Den europeiske enhetsakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det europeiske flagg Den europeiske unions traktater
Enhetsakten
Den europeiske enhetsakt
Utformet av
Undertegnet i
Depositarie
medlemslandene
Luxembourg, Luxembourg
Italias regejring
Offentliggjort i
Celexnummer
EFT L 169 1987
11986U
Juridisk bindende
Undertegnet
Ikrafttredelse
ja, med direkt effekt
17. og 28. februar 1986
1. september 1987
Merknader
Annen lovgivning
Endrer


Utgjør en del av

EØF-traktaten
Euratom-traktaten
EKSF-traktaten
primærretten
Status: Gjeldende europarett

Den europeiske enhetsakt, også kalt Enhetsakten, ble signert i Luxembourg den 17. februar 1986, og i Haag den 28. februar 1986. Den trådte i kraft den 1. juli 1987 under Delors-kommisjon.

Enhetsakten var den første større revisjon av Roma-traktaten, og etablerte EUs indre marked og det europeiske politiske samarbeid.

I løpet av 1980-årene oppstod det en gryende misnøye internt i EU på grunn av begrensninger i frihandelen mellom medlemslandene. Både politiske ledere og næringslivsledere ønsket et mer harmonisert regelverk mellom landene.

En kommisjon ble nedsatt for å analysere hvorvidt et felles europeisk marked var mulig, og hvordan det i så fall skulle gjennomføres. Kommisjonen la frem en rekke forslag, som ble til Den europeiske enhetsakten.

Traktatens målsetning var å fjerne de gjenværende handelsbarrierer mellom medlemslandene, harmonisere regelverket og øke konkurranseevnen til europeiske land. Den forandret prosedyrene til institusjonene i EF, som hadde vokst fra 6 til 12 medlemsland, ved å utvidede kvalifisert flertallsavstemning til nye områder. Traktaten fastsatte som en målsetning å opprette EFs indre marked i 1992.

Enhetsakten introduserte også formelt prinsippet om det europeiske politiske samarbeid, som var forgjengeren til EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Kilder[rediger | rediger kilde]