sammen med Sjur Lindebrække.[3] Han satt også i Stortingets kommunalkomité 1952–1953 og Stortingets fullmaktskomité 1945–1953. Stranger var medlem av Høyres sentralstyre fra 1945 og frem til han gikk av som formann i Oslo Høyre i 1970.

Han var Oslos ordfører 1940–1941, 1956–1959 og 1962–1963 og varaordfører i 1945 og 1950. Ordførervervet vekslet slik sett mellom Stranger og Brynjulf Bull fra Arbeiderpartiet. Ifølge journalist Lars Hellberg var Stranger, «med sin bowlerhatt og lytefrie eleganse», en siste representant for en livsstil og et miljø som for lengst har svunnet hen.[3] Hellberg har også beskrevet Stranger som en rent dominant figur i Oslo Høyre og innehaver av en altomfattende rolle i hovedstadens politiske liv.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Av norske ordener og utmerkelser ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, Aamot-statuetten i 1957 og St. Hallvard-medaljen i 1960.[5] Han var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden fra 1965 og innehaver av Norges Handelsstands Forbunds hederstegn i gull, og ble i 1989 som den første tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Selskabet for Oslo Byes Vel.

Han innehadde også en lang rekke utenlandske ordener. Han var kommandør av den svenske Vasaordenen, kommandør av den Dannebrogordenen, kommandør av den belgiske Leopoldsordenen, kommandør av Finlands løves orden, innehaver av den rumenske Meritul Comercial si Industrial medalje, kommandør av Republikken Ungarns fortjenstorden, offiser av den franske Æreslegionen, kommandør av 1. klasse av Den tunisiske republikks orden, kommandør av 1. klasse av Republikken Italias fortjenstorden, kommandør av 1. klasse av den spanske Isabella den katolskes orden, kommandør av 1. klasse av Den siamesiske kroneordenen og kommandør av 1. klasse av det østerrikske Ærestegnet for fortjenester.

I 1982 opprettet han et eget fond, Rolf Strangers kulturfond, som finansierer vitenskapelig forskning i Oslos historie og kulturhistorie.[3]

I 1998 ble den østlige delen av Rådhusplassen, mot Kontraskjæret, oppkalt etter ham: Rolf Strangers plass.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 838[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Rolf_Stranger[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f «Rolf Stranger». Norsk biografisk leksikon. 
  4. ^ «Hanssen & Bergh A/S». Industrimuseum.no. 
  5. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lange-Nielsen, Sissel (red.): Mitt hjertes Oslo. En Kristiania-gutt og Oslo-borger forteller til Arne Christiansen, Philip Houm og Jens Ludvig Høst (1987).
  • Stranger, Rolf: I all fortrolighet (1972).
  • Rolf Stranger. Til 70 årsdagen 15. januar 1961 (1961).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]