August D. Michelsen
August Donatus «Gusten» Michelsen (født 4. mai 1904, død 4. juni 1983) var en norsk forretningmann, fotballspiller og politiker (Høyre). Han er mest kjent som ordfører i Bergen fra 1960 til 1963 og som administrerende direktør i Vadheim Elektrochemiske Fabrikker.
Michelsen spilte fotball for Brann, og var fast på laget en periode på 1920-tallet. Senere i livet ble han også formann i klubben.[1]
Under annen verdenskrig deltok Michelsen i motstandsaktiviteten, og utgav blant annet en illegal avis sammen med Gunnar Garbo. Michelsen ble arrestert av tyskerne, og var på vei til konsentrasjonsleir i Tyskland da fangeskipet DS «Westphalen» gikk ned. Michelsen overlevde senkingen sammen med kun fem andre norske fanger, og kom seg i sikkerhet i Sverige.[1]
Han var medlem av Bergen bystyre og formannskap fra 1939 til 1971, og ordfører fra 1960 1963.[2] Michelsen var vararepresentant på Stortinget fra 1937 til 1965,[3] og var også formann i Unge Høyres Landsforbund fra 1945 til 1947.
Michelsen var også kjent som en glødende støttespiller av Nordnæs Bataljon, og var formann for «gamlekarene». Han var også medlem av 17. mai-komiteen i Bergen fra 1939 til 1983, derav 14 år som formann.[2]
I 1975 ble Michelsen utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.[2]
[rediger] Videre lesning
- Michelsen, Bente og Rødland, Kjartan. August D. Michelsen : alt for Bergen! : om Brannpatrioten, Nordnæsgutten, politikeren og bergenseren. Bergen, 2009. ISBN 978-82-7129-214-0
[rediger] Referanser
| Forgjenger: Knut Tjønneland |
Ordfører i Bergen |
Etterfølger: Harry Hansen |
|
|||||
