Fønikia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fønikia var en semittisk sivilisasjon som i oldtida lå langs kysten av det som i dag er Syria og Libanon. De fønikiske handelsrutene gikk fra havnebyene Sidon, Byblos og Tyr og brakte varer og fønikisk kultur til Kypros, Kreta, Kartago og andre steder ved Middelhavet.

Det fønikiske alfabetet og det tidlige hebraiske alfabetet var hovedgreinene i det kanaanesiske alfabet, som igjen var én av fire hovedgreiner av det nordsemittiske alfabetet som utviklet seg i middelhavsområdet omkring år 1000 f.Kr.
N=Nummer- eller tallverdi, P=Fønikiske skrifttegn, H=Hebraiske skrifttegn

En fønikisk mynt

Fønikia var en sivilisasjon i antikken i et område nord i det gamle Kanaan, et kystområde i deler av det som i dag er Libanon og Syria, mellom Libanonfjellene og Middelhavet. Fønikia var en maritim handelskultur som spredte seg rundt om i Middelhavet i det første årtusenet før Kristi fødsel. Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kananere, mens navnet Fønikia er dannet av det greske føniki - Φοινίκη (= det røde folk) etter ordet foinos som betyr «rød», ettersom de kostbare fargestoffene purpur og karmosinrød ble produsert der. Det greske ordet for purpur er phoinix og gav opphav både til navnet på fugl Føniks og landet Fønikia. ^[1]

Fønikerne, mest sannsynlig et semittisk folk, snakket det fønikiske språk, av romerne kalt punisk, siden det latinske ordet for «lilla» var puniceus. I tillegg til de mange inskripsjonene, skrev fønikerne mange bøker som siden har gått tapt. De puniske koloniene i Nord-Afrika ble en kilde til kunnskap om fønikerne. Augustin kunne et snev punisk, og brukte det av og til for å forklare hebraiske ord. Navnet til hans mor, Monica, er sagt å være av punisk opprinnelse. Fønikerne var også de første som begynte å bruke vårt alfabetiske system ^[2], de fant ut at det var lettest å danne ord av lydtegn ved å sette disse sammen. Deres alfabet ble videreutviklet til det greske, latinske og kyrilliske alfabet.

Fønikerne grunnla byen Karthago (Qart Hadasht = Nybyen) som utviklet seg til en stormakt i Middelhavet, og derfor ble lagt i grus av romerne.

[rediger] Språk og litteratur

• Se hovedartikler: Fønikisk språk, Fønikisk alfabet, og Alfabet

Fønikerne har fått æren for å spredt det fønikiske alfabet rundt hele Middelhavet. Det var en variant av det semittiske alfabet fra området rundt Kanaan utviklet århundrer tidligere i området Sinai eller i det sentrale Egypt. Fønikiske handelsmenn spredte dette skriftsystemet langs handelsrutene i Egeerhavet, til kysten av Anatolia (Lilleasia), den minoriske sivilisasjon på Kreta, det mykenske Hellas, og over hele Middelhavet.

Dette alfabetet har blitt gitt betegnelsen et abjad eller et skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant. Et kileformet abjad hadde sin opprinnelse nord i Ugarit, en kanaanitisk by i nordlige Syria på 1300-tallet f.Kr. Deres språk, fønikisk, er klassifisert som en kanaanitisk undergruppe av nordvestlig semittisk. Det ble senere en forløper i Nord-Afrika til punisk.

De tidligste kjente inskripsjoner på fønikisk kommer fra Byblos og dateres til rundt 1000 f.Kr. Fønikiske inskripsjoner er funnet i Libanon, Syria, Israel, Kypros og på andre steder så sent som i de første århundrene av den kristne tidsalder. I fønikiske kolonier rundt den vestlige delen av Middelhavet utviklet fønikisk seg til språket punisk på begynnelsen av 800-tallet f.Kr. Punisk-fønikisk ble fortsatt talt på 400-tallet e.Kr. Eksempelvis vokste teologen og forfatteren Augustin av Hippo opp i Nord-Afrika og var kjent med dette språket.

[rediger] Fønikernes genetikk

• Se hovedartikkel: Genetikk i den antikke verden

I 2004 identifiserte to genetikere (arvelighetsforskere) og ledende forskere fra National Geographics Genografiske prosjekt, dr. Pierre Zalloua og dr. Spencer Wells, haplogruppen til fønikerne som haplogruppe «J2» med veger åpne for framtidig forskning ^[3]. Dr. Wells kommenterte denne forskningen ved å slå fast at «fønikerne var kanaanitter — og stamfedre til dagens libanesere» ^[4]. Den mannlige befolkningen i Tunisia og Malta ble også omfattet av denne forskningen, og viste seg å dele en stor andel genetiske likheter med de libanesiske fønikere. For Maltas vedkommende delte rundt en tredjedel av befolkningen DNA med antikkens fønikere.

[rediger] Referanser

Commons: Kategori:Phoenicia – bilder, video eller lyd

Denne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.