Det europeiske kull- og stålfellesskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
European stars.svg
Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning
Institusjoner:
Traktater:
Det europeiske kull- og stålfellesskaps flagg fra 1986 til 2002
De land som grunnla EKSF

Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) eller Kull- og Stålunionen var ett av de tre fellesskap som inngikk i De europeiske fellesskap (EF), som var Den europeiske unions (EU) første søyle fra 1993 til 2009. EKSF regnes ofte for Unionens egentlige forløper.

Denne organisasjon fikk sitt opphav den 9. mai 1950 (nå kjent som Europadagen), da den franske utenriksminister Robert Schuman fremsatte et forslag – utarbeidet av statsmannen Jean Monnet – om å sette kull- og stålindustriene i Tyskland og Frankrike under en felles organisasjon, med sterke og uavhengige organer. Kull og stål var de viktigste innsatsfaktorer i den tids krigsindustri, og ved å skape en felles infrastruktur håpet man å gjøre krig mellom Frankrike og Tyskland ikke bare utenkelig, men også praktisk umulig. Et revolusjonerende trekk ved Schumann-planen var det institusjonelle rammeverket, som hadde klare trekk av overnasjonalitet, og som skulle bli en modell for de senere EF-organene.

På bakgrunn av Schumann-planen ble EKSF-traktaten i 1951 undertegnet av seks land: Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg.

EKSF-traktaten ble endelig terminert den 23. juli 2002. Således ble det som hadde vært EKSFs virkeområde gjort om til en del av Det europeiske fellesskap: ett av fellesskapene som samlet sett utgjorde den første av 3 av EUs søyler.