Peter Syse
| Peter Syse | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. apr. 1888[1][2] Austre Moland kommune[1] | ||
| Død | 5. aug. 1965[2] (77 år) Nøtterøy | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offentlig tjenestemann, tannlege | ||
| Barn | Jan P. Syse | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Nøtterøy kirke[2] | ||
| Nøtterøys ordfører | |||
| mai 1945–september 1948 | |||
| Forgjenger | Olaf Frich | ||
| Etterfølger | Johan Møller Warmedal | ||
| Nøtterøys ordfører | |||
| januar 1932–august 1941 | |||
| Forgjenger | Jørgen Øhre | ||
| Etterfølger | Johannes Margido Jønland | ||
Peter Syse (født 2. april 1888 i Austre Moland, død 5. august 1965 på Nøtterøy) var en norsk tannlege, politiker (H) og kommunal tjenestemann.
Han ble medlem av Nøtterøy herredsstyre (kommunestyre) i 1923, varaordfører og medlem av formannskapet i 1929, og ordfører i Nøtterøy kommune i 1932.[3] I januar 1941 ble Syse utnevnt til eneveldig ordfører av fylkesmann Johannes Gerckens Bassøe. Ingen av dem sympatiserte med okkupasjonsmakten eller NS, og i august samme år ble Syse erstattet av Johannes Margido Jønland.[4] Syse ble gjeninnsatt som ordfører etter frigjøringen i mai 1945. I september 1948 fratrådte han som ordfører for å tiltre som kommunens første rådmann. Han gikk av med alderspensjon i 1958. Han var også styreformann i Nøtterøy sparebank i noen år.[3]
I 1958 ble han tildelt Norges by- og herredsforbunds utmerkelse.[3]
Peter Syse kom fra en lærerfamilie. Han flyttet til Nøtterøy kort tid etter sin tannlegeeksamen i 1907. Han giftet seg i 1916 med Magnhild Bjønness, datter av handelsbestyrer og kommunepolitiker Olaf Bjønness. De fikk fire barn, deriblant den senere statsminister Jan P. Syse (1930–1997).[3][5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Petter Syse[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Peter Syse»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Unneberg, Sigurd H. (1971). Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie. 2. Nøtterøy kommune. s. 1144.
- ^ Dyrhaug, Tore (2006). «Nøtterøy har lidt meget under okkupasjonen». Njotarøy: 56. Årsskrift for Nøtterøy Historielag
- ^ Gard, Knut (red.) (1950). Norske tannlæger. Oslo: Erhvervsforlaget. s. 543.