Hans Svelland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Svelland
Født28. nov. 1943Rediger på Wikidata (80 år)
Rennebu (Sør-Trøndelag)
BeskjeftigelseForretningsmann
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Oslos byrådsleder
5. februar 1986–1. mars 1989
EtterfølgerMichael Tetzschner
Oslos finansbyråd
5. februar 1986–1. januar 1988
EtterfølgerMichael Tetzschner

Hans Svelland (født 1943) er en norsk forretningsmann og tidligere politiker (H). Han var byrådsleder i Oslo fra 1986 til 1989.

Svelland tok artium ved latinlinjen ved Kristelig Gymnasium i 1963 og 1. avdeling jus ved Universitetet i Oslo i 1968; han var redaktør i studentavisen Universitas i 1967. Han var formann i Oslo Unge Høyre i 1965 og formann i Unge Høyre fra 1969 til 1971. Han var næringdrivende inntil han fra 1973 til 1975 var ansatt som økonomisjef i Høyre.[1]

Han ble valgt inn i Oslo bystyre i 1968, og var med i formannskapet fra 1973. I 1976 ble han kommunalråd, og i 1984 varaordfører i Oslo.[1] Svelland ble Oslos første byrådsleder, da denne parlamentariske ordningen ble innført 5. februar 1986.[2] Han gikk av som byrådsleder 1. mars 1989, og ble erstattet av Michael Tetzschner. Svelland begrunnet sin avgang med de trusler, terror-telefoner og terror-brev han hadde fått sommeren 1988.[3]

Etter tiden som byrådsleder har han vært selvstendig rådgiver.[1] På 1990-tallet var Svelland blant annet engasjert av reklameselskapet JCDecaux som lobbyist for å påvirke Oslo kommune til å inngå reklameavtaler.[4]

Han er sønn av hotelleier og emissær Ola Svelland fra Skånevik og Gunhild Flå fra Rennebu. Familien drev gjestgiveri og kafé på Tynset i en årrekke, så Hans vokste opp der. Han giftet seg i 1968 med Elinor Trygg; de har to døtre.[1][5]

I år 2000 mottok Svelland St. Hallvard-medaljen fra Oslo by.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Arntzen, Jon Gunnar (red.) (1994). Hvem er hvem?. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 538. 
  2. ^ «Samarbeide og handling vårt varemerke, sier byrådsleder Hans Svelland: Liker høy politisk temperatur». Aftenposten (aften utg.). 4. februar 1986. 
  3. ^ «Svelland trakk seg etter trusler». NTB. 20. februar 1989. 
  4. ^ «Eks-byrådsleder tilbyr kommunen gratis toaletter». Aftenposten (aften utg.). 19. mai 1998. 
  5. ^ Halvorsen, Helge og Kosbergløkk, Jenny (1985). Rennebuboka. Gård og ætt, bind II. Rennebu kommune. s. 270. 
  6. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]