Forordning (Den europeiske union)
En forordning er en EU-rettsakt,[1] altså en en slags EU-lov. En forordning er, i motsetning til et direktiv direkte anvendelig i medlemsstatene. Det betyr at EU-forordninger gjelder i medlemslandene på lik linje med landets egne lover. EU-borgerne erverver rettigheter og pålegges plikter som følge av forordninger.
Rettslig effekt [rediger]
Forordninger i EU tilsvarer nasjonale lover i medlemslandene, i forslaget til «EUs grunnlov» ble det foreslått å kalle forordningene for lover. I Lisboatraktaten ble dette strøket, og betegnelsene forordning og direktiv ble beholdt.
Når en forordning trer i kraft står den over de nasjonale lover innen samme område.[2] Selv om forordningene gjelder direkte og uten unntak er det vanlig at medlemsstatene utarbeider egen lovgivning som regulerer konsekvenser som oppstår som følge av forordningenes ikrafttreden.
Fotnoter og referanser [rediger]
- ^ En rettsakt i EU er en beslutning eller et vedtak som er truffet med hjemmel i EUs grunnleggende traktater, ifølge Stortingsmelding 40 (1993–94)
- ^ Principen om EU-rättens företräde. EU-upplysningen. Besøkt 17. august 2010.
Eksterne lenker [rediger]
- Folketingets EU-oplysning: "Hvad er en forordning?"
- Artikel 288 i fördraget om Europeiska unionens funktionssätt EUR-Lex
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
