Kjell Holler
Kjell Torbjørn Holler (født 29. juni 1925 på Rjukan, død 1. november 2000) var en norsk cand.oecon i sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo (1950), industrimann og politiker (Arbeiderpartiet). Han var først tilknyttet Arbeiderbladet (1950–52) og økonomileder i Landsorganisasjonen (1952–58).
Holler var så industriminister under Einar Gerhardsens tredje regjering (9. april 1959-4. juli 1963), og delvis involvert i Kings Bay-saken som førte til at Holler søkte avskjed.[1] Før det utsatt for mistillitsforslag i forbindelse med enorme budsjett-overskridelser da Norsk Koksverk ble bygget (1963).
Etter nok en periode i Landsorganisasjonen (1962–66) var han engasjert hos Samvirke Forsikring (1966–80), for Televerket som styreformann (1974–80) og sist som Televerkets generaldirektør (1980–91).
Holler hadde en rekke verv, som avgiftskomiteen (1953–59), frihandelsutvalget (1963–66), skatteprogresjonsutvalget (1963–64), styreformann i Norsk Film (1971–79),leder for Utvalget for industriøkonomisk institutt (1971–72), i representantskapet for Årdal og Sunndal Verk A/S (1971-74, 1981-), leder av Utvalget for medbestemmelsesrett i offentlig sektor (1972–94), medlem av Markedsrådet (1973–85), styreleder for Kreftregistreret (1990–95), og med i styret for Flyktningerådet (-2000).
Utmerkelser [rediger]
- Norske Sivilingeniørers Forenings gullmedalje
- kommandør av St. Olavs Orden (1989).
Utgivelser [rediger]
- Automatisering. Spøkelse eller realitet? (1957).
|
|||||
