Den europeiske unions råd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
European stars.svg
Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning
Institusjoner:
Traktater:
Rådets møter foregår som regel i Justus Lipsusbygningen i Brussel.

Rådet for Den europeiske union (noen ganger bare kalt Rådet, tidligere også kjent som Unionsrådet eller Ministerrådet) utgjør, sammen med Europaparlamentet, EUs lovgivende myndighet. Rådet består av 28 regjeringsministre, én fra hvert av EUs 28 medlemsland, men hvilken minister som representerer hvert land på et gitt møte avhenger av møtets dagsorden.

Ettersom ministrene ofte er svært opptatt med sine respektive innenriks-saker, blir mye av arbeidet før ministermøtene forberedt og klargjort av Coreper (Comité des représentants permanents).

Formannskapet spiller en viktig rolle i den daglige driften av institusjonen, og er den drivende kraften i den lovgivende prosessen. Formannskapet organiserer og leder alle møter og må være i stand til å komme frem til gode kompromisser mellom medlemslandene. Formannskapet rulleres hver 6. måned, og holdes ikke av en individuell person, men av et lands regjering. Fra 1. juli 2013 tok Litauen over formannskapet etter Irland.

Sammensetninger[rediger | rediger kilde]

Juridisk sett er Rådet én enkelt institusjon,[1] men i praksis er det delt inn i ulike sammensetninger eller konstellasjoner,[2] der hver konstellasjon arbeider med hvert sitt politikkområde, for eksempel jordbruk og fiskeri. Hver konstellasjon består av ministre med ansvar for det gitte politikkområdet, for eksempel jordbruks- og fiskeriministre.

De ulike konstellasjonene er:

  • Allmenne saker (General affairs, GAC)
  • Utenrikssaker (Foreign affairs , FAC)
  • Økonomi- og finanssaker (Economic and financial affairs, ECOFIN)
  • Jordbruk og fiskeri (Agriculture and fisheries, AGRIFISH)
  • Justis- og innenrikssaker (Justice and home affairs, JHA)
  • Sysselsetting, sosialpolitikk, helse- og forbrukersaker (Employment, social policy, health and consumer affairs, EPSCO)
  • Konkurranse (Competitiveness, COCOM)
  • Transport, telekommunikasjon og energi (Transport, telecommunications and energy, TTE)
  • Miljø (Environment, ENVI)
  • Utdanning, ungdom, kultur og sport (Education, youth, culture amd sport, EYC)

Av disse er det GAC, FAC, ECOFIN og AGRIFISH som møtes oftest, typisk en til to ganger hver måned. De andre ulike sammensetningene møtes typisk tre til fire ganger i året.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkel 13.1 i Maastricht-traktaten.
  2. ^ Artikkel 16.6 i Maastricht-traktaten.
  3. ^ Rådet for den europeiske union. europaveien.no (3. mai 2009).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]