Den europeiske enhetsakt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den europeiske enhetsakt, også kalt Enhetsakten, ble signert i Luxembourg den 17. februar 1986, og i Haag den 28. februar 1986. Den trådte i kraft den 1. juli 1987 under Delors-kommisjon.
Enhetsakten var den første større revisjon av Roma-traktaten, og etablerte EUs indre marked og det europeiske politiske samarbeid.
I løpet av 1980-årene oppstod det en gryende misnøye internt i EU på grunn av begrensninger i frihandelen mellom medlemslandene. Både politiske ledere og næringslivsledere ønsket et mer harmonisert regelverk mellom landene.
En kommisjon ble nedsatt for å analysere hvorhvidt et felles europeisk marked var mulig, og hvordan det i så fall skulle gjennomføres. Kommisjonen la frem en rekke forslag, som ble til Den europeiske enhetsakten.
Traktatens målsetning var å fjerne de gjenværende handelsbarrierer mellom medlemslandene, harmonisere regelverket og øke konkurranseevnen til europeiske land. Den forandret prosedyrene til institusjonene i EF, som hadde vokst fra 6 til 12 medlemsland, ved å utvidede kvalifisert flertallsavstemning til nye områder. Traktaten fastsatte som en målsetning å opprette EFs indre marked i 1992.
Enhetsakten introduserte også formelt prinsippet om det europeiske politiske samarbeid, som var forgjengeren til EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.
[rediger] Kilder
- Enhetsakten, original dansk versjon
