Den Konservative Studenterforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
DKSF betyr også Den kristelig-sociale forening.
Den Konservative Studenterforening
Den Konservative Studenterforening
Chateau Neuf, hvor DKSF har sitt kontor.
Moderparti: Høyre
Erklært ideologi: Konservatisme
Grunnlagt: 16. mars 1891
Formann: Mari O. Mamre (2010)
Hovedkontor: Oslo
Tilknytting: Oslo Høyre, Høyres Studenterforbund
Nettsted: Nettsted

Den Konservative Studenterforening (DKSF) er partiet Høyres forening for konservative studenter ved høyere utdannelsesinstitusjoner i Oslo (tidligere bare ved Universitetet i Oslo). Den var opprinnelig en selvstendig organisasjon, men inngår i dag som den nest største lokalforeningen i Høyres Studenterforbund og er i tillegg tilsluttet Oslo Høyre. Foreningen ble grunnlagt av Bille Aubert den 16. mars 1891 og er Nordens eldste politiske studenterforening.[1] DKSF er også tilknyttet den politiske studentfraksjonen Blå Liste ved Universitetet i Oslo. DKSF utgir kvartalstidsskriftet Minerva og har kontor på Det Norske Studentersamfund i Chateau Neuf i Oslo, hvor mange av foreningens ulike medlemsarrangementer, åpne debatter og sosiale sammenkomster finner sted.

[rediger] Politikk

DKSF er politisk fundert på konservatismen, og senere er foreningen også blitt definert som liberalkonservativ, slik som moderpartiet Høyre. Foreningen er særlig opptatt av utdannings-, student- og forskningspolitikk, men også av utenrikspolitikk. Den har for eksempel en rekke ganger demonstrert mot blant annet arbeiderbevegelsen, den internasjonale kommunismen og annen radikalisme. Foreningen protesterte sammen med Aftenposten og kong Haakon VII mot fredspristildelingen til den spiondømte pasifisten Carl von Ossietzky i 1936. De arrangerte også demonstrasjoner til forsvar for USAs krigføring i Vietnam 1964–1973.

[rediger] Utgivelser

I 1957 ble kvartaltidsskriftet Minerva utgitt for første gang. Redaksjonen bestod av en krets i DKSF som ønsket å skape ideologisk debatt omkring konservatismen i en tid da Høyre stod svakt. De ønsket også å skape en motvekt til den liberalistiske stiftelsen Libertas, som med sine næringslivsinteresser søkte å styre partiet.[2][3] Minerva-kretsen bestod hovedsakelig av unge intellektuelle, hvorav Lars Roar Langslet (redaktør i 11 år) som den kanskje mest kjente, som kom fra distrikts-Norge for å studere humanistiske - og samfunnsvitenskaplige fag i Oslo i begynnelsen av 1950-årene.[4][2] I dag utgis Minerva med støtte fra Høyres Hovedorganisasjon og Minervastiftelsen. DKSF har også bidratt med økonomisk støtte til Høyres Studenterforbund slik at de fikk utgitt debattskriftet Her er Høyre.

[rediger] Formenn

Listen viser noen av foreningens formenn.

 
  • 1988 – Rita Kvivesen
  • 1988 – Lasse Berntzen
  • 1989 – Christian F. Nordlie
  • 1989 – Teddy Kjendlie
  • 1990 – Christian Hellevang
  • 1990 – Ragnar Ytrehus
  • 1991 – Egil Sundet
  • 1991 – Øyvind Saatvedt
  • 1992 – Sigurd Knudsen
  • 1992 – Per Storberget
  • 1993 – Else Marie Brodshaug
  • 1994 – Cathrine Neegaard
  • 1994 – Kjartan Berland
  • 1995 – Jo Haugen
  • 1995 – Ove Klykken
  • 1996 – Paul Aage Aasheim
  • 1997 – Jon Anders Henriksen
  • 1997 – Anita Leirvik
  • 1998 – Jonny Arnesen
  • 1999 – Hanne Kristine Skogan Mohus
  • 2001 – Tor Kristian Oland
  • 2003 – Glenn Hansen
  • 2004 – Torgeir Tofte Jørgensen
  • 2005 – Krister Øie Braute
  • 2006 – Eva Kristin Pedersen
  • 2006 – Øystein Sundelin
  • 2007 – Anita Øy
  • 2008 – Camilla Strandskog
  • 2009 – Ida Berg-Johnsen
  • 2010 – Ingvild Brox Kielland
  • 2011 – Mari O. Mamre
  • 2012 – Therese Warud
  • 2012 – Lars Andreas Madsen

[rediger] Referanser

  1. ^ Den Konservative Studenterforening. Universitetet i Oslo.
  2. ^ a b Ungdom datildags. Morgenbladet (9. november 2007).
  3. ^ Ville redde konservatismen. Klassekampen (10. november 2007).
  4. ^ Politikk som idékamp. NRK (12. november 2007).

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk