Den europeiske enhetsakt
 Den europeiske unions traktater |
|
| Enhetsakten | |
| Den europeiske enhetsakt | |
| Utformet av Undertegnet i Depositarie |
medlemslandene Luxembourg, Luxembourg Italias regejring |
| Offentliggjort i Celexnummer |
EFT L 169 198711986U |
| Juridisk bindende Undertegnet Ikrafttredelse |
ja, med direkt effekt17. og 28. februar 19861. september 1987 |
| Merknader | |
| Annen lovgivning Endrer Utgjør en del av |
EØF-traktaten Euratom-traktaten EKSF-traktaten primærretten |
| Status: Gjeldende europarett | |
Den europeiske enhetsakt, også kalt Enhetsakten, ble signert i Luxembourg den 17. februar 1986, og i Haag den 28. februar 1986. Den trådte i kraft den 1. juli 1987 under Delors-kommisjon.
Enhetsakten var den første større revisjon av Roma-traktaten, og etablerte EUs indre marked og det europeiske politiske samarbeid.
I løpet av 1980-årene oppstod det en gryende misnøye internt i EU på grunn av begrensninger i frihandelen mellom medlemslandene. Både politiske ledere og næringslivsledere ønsket et mer harmonisert regelverk mellom landene.
En kommisjon ble nedsatt for å analysere hvorvidt et felles europeisk marked var mulig, og hvordan det i så fall skulle gjennomføres. Kommisjonen la frem en rekke forslag, som ble til Den europeiske enhetsakten.
Traktatens målsetning var å fjerne de gjenværende handelsbarrierer mellom medlemslandene, harmonisere regelverket og øke konkurranseevnen til europeiske land. Den forandret prosedyrene til institusjonene i EF, som hadde vokst fra 6 til 12 medlemsland, ved å utvidede kvalifisert flertallsavstemning til nye områder. Traktaten fastsatte som en målsetning å opprette EFs indre marked i 1992.
Enhetsakten introduserte også formelt prinsippet om det europeiske politiske samarbeid, som var forgjengeren til EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Kilder [rediger]
- Enhetsakten, original dansk versjon
|
||||||||||||||||||||||||||
